private høgskoler

Føler seg lurt i kjølvannet av ny lov om statsstøtte

To høgskoler trodde de greit skulle få unntak fra ny lov, med nye kriterier for statsstøtte. Men svaret var nei.

Høyskolen for dansekunst har et samarbeidsprosjekt Høgskolen i Østfold der lærerstudent og dansekunststudent sammen skal utvikle et prosjekt som senere skal turnere i Den Kulturelle skolesekken i Østfold, mens lærerstudentene er i sin praksis på barneskoletrinnet. Prosjektet er del av et stort tverrfaglig forskningsprosjekt kalt pARTiciPED, støttet av Forskningsrådet og eid av Høgskolen i Østfold, der Høyskolen for dansekunst er en viktig part.
Høyskolen for dansekunst har et samarbeidsprosjekt Høgskolen i Østfold der lærerstudent og dansekunststudent sammen skal utvikle et prosjekt som senere skal turnere i Den Kulturelle skolesekken i Østfold, mens lærerstudentene er i sin praksis på barneskoletrinnet. Prosjektet er del av et stort tverrfaglig forskningsprosjekt kalt pARTiciPED, støttet av Forskningsrådet og eid av Høgskolen i Østfold, der Høyskolen for dansekunst er en viktig part.
Publisert Oppdatert

Høyskolen for dansekunst er en av de private høgskolene som i dag har statsstøtte, men som risikerer å miste den fra 1. januar 2025, grunnet en ny lov som trådte i kraft 1. januar 2020.

Fakta

Ny lov om statstilskudd og private høgskoler

  • 1. januar 2020 trådte en ny lov om private høgskoler i kraft.
  • Den innebærer at høgskoler som ikke er akkrediterte av Nokut som høgskoler etter 1. januar 2025, og i dag mottar statsstøtte, vil miste denne støtten.
  • Det ble åpnet for unntak i loven, der det presiseres at dette gjelder for utdanninger som fyller et særlig samfunnsnyttig behov
  • Det er seks private høgskoler som i dag mottar statsstøtte, men som ikke er akkrediterte som høgskoler, bare har akkrediterte studietilbud.
  • Det finnes ytterligere ni høgskoler med akkrediterte studietilbud som ikke mottar statsstøtte.
  • To høgskoler som ikke er akkreditert som institusjon, men som fortsatt mottar statsstøtte har søkt om unntak fra loven. det er Barrat Due og Høyskolen for dansekunst. Begge har fått avslag.
  • To høgskoler med akkrediterte studietilbud som ikke per i dag mottar statsstøtte har også søkt om unntak. det er Limpi og Nordland kunst- og filmhøgskole. Begge disse har også fått avslag.
  • Alle avslagene framkommer av forslag til statsbudsjett for 2022.

Den nye loven innebærer at en privat høgskole må være akkreditert av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som institusjon for å statsstøtte, det holder ikke at høgskolen har studietilbud som er akkreditert. Høyskolen for dansekunst har studietilbud som er akkreditert av Nokut, men hele institusjonen har ikke denne statusen.

Det ble åpnet for unntak i loven, der det presiseres at dette gjelder for utdanninger som fyller et særlig samfunnsnyttig behov.

— Må se samfunnsnytten

Camilla Myhre er rektor og førsteamanuensis ved Høyskolen for dansekunst.

— Vi jobber for tiden aktivt med politikerne for å få gehør for den samfunnsnytten de små private høgskolene kan ha, også selv om de ikke handler om helsefag, ingeniørfag og lignende tradisjonelle fag, sier Myhre til Khrono.

Hun forteller at da unntaket ble lagt inn i loven var det hennes inntrykk at det var mye påtrykk fra alle hold, om behov for at det skal være mangfold i sektoren.

— Vi mener at for å ha et mangfold i høyere utdanning trengs både små og store, og for å få nyskapning i sektoren, på utsiden av de store etablerte institusjonene, trengs insentiver som gjør at det er mulig å starte i det små, understreker Myhre.

