Kutt i flyreiser kan være med å stimulere til kulturendring i universitetssektoren generelt, og gjøre det lettere for andre å ta lignende valg, skriver innleggsforfatter. Foto: Tove Lie

Det hviler et spesielt ansvar på universitetene

Klima. Det kan være nødvendig å innføre et tak på omfang av reisevirksomhet per år ved hver avdeling eller gruppe på universitetet, skriver Olav Soldal i Liberale studenter.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det hviler et etisk ansvar på norske universiteter, som i et globalt perspektiv er svært ressurssterke og autonome, med ledende kunnskap og forskning på miljø- og klimaløsninger. Universiteter er dessuten dannelsesinstitusjoner som skal bidra til å oppdra de neste generasjonene til å leve bærekraftige liv. Da er det helt essensielt at universitetene går foran som et godt eksempel.

Universitets- og høgskolesektorens flyvirksomhet må med i klimaregnskapet.

Olav Soldal

Det haster å handle for å redusere de skadelige effektene av et klima i rask endring. Liberale Studenter mener derfor at universitetene må bli klimanøytrale allerede innen 2025. Alle universiteter burde innføre planer for å komme dit. UiB skal vedta en klimaplan. UiO inviterer til klimadugnad.

Det er vel og bra, men en av de viktigste kildene til klimagassutslipp i universitets- og høgskolesektoren, nemlig egen reiseaktivitet, regnes ikke alltid med. Flyreiser innenlands og utenlands har faktisk det største fotavtrykket av alle.

Problemstillingen kan løses på flere måter. Det mest effektive virkemiddelet er kanskje å innføre en begrensning på hvor mye man kan fly per semester, gjennom en flykvote eller -skatt.

Universitetet i Bergen diskuterer nå en prøveordning med flyskatt for sine ansatte. Det innebærer at for hver flyreise en ansatt tar, blir enheten hun eller han jobber ved ilagt en avgift. Systemet går ut på at det legges en avgift på CO2-utslipp fra alle flyreiser som de ansatte foretar.

Skatten differensieres basert på hvor lang flyreisen er. Det som betales inn, avsettes i et eget klimafond sentralt ved institusjonen. Pengene i fondet skal gå til klimatiltak, for eksempel utbygging av solceller og innkjøp av videokonferanseutstyr.

Det kan deretter være nødvendig å innføre et tak på omfang av reisevirksomhet per år ved hver avdeling eller gruppe på universitetet. Dette taket bør bestemmes selv ved hver institusjon avhengig av hvordan de ønsker å nå målet om klimanøytralitet. Dette kan også skje gjennom kjøp av klimakvoter.

Når universitetene går foran og prøver ut nye virkemidler på klimafronten kan det både sette et eksempel for andre sektorer og være med å drive frem nye grønne løsninger, gjennom offentlig sektors kjøpekraft.

Kutt i flyreiser kan være med å stimulere til kulturendring i universitetssektoren generelt, og gjøre det lettere for andre å ta lignende valg. Vi mener derfor at andre universiteter og høyskoler bør la seg inspirere av UiBs initiativ.

Til syvende og sist: universitets- og høgskolesektorens flyvirksomhet må med i klimaregnskapet!

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS