Akademisk Twitter-krise

Hva skjer med Twitter?

Hatpraten har vokst, brukerdata er på vidvanke, og teamene som skulle passe på begge deler er oppløst. 450 nye IS-kontoer dukket opp de første tolv dagene etter Elon Musks overtagelse, og nå kan de endatil kjøpe seg et blått verifisert-ikon.

Akademikernes kjæreste nettverkskanal er i spill denne høsten – men hvilken vei går de? Forblir den akademiske kortform-diskursen på Twitter, eller skal neste gjennombrudd i hjerneforskning kanskje formidles i gøyalt kortformat på TikTok? Eller skal framtida, som nisjemagasinene hevder, ligge i det desentraliserte open source-nettverket Mastodon, som likner Twitter, men som bytter ut twitring med «tooting»?

Det er ingen tvil om at Twitter har vært viktig for akademikere verden over, for mikrobloggen er perfekt for å formidle ny forskning, la deg ta del i en myriade av faglige nettverk, samtaler og diskusjoner og få tilgang til tunge, utilgjengelige fagpersoners leselister og tankespinn.

Men så var det dette med virksomhetsoverdragelsen til verdens rikeste mann og alt det har brakt med seg av utfordringer.

Som Tom Williams spør, i Times Higher Education:

«Skal akademikere trekke seg vekk fra debatten, og dermed la omfattende anti-vitenskapelig kritikk stå ubesvart, eller forsterker Twitterkranglene bare spenningen som ellers ville roet seg av seg selv? Om akademikere står i disse krigene, er de bundet av akademisk kutyme?»

To forskjellige forhold til Twitter

Om vi går til topplista over norske akademikere på Twitter, finner vi Geir Jordet svært høyt oppe. Han er fotballforsker ved Norges Idrettshøgskole, veldig ung på Twitter (to år), og hardhudet nok til å finne flere sider av Twitter interessant.

Hans fagfelt ble mer omfattende og kollegiet veldig mye større da han opprettet konto, og to år etter har han 40 000 følgere.

Det høres ut som en reklameplakat for Twitter:

– Det er mange muligheter som har åpnet seg gjennom dette. Muligheter som jobbhenvendelser, foredragshenvendelser, muligheter til å være med i enkelte fora og miljøer jeg ellers ikke ville kommet inn i like enkelt. Verden har blitt veldig mye mindre, og det hadde jeg ikke trodd var tilfelle.

Men så kommer det, det som går rett til kjernen av bekymringen:

– Jeg har hatt en håndfull tweets som har nådd veldig langt, og mønsteret har vært det samme. Det første døgnet har det vært positivt og konstruktivt.

— Døgn nummer to når tweetene et annet publikum, og da er det personangrep og trakassering. Da tar de tak i det de kan ta tak i, som at jeg på profilbildet ikke har så mye hår, og jeg får hundrevis av meldinger om mangel på venner og sexliv, og de skjønner de ikke hvordan det er mulig å grave seg såpass nye ned i forskning som jeg gjør, sier han.

Internasjonalt vs norsk

Internasjonalt er det svært mye støy rundt Twitter, og norske akademikere — med fotballforskeren som et unntak — er kanskje til en viss grad forskånet fra det deres kolleger i utlandet opplever. Times Higher Education beskriver et «høyst politisert medium» med «algoritmer som nører opp under konflikt og som lærer sine brukere å lage innhold som provoserer».

Khrono har snakket med flere av de mest profilerte Twitter-brukerne fra norsk akademia, som alle registrerer uroen rundt Twitter, målbærer en viss bekymring, men er heller ikke så veldig avhengige.

Det er det faglige som trekker mest, og det positive mønsteret Geir Jordet beskriver, går igjen: Nettverk, leselister og kort vei til kolleger.

Og de har ingen sterke meninger om de skal bli på Twitter eller forlate det i takt med sine internasjonale kolleger.