Hun legger til:

— Alt annet vil være udemokratisk og det vil stoppe gode, nytenkende kompetansemiljøer fra å tilby utdanning.

Fikk nærmest løfter om unntak

Myhre forteller at det var med en slik begrunnelse det ble opprettet mulighet for at gode, kvalitetsdrevne tilbud skulle kunne søke om unntak fra den nye loven.

— Selv om unntaket skulle praktiseres snevert, fikk vi høre fra Kunnskapsdepartementet at dette unntaket ville kunne gjelde «sånne som oss», nevner Myhre i tillegg.

En annen høgskole som nå står på vent med tanke på unntak er Barratt Due musikkinstitutt. De får i forslag til statsbudsjett for 2022 ikke direkte avslag, men deres sak er satt på vent.

— Loven ble jo vedtatt og ble gjeldende fra 1. januar 2020, og vi fikk beskjed om at vi kunne søke unntaket sammen med budsjettsøknaden med frist 1. november i fjor, forteller Myhre og legger til:

— Det er slik at Kunnskapsdepartementet ikke har utviklet retningslinjer for søknad eller kriterier for dette unntaket, til tross for at flere med oss har etterlyst dette.

Myhre trekker fram at den forrige regjeringen presiserte hva de mener med særlig samfunnsmessige behov i sitt høringsnotat i forbindelse med behandlingen av lovforslaget:

«Dette kan for eksempel være et fremtidig kompetansebehov eller faglig eller pedagogisk alternativ eller at virksomheten har en spesiell samfunnsmessig betydning, for eksempel for kulturlivet eller på annen måte.» I samme høringsnotat står det at dette kan gjelde «..institusjoner med en tilpasset profil, hvor strategien eller rammebetingelsene forutsetter en liten mengde studenter innenfor ett spesialisert og spisset fagområde. For slike virksomheter mener departementet at et krav til institusjonsakkreditering kan være uhensiktsmessig.»

Både Høyskolen for dansekunst og Barratt Due musikkinstitutt søkte om unntak fra loven, og sakene er behandlet i forslag til statsbudsjett (se side 203). Ingen av dem fikk altså søknaden innvilget.

Rektor ved Høyskolen for dansekunst, Camilla Myhre.
Rektor ved Høyskolen for dansekunst, Camilla Myhre.

— Bruker bare argument om store enheter

Myhre reagerer på måten avslaget er formulert på.

— Her trekker de bare fram argumentene om at man ønsker færre og sterkere enheter. Samfunnsnytten er ikke kommentert, og det er jo nettopp den begge disse høgskolene har argumentert med for å få videre støtte og unntak fra loven.

— Jeg mener det er meget spesielt. Hvorfor legge inn et unntak, hvis det ikke skal vurderes? Hva mener de egentlig med samfunnsnytte? Akkurat nå er det behov for helsearbeidere og så videre, men unntaket kan ikke gis så snevert, det er jo snakk om et permanent unntak, ikke fra år til år, sier Myhre.

Hun legger til at fra Kunnskapsdepartementet får høgskolene høre at en beslutning om unntak eller ikke, ikke er deres avgjørelse, men en politisk prosess.

— Samtidig har de ikke laget en plan for hvordan denne prosessen skal skje. Vi har nå tatt kontakt med den nye kunnskapsministeren Ola Borten Moe og bedt om et møte om dette, forteller Myhre.

— Veldig gode faglige og kunstneriske resultater

Både Høyskolen for dansekunst og Barrat Due er 2 av de 6 som kan miste statsstøtten 1. januar 2025.

— Vi er begge solide institusjoner som kan vise til veldig gode faglige og kunstneriske resultater. Studiebarometeret til Nokut viste eksempelvis at Høyskolen for dansekunst hadde de mest fornøyde studentene i hele landet.

