norge på langs
Flere studenter jublet for plass på prestisjetungt eliteprogram. Guro takket nei
Guro Sandvin Groven (20) vil heller gå en lang tur enn å begynne på honours-programmet ved Universitetet i Oslo.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det behøver ikke å gi mening for andre studenter. Det viktigste er at det gir mening for meg.
For snaut to uker siden fikk Guro Sandvin Groven beskjed om at hun hadde fått plass på det nye honoursprogrammet i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Som Khrono tidligere har omtalt, debuterte det nye tilbudet med det fjerde høyeste poengkravet ved UiO: 63,6 på ordinær kvote og 60 poeng på førstegangskvota.
Én av 20 som fikk tilbud
Det nye honours-programmet fikk fort et elitestempel da det ble opprettet i 2019, og blir av flere innenfor akademia omtalt som prestisjestudium.
Programmet i samfunnskunnskap er det tredje i rekken som blir opprettet ved UiO, og Guro Sandvin Groven er en av 20 som fikk tilbud om å starte på det første semesteret nå i høst.
Men hun takket nei. Hvorfor? Fordi hun skal gå Norge på langs på ski. Alene.
— Det er det jeg har mest lyst til nå, enkelt og greit. Jeg tenker at jeg viser mer respekt for utdanningsinstitusjonen og medstudenter ved å utsette studiene til jeg er motivert til å gi det hundre prosent, sier Groven på telefon til Khrono.
Det var Laagendalsposten som omtalte historien om Groven først.
— Studiene forsvinner ikke
Det siste året har Guro Sandvin Groven vært elev ved friluftslivlinjen ved Lofoten Folkehøgskole, og det er erfaringene hun har opparbeidet seg her, som etter hvert skal føre henne fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord – på ski.
Ekspedisjonen starter etter planen i januar 2022, og før den tid er det mye som skal planlegges og organiseres.
Å studere samtidig, har egentlig aldri vært aktuelt, forteller 20-åringen.
— Nei, det har aldri vært et alternativ. Jeg har lenge drømt om å gå Norge på langs, men jeg skal innrømme at det å starte på studiene har virket som et mer forutsigbart valg. Men nå var det enten eller. Derfor var det da jeg først takket nei til studiene at ekspedisjonsplanene ble et faktum, forteller Groven.
— Jeg er selvsagt kjempetakknemlig for å ha kommet inn på honours-programmet, men hadde jeg takket ja til det, ville det samtidig betydd at jeg ikke ville fått oppfylt ekspedisjonsdrømmen. Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg skal begynne å studere, men akkurat i år kommer ekspedisjonen i første rekke. Det er sikkert mange som synes det er et rart valg. Men det betyr ikke så mye. Studiene forsvinner ikke. De er der til neste år også, poengterer Groven videre.
— Man forandrer seg hele tiden
Hun er vokst opp på Kongsberg, med både foreldre og søsken som alle har en fot innenfor akademia, og innrømmer at det å ta en høyere utdanning også appellerer til henne.
— Det er naturlig for meg å tenke at også jeg skal gå i den retningen en gang. men det blir ikke i år, humrer Groven, og fortsetter:
— Man forandrer seg hele tiden. Det man hadde lyst til å gjøre for et år siden, frister kanskje ikke like mye nå. Og det man har lyst til å gjøre nå, frister kanskje ikke like mye om et år. Kanskje åpner det seg nye muligheter underveis. Jeg blir overhodet ikke utrygg av å gi fra meg muligheten til å bli student akkurat nå.
Etter planen skal ekspedisjonen til Groven vare i noen og hundre dager. Hun skal for det meste gå alene, og for det meste overnatte i telt. Håpet er at det skal være nok snø til å gå på ski helt fra Lindesnes, men hvis ikke det er det, tar hun bena fatt.
— Ruten legger jeg opp etter beste evne selv. Planen er at jeg skal en liten tur innom Sverige og kanskje Kebnekaise, som er Sveriges høyeste fjell, forteller Groven engasjert.
— Over hundre dager på ski høres ikke akkurat lett ut, frykter du at du kan komme til å bryte?
— Nei! Jeg gir meg aldri uansett. Det å gi seg er ikke noe alternativ, fastslår Groven bestemt.
— Kan åpne nye dører
Honours-tilbudet i samfunnskunnskap må altså klare seg uten Guro Sandvin Groven det kommende semesteret.
Groven vil ikke direkte oppfordre andre unge til å droppe eller utsette studiene til fordel for «bare å gjøre det man har lyst til», men hun håper at avgjørelsen hennes kanskje kan få andre unge til å reflektere litt mer over valgene man tar på veien mellom den videregående og høyere utdanningen.
— Slik jeg ser det, taper man ikke noe på å gjøre noe annet et år eller to. Tvert om kan det åpne nye dører, kommer det fra Groven.