Anine Kierulf, Sofie Høgestøl og Svein Stølen beskriver Twitter som et sted for faglig tant og fjas (Kierulf), lite hets og uhyggelige kommentarer (Høgestøl) og mest for moro skyld (Stølen).

– Jeg er overrasket over Musks veldig naivitet rundt hvordan han kan legge opp til mest mulig ytringsfrihet og å samtidig slippe det åpenbare problematiske, som spredning av overgrepsbilder, terror og voldsoppfordringer, sier Kierulf, som er ganske interessert i hvordan Twitter utgjør en del av offentligheten vår.

– Det virker som han ikke har reflektert over noen av disse problemstillingene før. Det kan være han kommer opp med noe helt genialt, men så langt er det veldig lite som tyder på det, sier hun.

Ytringsfrihet vs sjikane

Den sterkeste meningen kommer fra Kristian Gundersen, biolog og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. På spørsmål om han vurderer å forlate Twitter etter at Elon Musk overtok, svarer han:

– Nei, hvorfor skulle jeg si opp? Såvidt jeg forstår er argumentet at Musk skal slutte å sensurere Twitter, og det er absurd å si opp abonnementet fordi man protesterer mot dette. Jeg er tilhenger av at enkeltpersoner ikke skal sensurere et slikt de facto monopol, som Twitter er. Jeg er vokst opp med at ytringsfrihet er en god ting, sier han.

Professoren sier han ser på Twitter som et trykkeri, og at et trykkeri ikke er ansvarlig for innholdet. Det må den enkelte twitrer stå for. Og veien fram kan godt være ikke å tillate anonymitet.

Men Gundersen beskriver på ingen måte et behagelig medium.

– Twitter er en måte å høre ulike meninger på, i beste fall. Det er så mye sjikane der at det ofte er ubehagelig, men det er nokså likt fordelt fra høyre og venstre og leg og lærd. Jeg har opplevd dårlig oppførsel fra infomedarbeidere, journalister og kvinner, og det er mye som er ubehagelig der, sier han.

– Men å begynne å sensurere tror jeg er umulig. Vi kan ikke ha en verdensavis som er moderert av en verdensredaktør, vi må ha fri meningsbrytning.

Stølen meldte overgang

I slutten av november meldte rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo - i en bombastisk melding - overgang fra Twitter til Mastodon, som snart har fått to millioner nye brukere.

To uker seinere er Stølen fortsatt optimist til at Mastodon kan erstatte Twitter, selv om overgangen teknisk kanskje er blitt vanskeligere enn ventet, og kollegene fra Twitter lar vente på seg.

– Jeg er litt brå av meg og litt optimistisk, sier rektoren.

Til forskjell fra den jevne akademiker bruker han Twitter lite til fag, det går mest i å fortelle hva han og universitetet til enhver tid driver med. Avslappet, uten mediestrategi og mest for moro skyld, sier han selv.

Men viktig likevel, for Stølen har 7000 følgere, og han twitrer mange ganger om dagen. Det er tanken på å miste dette nettverket som gnager, det er også derfor han innvilget seg selv en overgangsperiode.

Vold og terror er tilbake - moderering er ute

Medieforsker Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania tror ikke på noen umiddelbar akademisk faneflukt fra Twitter.

– Å flytte over nettverk fra ett sosialt medium til et annet kan ta tid, så dette går tregt, men det er mange som vurderer alternativer nå, sier hun.

– Det er enormt med uro rundt Twitter akkurat nå, både rundt hvordan plattformen blir håndtert og styrt, og hvordan brukernes data blir sikret, for veldig mange av de som sitter med sikkerhet og moderering er blitt sagt opp. I tillegg er det uro rundt hvordan Twitter skal styres, hvilke regler som skal gjelde og ikke gjelde

– Kontoer som har vært stengt ute, for eksempel for å oppfordre til vold og terrorisme, har kunnet starte opp igjen og også kjøpe seg et verifisertmerke.

Har du kastet din Twitterkonto eller kommer du til å beholde den? Delta i en lite politisert debatt i kommentarfeltene under.