Debatt Lana Bubalo, Benn Folkvord og Ola Kvaløy

Fjerning av monopol på jurist-utdanning er en god nyhet for Norge

Alle har godt av konkurranse, og det er simpelthen svært vanskelig å se grunner til en særstilling for rettsvitenskap, skriver artikkelforfatterne.

UiS er ikke bare i konkurranse med UiO, UiB og UiT. Snarere vil vi heller komplementere og videreutvikle rettsvitenskapsutdanningen i Norge, skriver de tre artikkelforfatterne ved Universitetet i Stavanger.
UiS er ikke bare i konkurranse med UiO, UiB og UiT. Snarere vil vi heller komplementere og videreutvikle rettsvitenskapsutdanningen i Norge, skriver de tre artikkelforfatterne ved Universitetet i Stavanger.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fredag 19. mars kom en gladnyhet om juristutdanningen i Norge. Regjeringen forslår å fjerne monopol på utdanning av jurister.

I et innlegg på Khrono 27 mars, skriver dekanene ved Norges tre juridiske fakultet, Lena Bendiksen, Ragnhild Hennum og Karl Harald Søvig, at opphevelse av gradsforskriften er et feilgrep. De beskriver et juridisk fagmiljø som fortsatt er sårbart og i «startgropa» til tross for at det er hhv 30 og 50 år siden rettsvitenskap ble opprettet i Tromsø og Bergen. Det synes med andre ord ikke som at gradsforskriften har tjent dem noe godt, og det er heller ikke så rart. Alle har godt av konkurranse, og det er simpelthen svært vanskelig å se grunner til en særstilling for rettsvitenskap. Det er for eksempel fritt frem for norske universiteter å utdanne siviløkonomer og sivilingeniører, så sant kvaliteten er god nok. Denne konkurransen har etter all sannsynlighet tjent de gamle «førsteetablererne» ved NHH og NTNU godt.

Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS) opprettet en bachelor i rettsvitenskap for ti år siden. Av 58 studieplasser på dette programmet var det «kun» 8 (nå 11) studenter som kunne bli tatt opp til toårig master ved UiB. Dette betyr at 50 studenter – uavhengig av hvor gode resultat disse oppnådde på sin bachelor – ikke kom seg videre for å få jobbe med det de ønsker.

Studentene hadde også mulighet å søke seg inn gjennom samordna opptak, og med grunnlag i en avtale mellom UiS og UiB få godskrevet de tre første årene ved UiS, som er samme som i Bergen. Dette ga UiS lite fleksibilitet og autonomi i å utforme eget studieprogram på bachelornivå. En slik løsning betyr at studentene ofte må tilbake og forbedre karakterene sine fra videregående for eksempel i gym eller fransk. Dette gir lite mening og er dårlig tidsbruk.

Ved opptak på master på grunnlag av karakterer fra bachelor, får vi mulighet å ta opp studenter med karakterer som faktisk er relevante. Dette er også bra for studenter som ønsker å fortsette sine masterstudier i utlandet, der det kreves en bachelorgrad i bunnen.

At det ikke finnes sterke fagmiljø utenom UiB, UiO og UiT som driver med forskning er ikke lenger et argument for å nekte opprettelse av masterstudier i rettsvitenskap. HHUiS har fra 2011 til i dag jobbet målrettet med å bygge opp et miljø som kan levere forskningsbasert undervisning av høy kvalitet. Det er også verdt å merke seg at regjeringens forslag innebærer at opprettelse av ny master i rettsvitenskap krever akkreditering av NOKUT. Dette kan gi en noe strengere kontroll enn for «vanlige» studieprogram, hvor institusjonene er selvakkrediterende.. Nokut krever at institusjonen må ha et visst antall ansatte med professor- og førstekompetanse, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. På sikt bør institusjonene også kunne selvakkreditere master i rettsvitenskap, men i en overgangsfase er forslaget fra regjeringen klokt.

En slik løsning betyr at studentene ofte må tilbake og forbedre karakterene sine fra videregående for eksempel i gym eller fransk.

Økt rettsliggjøring og mer krevende oppgaver har ført til behov for at jurister i dag spesialiseres. Arbeidsrelevans betyr at vi ikke kan forvente at arbeidsgivere alene tar ansvar for dette. UiS ønsker å tilby en spesialisering i forretningsjus der vi har et sterkt fagmiljø. I tillegg kommer vi til å tilby kjerneemnene som formuerett, strafferett og prosess mv, slik at våre studenter blir rustet for alle slags oppgaver. De tre institusjonene som per i dag har monopol tilbyr også spesialisering, men til forskjell fra UiO, UiB og UIT tilbyr vi kun en spesialisering i forretningsjus.

UiS er dermed ikke bare i konkurranse med UiO, UiB og UiT. Snarere vil vi heller komplementere og videreutvikle rettsvitenskapsutdanningen i Norge. Vi ønsker å beholde studiet med få studieplasser da det er viktig med tett oppfølgning og tilbakemelding i løpet av studiet. Studenter får en fordypning i forretningsjus i tillegg til kjerneemner som de trenger for å bli dommere og advokater. Dette vil dermed kunne bli et ferskt og godt nytt studietilbud som tjener jusutdanningen og rettsvitenskapen i Norge.

Powered by Labrador CMS