Fakta

Akkrediterte studietilbud med og uten statsstøtte

Følgende seks private høgskoler som har akkrediterte studietilbud, men ikke institusjonsakkreditering, får enda statstilskudd:

  • Barratt Due musikkinstitutt – Høyskoleavdelingen og Unge talenter
  • Bergen arkitekthøgskole
  • Høyskolen for dansekunst
  • Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling
  • Høyskolen for ledelse og teologi
  • Steinerhøyskolen

Følgende akkrediterte studietilbud mottar ikke statstilskudd:

  • Atlantis medisinske høgskole
  • Oslo Nye Høyskole
  • Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI)
  • Nordland kunst- og filmhøgskole
  • Noroff
  • Norsk barnebokinstitutt
  • Norsk Gestaltinstitutt
  • NSKI høyskole
  • Skrivekunstakademiet

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Myhre trekker også fram at Nokut skriver i sin akkreditering av utdanningen at: Studiet bachelor i dansekunst og koreografi er «et spennende studium innenfor et spesialisert felt i dansekunsten, som ikke finnes tilsvarende i Norden. Vi vurderer at det er god bruk for en slik kunstutdanning, som ikke minst har sin styrke i en ny måte å tenke koreografi og dansekunst på, hvor det prosessuelle og det relasjonelle har en stor plass».

— Departementet synes visst ikke det haster med å ta i bruk det nye unntaket i loven, «siden loven er så ny». Men for oss haster det. Vi skal om få måneder gjennomføre opptak av nye studenter for studieårene 2022-2025, understreker Myhre.

— Stor er nødvendigvis ikke lik kvalitet

Myhre er tydelig på at de ikke ønsker å slå seg sammen med en stor kommersiell aktør som for eksempel Høyskolen Kristiania.

— Vi vil heller ikke utvide med egne studier kun for å tilfredsstille Kunnskapsdepartementets ønske om «store robuste institusjoner» som har vært et mantra i 8 år, sier Myhre og legger til:

— Vi ønsker å vokse sakte og ut fra faglige begrunnelser og behov i egen sektor, ikke ut fra en idé om at stor er lik kvalitet. Vi kommer derfor til å fortsette å jobbe for unntaket og har nylig sendt inn ny søknad for 2023.

Berøres ikke av lovendringen

Oslo Nye Høyskole (ONH) — tidligere Bjørknes høyskole — har i dag studietilbud som er akkreditert av Nokut, men mottar ikke støtte fra staten. Cia Dunstrøm er rektor på ONH.

— Hva tenker Oslo Nye Høyskole om den nye loven og virkningen av denne?

— At statsstøtte fremover skal forbeholdes akkrediterte utdanningsinstitusjoner påvirker ikke Oslo Nye Høyskole direkte siden vi ikke mottar statsstøtte i dag. Det vil imidlertid påvirke sektoren at små institusjoner kan komme til å forsvinne, skriver Dunstrøm i en e-post til Khrono.

— Hva tenker Oslo Nye Høyskole om sin framtid? Og vil dere eventuelt søke om unntak?

— Lovendringen endrer ikke høyskolens planer for fremtiden, og siden vi ikke får støtte i dag er det ikke være aktuelt for oss å søke om unntak.

— Har dere planer om å søke å fusjonere med andre?

— Vi har ikke planer om å fusjonere med andre utdanningsinstitusjoner, svarer Dunstrøm.

Departementet: — Åpningen for unntak er snever

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet mange om avslagene som ligger i forslag til statsbudsjett og om den nye regjeringen vil opprettholde avslagene.

Kunnskapsdepartementet opplyser til dette: Høyskolen for dansekunst er nå i en overgangsordning hvor de vil motta statstilskudd ut 2024. Regjeringen opprettholdt nå avslaget, og gikk ikke inn for å gi unntak fra kravet om institusjonsakkreditering. Regjeringens forslag til statsbudsjett er nå lagt frem for Stortinget.

Departementet opplyser videre at det stemmer at det kan gjøres unntak dersom særlig samfunnsmessige behov tilsier det, og departementet har vurdert om det skal gjøres unntak i saken. Forarbeidene til loven er tydelige på at åpningen for unntak er snever, og departementet har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for unntak nå.

Endringslogg 11.11.2021, kl 12.35: Oppdatert med kommentar fra Kunnskapsdepartementet.

Powered by Labrador CMS