Flere akademikere utforsker nytt sosialt medium

Det har skjedd store endringer på plattformen X, tidligere Twitter, det siste året. Betaling for å være synlig, og for å få et såkalt verifiseringsmerke. Og mange, mange uttalelser fra Elon Musk. Khrono har tidligere skrevet om at akademikere flykter fra plattformen. 

I den første flukten fra X, pekte Mastodon seg ut som et sted der mange registrerte seg. Blant annet Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. Den siste tiden har mange forskere forsvunnet inn på en annen plattform: Bluesky. 

Khrono skrev i august om en undersøkelse gjort av magasinet Nature. Med et utvalg på nesten 9200 forskere, svarte i underkant av sju prosent at de har sluttet å bruke X/Twitter. Av disse har 46 prosent åpnet en konto på en annen plattform, der 6 prosent oppgir at de har gått over på Bluesky. Tilsvarende tall for Mastodon var på tidspunktet 46,9 prosent.

Lars Emil Fagernes Johannessen har både prøvd seg på Mastodon og Bluesky. Han er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsforskning ved OsloMet.

— Jeg registrerte meg på Bluesky fordi jeg oppfatter Twitter som en moralsk problematisk og trolig også døende plattform. Jeg prøvde meg først på Mastodon julen 2022, og bygget opp et greit nettverk der, men lot meg liksom aldri fenge helt av folkene og innholdet i feeden min. Bluesky virker foreløpig mer lovende, men det gjenstår å se, sier Johannessen.

Han bruker Bluesky nærmest utelukkende til forskningsformål.

— Hovedsaken er å få oversikt over ting som ellers går under radaren: nye artikler, bøker, konferanser, workshops, og lignende. Erfaringene mine så langt er relativt positive, selv om plattformen mangler den kritiske massen som tidligere kjennetegnet Twitter. Jeg håper imidlertid dette vil endre seg etter hvert som flere folk migrerer, sier han.

MUSKS Twitter

Akademisk Twitter-krise

Må inviteres inn

Bluesky er i betafasen, som betyr at et begrenset antall mennesker får tilgang til plattformen mens den utvikles. Man kan stå på venteliste, eller bli invitert inn med kode. For å få en invitasjonskode, må du kjenne til noen som kan gi deg en. Så hva gjør du når du ikke kjenner noen? 

Hvis du er forsker, så er du kanskje i målgruppen for flere initiativ som deler ut koder forskere imellom. I storstilte aksjoner har forskere samlet inn koder til kollegaer i det globale sør, eller for feltet «digital humaniora».

Camilla Soelseth har deltatt i sistnevnte innsamlingsaksjonene. Hun har også gitt ut egne koder, og formidlet koder fra kjente på Bluesky til kjente utenfor plattformen, for eksempel som vil vekk fra X/Twitter.

— For forskere som har fokus på det kollektive, så har mer eller mindre alle blitt med. Visse fagfelt har sine egne miljø, og de samles nå på Bluesky for å prate sammen.

Det er en fordel å komme seg tidlig inn på plattformen, mener Soelseth.

— Nå i starten er det færre brukere totalt, og da er det enklere å få kontakt med hverandre. Terskelen er lavere for å følge noen, fordi man ikke får innhold fra alle mulige slags selskap, og dermed er mer avhengig av innhold fra individer. Da møtes man på et mer likt nivå, og alle får en stemme.

Dette gjelder for eksempel forskere fra det globale sør. På et skjema der man kan dele koder, skriver initiativtakerne at de ønsker nå forskere fra det globale sør som kanskje ikke har de samme nettverksprivilegiene som det globale nord, altså at de ikke kjenner noen som kan gi dem en kode. Som Soelseth nevnte, kan det å være tidlig ute på plattformen gi fordeler som at man enklere får oppnådd kontakt med andre.

Khrono har kontaktet initiativtakeren bak innsamlingen, men ikke fått svar per publiseringsdato.

Nesten alle sier nei

Khrono har kontaktet flere utdanningsinstitusjoner om Bluesky. Av institusjonene som har svart, er det ingen som har tenkt seg dit utover de to som allerede er der.

NTNU er ikke til stede som institusjon per nå, men har ikke konkludert i saken. Universitetet i Bergen, Nord Universitet, Høgskolen i Innlandet og UiT Norges arktiske universitet sier nei. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sier også nei, men de har diskutert saken internt.

— Så langt er denne kanalen ikke en del av vår strategi for sosiale medier. Den er ny og ukjent, og vi vil vurdere utviklingen før vi eventuelt beslutter å gå inn der. Vi har sett tidligere at nye sosiale plattformer kan vokse raskt før de blir helt borte igjen, og vi vet ikke hva som vil skje med denne, skriver Reidun Mangrud, som er kommunikasjons- og markedsdirektør ved USN.

Det er noen norske institusjoner som har registrert seg på plattformen, slik Juridisk Fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) og OsloMet.

Forberedt på et skifte

Juridisk Fakultet ved UiO var, så vidt fakultetet selv kan se, det første norske fakultetet som tok i bruk plattformen. 

— Verken X eller Bluesky er en kanal vi bruker store ressurser på, og Bluesky er i aller høyeste grad «prøvedrift» slik vi i sin tid tok Facebook og Twitter i bruk på 2000-tallet. Vi deler forskningsrelatert innhold og følger med på hva andre i justis-sektoren gjør. Vi har fanget opp faglig relevant informasjon som vi kan videreformidle til ansatte, forteller Steinar Hafto Myre, som er kommunikasjonssjef ved fakultetet. 

På X/Twitter har det siste året kommet stadig flere påstander om desinformasjon og økende hatefullt innhold på plattformen, noe som påvirker om både brukere og annonsører vil være der. 

— Dette er en god mulighet til å se følge med på om Bluesky er en plattform der forskere og ansatte vil registrere seg, og som vil erstatte Twitter/X. Vi vil være forberedt på et mulig skifte, forteller Myre. 

Han presiserer at UiOs nettsider er primærkanalen for informasjon, og at man ikke skal være nødt til å bruke sosiale medier for å finne informasjon fra fakultetet.

Universitetet kan bruke sosiale medier for å gjøre viktige målgrupper som blant annet studenter oppmerksom på innhold som er viktig eller nyttig for dem. Beslutninger om Bluesky har heller ikke blitt løftet til fakultetsnivå.

Fargefjernsynet var også en prøve 

— Jeg pleier si litt spøkefullt at fargefjernsynet var et prøveprosjekt fra 1972, og at i 1994 erklærte man at nå har vi fargefjernsyn for fullt. Så det preger jo mange organisasjoner, at man tar i bruk og ser hva noe kan og ikke kan brukes til, sier Myre. 

Han understreker at det foreligger en plan for alle fakultetets kanaler i sosiale medier, slik UiO forutsetter. 

— Vi bruker minimalt med ressurser på X/Twitter og Bluesky, dette er medier jeg følger med på som kommunikasjonsleder og så deler jeg innhold vi mener er relevant for kanalene.

Han påpeker også at andre kanaler som for eksempel Facebook og Instagram er mer ressurskrevende fordi det kreves mer ressurser for å skape godt innhold og sørge for jevnlige oppdateringer.

— Det er mest tilstedeværelse i tilfelle vi kan bruke det mer aktivt etter hvert. Hvis ikke veien går dit, så pakker vi pent ned, rydder etter oss og går ut døra, avslutter Myre.

datasikkerhet

«Alle» institusjonene er på TikTok. Bare én heller mot å avvikle kontoen