studiestart
Finner fram madrasser til husløse studenter
15.893 studenter over hele landet står i boligkø før studiestart. På Vestlandet har køen økt med 600 studenter siden i fjor.
— I år forventer vi mer pågang enn vanlig, og det vil være behov for midlertidige løsninger for de nye studentene som kommer til byen. Så langt har vi lagt ut tolv madrasser i det største fellesarealet, men vi tilrettelegger for å ta i bruk flere områder dersom det blir nødvendig, sier Amalie Lunde til Khrono.
Hun er styreleder i Studentsamskipnaden på Vestlandet, Sammen.
I alt står 15.893 studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader de siste ukene før studiestart, viser Samskipnadsrådets opptelling. Det er nær 1700 flere enn for ett år siden.
Størst er køen i Oslo, der 7150 venter på et sted å bo, fulgt av Vestlandet, der køen er på 3289 studenter (se faktaboks)
Samtidig har til sammen 17.380 studenter blitt tildelt studentbolig gjennom samskipnadene, over 1000 flere enn i fjor.
— At 15.893 studenter står i boligkø illustrerer hvor presset leiemarkedet er, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Marie Sæther.
— Samskipnadene spiller en viktig rolle i å tilby mange studenter et trygt, godt og rimelig hjem under studietiden. Det gjør oss glad å høre at 1000 flere studenter har fått tilbud i år enn i fjor på samme tidspunkt, sier hun.
Soveplass i fellesareal
Den økte pågangen har ført til at Sammen i år har børstet støvet av en gammel ordning for å sikre flere studenter tak over hodet ved studiestart. Fra 7. august til 31. august blir studenter som venter på bolig tilbudt madrasser og nødvendige fasiliteter på Fantoft.
I 2017 var det fire studenter som benyttet seg av tilbudet om å sove på madrasser, i påvente av studiebolig på Fantoft. 2018 var sist gang tilbudet ble benyttet. Da var det to studenter som tok i bruk madrassene. I år har allerede fire stykker meldt interesse. Men det ventes flere.
Amalie Lunde tror det harde boligmarkedet kan få negative konsekvenser for de store studentbyene.
— På sikt vil nok flere velge å studere steder hvor de vet at det er mulig å finne bolig innen studiestart, til en rimelig pris. Veldig mange er ikke villig til å bo på en madrass i påvente av et sted å bo, sier hun.
Oline Sæther i NSO mener det er bra at studentsamskipnaden setter i gang tiltak, og mener at madrasser på gulv i en campusbygning viser hvor alvorlig situasjonen er. En forutsigbar bosituasjon er helt nødvendig for en god studiestart, poengterer hun, men er samtidig dypt bekymret:
— Konsekvensene av å ikke ha et sted å bo og for lav studiestøtte, vil nok for noen studenter være en grunn til å utsette studiene. Studiestøtten må opp, og det må bygges flere studentboliger. Det skal være rimelige forutsetninger for å studere, sier Sæther.
Krever ny ordning
Ifølge studentboligundersøkelsen som NSO la fram sist uke, er det en mangel på 14,629 boliger for å nå det nasjonale målet om en dekningsgrad på minst 20 prosent.
NSO mener det er nødvendig å etablere en fast ordning som gir studentsamskipnadene mulighet til å forbedre eksisterende studentboliger ved hjelp av statlig tilskudd. Dersom eldre studentboliger rives eller selges i stedet for å oppgraderes, vil det ifølge NSO være utfordrende å oppnå det nasjonale målet om en dekningsgrad på minst 20 prosent.
Audhild Kvam, styreleder i Samskipnadsrådet, mener kommunene må bidra mer.
— Det er en presset situasjon med stadig dyrere boliger i det private utleiemarkedet. Det rammer studentene ekstra hardt. Derfor er det viktig at kommunene i større grad samarbeider med samskipnadene om å finne gode tomter til studentboligbygging og effektive reguleringsprosesser, sier hun.
Samskipnadene er avhengige av et nært og konstruktivt samarbeid med kommunene og staten for å kunne øke antallet studentboliger. Dette omfatter både tilgangen til egnede tomter og effektive reguleringsprosesser. Audhild Kvam oppfordrer studentkommunene til å sette seg sammen med samskipnadene og utarbeide solide planer for å sikre en økning i tilgjengeligheten av studentboliger i fremtiden.