Leder nytt Erasmus-prosjekt for flyktninger og akademisk frihet

I løpet av det siste året har et stort antall flyktninger kommet til Europa. Mange av dem har høyere utdanning. Europeiske universiteter har satt i gang en rekke tiltak for å ta imot flyktningene på en god måte. Her hjemme har vi tatt initiativet til Akademisk dugnad som har utviklet seg til et godt samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) samt andre høyere utdanningsinstitusjoner og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Samtidig ser vi at nettverket Scholars at Risk har hatt sterk økning i antall henvendelser fra truede forskere, særlig fra Syria, Irak og Tyrkia. Antallet som ber om hjelp, er mer enn doblet fra i fjor. Forskere og studenter er kjent for å stille vanskelige spørsmål. I konflikter blir ofte forskere og studenter angrepet i en tidlig fase. Det kan være alt fra sensur til kidnapping og dødstrusler.

De neste tre årene skal UiO lede et strategisk partnerskapsprosjekt støttet av Erasmus+. I dette prosjektet - Academic Refugee – skal vi bruke erfaringene og engasjementet fra vårt arbeid med Scholars at Risk og Akademisk dugnad til å videreutvikle arbeidet med mottak av flyktninger og truede forskere ved universiteter i Europa. De andre partnerne i prosjektet er Scholars at Risk og Network of Universites from the capitals of Europe (UNICA) samt Universitetet i Ljubljana. European Association for International Education (EAIE) og Europan University Association skal bidra til nettverks- og informasjonsarbeidet i prosjektet.

Med den aktuelle situasjonen i Tyrkia og Midt-Østen ser vi hvor relevant det er å knytte sammen arbeidet for flyktninger og truede forskere med det langsiktige arbeidet for å fremme akademisk frihet. Å knytte disse arbeidsområdene sammen er hovedideen i prosjektet. Det er fortsatt stort behov for opplæring og erfaringsdeling om hvordan flyktninger og truede forskere kan hjelpes. Samtidig ser vi at det er behov for å lære mer om hva akademisk frihet betyr, hvilke dilemmaer som kan oppstå, hvordan akademisk frihet trues, hvor utbredt slike trusler er og hvordan en kan jobbe for å styrke den akademiske friheten og beskytte studenter og forskere.

Det vi konkret skal gjøre i prosjektet, er å utvikle veilednings- og opplæringsmateriale og ta dette i bruk i Europa og på internett. Det første året vil vi utvikle en intensiv opplæringmodul om akademisk frihet og et kurs (staff training week) om mottak av flyktninger. Kursene vil gjennomføres i Oslo våren 2017, med eksperter og deltakere fra Europa og andre deler av verden. Vi håper at forskerne som er i Europa gjennom Scholars at Risk, kan bidra med viktige erfaringer og kompetanse i arbeidet med mottak av flyktninger.

Det andre året av prosjektet vil vi utvikle et nettkurs (MOOC) om akademisk frihet og universitetsverdier. I tillegg til at dette vil være nyttig i arbeidet med truede forskere, vil det også kunne brukes av studenter, PhD-kandidater, universitetsansatte og myndigheter. Professor Terence Karran fra University of Lincoln har gjennomført en stor spørreundersøkelse om kunnskap og holdninger til akademisk frihet blant universitetsansatte i Europa i 2015. Foreløpige resultater presentert i Oslo i november 2015 viste at de fleste ønsket mer kunnskap om akademisk frihet og at mange opplevde at universitetet deres ikke hadde gitt god nok innføring i dette temaet. Gjennom bruk av internett håper vi å nå ut langt utenfor Europa med denne opplæringen.

Det siste året vil vi jobbe videre med spørsmål omkring grunnleggende universitetsverdier. Arbeidet vil munne ut i en elektronisk håndbok med forklaringer, dilemmaer og gode eksempler på hvordan europeiske universiteter jobber med å leve opp til verdiene. Høsten 2015 arrangerte UiO et seminar om universitetsverdier i internasjonalt samarbeid. Gøril Mellem fra UiO deltar i en arbeidsgruppe nedsatt av Scholars at Risk som ser på hvordan universiteter kan jobbe med verdier i sine internasjonaliseringsstrategier. Det internasjonale arbeidet om universitetsverdier tar utgangspunkt i UNESCOs «Recommendation concerning the Status of Higher-Education Teaching Personnel» fra 1997.

UiO har lenge samarbeidet med Scholars at Risk, UNICA, andre norske utdanningsinstitusjoner og SAIH om akademisk frihet og ytringsfrihet. Med de nye prosjektmidlene håper jeg at vi kan gi et løft til dette samarbeidet og styrke både kunnskap om og respekt for de frihetene som er selve kjernen i et velfungerende demokrati. Som jeg skriver i Aftenposten: Samfunnet næres av den akademiske friheten og må derfor slå ring om den.

(Innlegget er først publisert på rektor på UiO, Ole Petter Ottersens blogg.)