utdanningskvalitet

Fire universiteter får bestått på kvalitet

Fire universiteter har fått sjekket sitt kvalitetsarbeid, og Nokuts sakkyndige konkluderer med at alle oppfyller de formelle kravene.

Prorektor Kathrine Tveiterås ved UiT er synes det er særlig gledelig at Nokuts sakkyndige komité framhever at kvalitetssystemet fungerer på tvers av UiTs studiesteder.
Publisert Sist oppdatert

Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitet har hatt tilsyn med sitt systematiske kvalitetsarbeid, og ifølge innstillingene fra Nokuts sakkyndige komité oppfyller alle fire regelverkets minimumskrav.

Rapportene ble sendt over til de fire universitetene mandag ettermiddag. De har fått frist til 27. mars med å komme med tilsvar, før Nokuts styre skal gjøre endelig vedtak i april.

Tilsynene er del av en stor runde Nokut gjennomfører i perioden 2017-2024, der alle universiteter og høgskoler får sitt kvalitetsarbeid vurdert.

På tvers av campuser

Når det gjelder UiT, er komiteen ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet oppfyller alle formelle krav, samtidig som det legger vekt på utvikling. Komiteen viser til at UiT har vært gjennom flere fusjoner og skriver at det er tydelig at de innfusjonerte institusjonenes kompetanse blir ivaretatt og innlemmet i universitetets kvalitetssystem.

«Komiteen ser at UiT arbeider systematisk for at de ulike studiestedene skal ha like forutsetninger og være likeverdige både i universitetet og i kvalitetsarbeidet», heter det.

— Vi er veldig glad for å lese at komiteen anerkjenner hvordan vi har bygd opp og praktiserer et kvalitetssystem som vektlegger utvikling. Det er særlig gledelig at de framhever at systemet fungerer på tvers av campus som vi har arbeidet med, sier prorektor for utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås.

Likevel mener de sakkyndige at kvalitetsarbeidet har visse forbedringspunkter og potensial for videre utvikling, utover minimumskravene.

Blant annet anbefaler komiteen at UiT innlemmer ph.d.-utdanningene bedre i kvalitetssystemet, for eksempel når det gjelder periodiske evalueringer. En annen anbefaling er å formalisere underveisevaluering av emner og gjøre ordningen mer forpliktende og bedre integrert i kvalitetssystemet.

Tillit vs kontroll

I 2013 fikk ikke NTNU godkjent sitt kvalitetsarbeid i første omgang, men manglene ble rettet opp og året etter kom godkjenningen.

Denne gang får NTNU godkjent fra sakkyndig komité på første forsøk. Komiteen har tillit til at institusjonens systematiske kvalitetsarbeid sikrer og videreutvikler utdanningskvaliteten, heter det i konklusjonen.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, synes rapporten fra Nokut er hyggelig lesning.

Prorektor ved NTNU, Marit Reitan.

— Jeg er svært godt fornøyd med innstillingen og stolt av arbeidet som legges ned for kvalitetsutvikling på alle nivåer i organisasjonen, sier hun.

— Det er gledelig at komiteen trekker fram det langsiktige arbeidet med læringsmiljø og god studentinvolvering som punkter der NTNU gjør det godt. Dette er områder vi prioriterer høyt og har jobbet systematisk med over tid, legger hun til.

Når det gjelder forbedringsområdene som komiteen peker på, sier Reitan at mye av dette var kjent for dem fra før og forhold som de allerede jobber med og vil fortsette å prioritere.

Et av rådene er å «balansere den høye graden av autonomi og tillit som preger kvalitetskulturen og kvalitetsarbeidet, opp mot behovet for hensiktsmessige og tilstrekkelige rutiner for systematisk kontroll av studietilbudene».

Reitan sier at de registrerer dette rådet.

— NTNU har som mål å utvikle et mer dialogbasert kvalitetsarbeid med mindre vekt på rapportering. Vi vil arbeide for at dette kan forenes med de rådene som Nokut her gir, sier hun i en kommentar til Khrono.

Mer studentmedvirkning

Ved Universitetet i Oslo (UiO) tilfredsstiller kvalitetssystemet også alle formelle krav, men komiteen mener at kvalitetsarbeidet har potensiale for videre utvikling.

En av anbefalingene handler om studentmedvirkning og at UiO kan videreutvikle studentenes rolle som partnere i kvalitetssystemet. Komiteen foreslår blant annet at kunnskap om hvordan studentmedvirkningen kan styrkes kan inngå som et tema i UiOs lederutviklingsprogram for utdanningsledere.

En annen anbefaling er å sørge for bedre systematikk på hvordan studentene får svar på innmeldte saker i Si fra-systemet og hvilken informasjon de får om oppfølging og tiltak.

Skryt for forankring

Universitetet i Bergen (UiB) får skryt for at kvalitetsarbeidet er forankret i UiBs strategi og i alle organisasjonsledd, inkludert i styret og i ledelsen på alle nivåer.

Alle formelle krav er oppfylt også her, men komiteen ser likevel visse forbedringspunkter og anbefaler blant annet at UiB vurderer å slanke sitt omfattende kvalitetssystem. Ifølge komiteen bør det være mulig uten at man mister det kontinuerlige fokuset på kvalitetskontroll og utvikling.

En annen anbefaling er å styrke innspill fra samfunns- og arbeidsliv i kvalitetsarbeidet, for eksempel gjennomføre intervjuer eller andre typer undersøkelser med organisasjoner og bedrifter som har ansatt nyutdannede studenter fra UiB. Eventuelt å engasjere rådgivende grupper med arbeidslivsrepresentanter eller å følge systematisk opp erfaringer fra veiledere på praksisplasser om kunnskapsnivået til UiB-studenter.

Saken er oppdatert tirsdag kl 16 med kommentar fra Marit Reitan ved NTNU.

Powered by Labrador CMS