tilstandsrapport
Flere studerer og størst økning hos de private
Flere valgte studier i koronaåret 2020, og den største økningen kom ved private høgskoler, viser den årlige rapporten over tilstanden i høyere utdanning.
Publisert
Oppdatert
Rekordmange studenter, større andel som fullfører på normert tid, mindre stryk og lavere midlertidighet blant de ansatte.
Dette er funn fra koronaåret 2020 som Kunnskapsdepartementet trekker fram fra den årlige rapporten om tilstanden i høyere utdanning. Det er Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) som har laget rapporten på oppdrag fra departementet.
Rapporten legges fram på et nettmøte torsdag kl 10, der blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, NSO-leder Andreas Trohjell og styreleder i universitets- og høgskolerådet, Anne Husebekk, deltar.
Les også:
Kristiania øker mest
I 2020 økte antall studenter ved statlige og private universiteter og høgskoler med 12.000 fra året før og endte på 273.000, viser rapporten. Fortsatt har statlige institusjoner en markedsandel på 82 prosent, men de private institusjonene øker mest. I 2020 var veksten i antall studenter ved private høgskoler på 14 prosent, mens ved de statlige var veksten 2,5 prosent. Også i tall vokste de private mest med 5966 flere studenter i 2020, mot den statlige veksten på 5798 flere studenter ifjor.
Høgskolen Kristiania økte absolutt mest av alle, både private og statlige. I 2020 hadde Kristiania 13.299 studenter, noe som var 3751 flere studenter enn året før, tilsvarende en vekst på 40 prosent.
Til sammenligning hadde OsloMet en økning i studenttall på 2 prosent og Universitetet i Oslo en nedgang på 1,6 prosent, ifølge rapporten.
Henrik Asheim viser til pandemien når han skal forklare økningen i antall studenter.
— Flere enn før har valgt å studere nå som mange andre planer er satt på vent på grunn av korona. Dette er en krevende tid å være student, særlig for de aller ferskeste, men jeg er glad for at så mange har benyttet tiden til å lære noe nytt, sier Asheim i følge pressemelding fra departementet.
Få på nett og ved desentrale studier
Hvert år har Tilstandsrapporten et temakapittel. Årets rapport har et temakapittel om livslang læring og digitalisering.
Det blir lagt fram en rekke tall som omhandler utviklingen i studentenes alder, samt deltakelse på kortere og lengre studier.
Videreutdanninger har stått for 5,5 prosent av all studiepoengproduksjon siste ti år. Samtidig har det vært en tydelig nedgang i årlig studiepoengproduksjonen fra videreutdanning i perioden, heter det i rapporten
Diku trekker fram at nedgangen først og fremst har kommet innenfor helse-, sosial- og idrettsfag, samt administrasjon og økonomiske fag, som er de to fagområdene som er størst på videreutdanning.
Andre tall viser at desentraliserte og nettbaserte utdanningstilbud stod for henholdsvis 1,5 og 2,4 prosent av all studiepoengproduksjon i 2020.
— Bruken av desentraliserte studietilbud har falt, mens nettbaserte studietilbud har økt med over 100 prosent siste tiår, heter det i rapporten.
Drøyt halvparten fullfører på tiden
Henrik Asheim trekker fram at andelen studenter som fullfører på normert tid øker. 51,7 prosent av bachelorstudentene fullførte på normert tid i 2020, noe som er en oppgang på 1,9 prosentpoeng sammenlignet med 2019.
— Det er bra at vi har bikket halvparten, men jeg skulle gjerne sett at tallene var enda bedre. Jeg har store forventninger til at de tiltakene vi nå gjør for å bedre kvaliteten på utdanningene og sikre bedre arbeidslivsrelevans kan føre til at enda flere fullfører studiene sine på normert tid i årene fremover, sier Asheim.
Av de som begynte på en bachelor i 2016, hadde 62,4 prosent fullført utdanningen etter fire år, viser rapporten.
Mindre stryk
Studentene tok også flere studiepoeng enn noen gang i koronaåret 2020 gjennomsnitt avla studentene 47,2 studiepoeng. Det er en økning på 1,1 poeng sammenlignet med året før.
Økningen henger sammen med lavere strykprosent. I 2019 var det 7,2 prosent som strøk, mot 5,8 prosent i 2020.
Flere på korte utdanninger
Regjeringen har varslet at den skal legge fram en ny strategi for desentrale og fleksible utdanninger før sommeren.
Tallene i Tilstandsrapporten viser at det var flere studenter på denne typen studietilbud i 2020 enn året før. Inkludert de eksternfinansierte var det rett over 26.000 studenter på disse tilbudene, 4400 flere enn året før.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Et av regjeringens store prosjekter er å gjøre utdanning tilgjengelig for enda flere. Derfor har vi brukt ganske mye penger på å opprette flere studieplasser på fleksible og desentraliserte studietilbud. At så mange har benyttet seg av tilbudet er et gode for både de som tar mer utdanning og for samfunnet som får tilgang på oppdatert kompetanse, sier Asheim.
«Fortsatt en jobb å gjøre»
Ifølge Tilstandsrapporten er 11,8 prosent av årsverkene ved universiteter og høgskoler midlertidige, sammenlignet med 13,7 prosent i 2019 og 14,9 prosent i 2018.
Kunnskapsdepartementet påpeker som særlig positivt at midlertidigheten har gått ned i undervisnings- og forskerstillinger. Der var 13,2 prosent av årsverkene midlertisige i 2020, sammenlignet med 16,8 prosent to år tidligere.
— Det er veldig bra at dette går i riktig retning. Universitetene og høyskolene har allikevel fortsatt en jobb å gjøre i årene fremover, og det har jeg vært tydelig på. Jeg er opptatt av at universiteter og høyskoler ikke skal bruke midlertidige stillinger unødvendig, sier Asheim.
