NTNU vurderer å legge ned lærer-mastere. Yrkesfag kan bli spesielt rammet.

I et brev til Kunnskapsdepartementet skriver instituttleder ved Institutt for lærerutdanning ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU), Torberg Falch, at de vurderer framtiden for sine toårige masterprogrammer.

Med femårig lærerutdanning, blir masterprogrammene i fag som matematikk, norsk, naturfag og samfunnsfag ivaretatt i ny utdanning. Når alle grunnlærerstudenter fra 2020 er inne i det femårige studieløpet, faller søkergrunnlaget for masterprogrammene bort, og det er sannsynlig at de blir lagt ned.

Masteren i yrkesfag blir imidlertid ikke ivaretatt i de nye lærerutdanningene. Likevel er instituttleder Falch redd for at NTNU heller ikke klarer å opprettholde denne utdanningen.

«Jeg mener det er viktig å opprettholde tilbudet i yrkesfag fordi det der ikke finnes noe tilbud i de store programmene på masternivå. I dag er det en del fellesemner for flere av disse av retningene, blant annet metode, som blir tungt å opprettholde hvis vi legger ned de andre retningene», skrev Falch i en e-post til departementet i høst, som Khrono har fått innsyn i.

Og dermed kan også yrkesfagmasteren ryke ved NTNU om et års tid og gjøre det vanskeligere for lærere med yrkesfagbakgrunn å få tatt en master.

— Det er viktig å ha mastertilbud i yrkesfag av flere grunner. Det ene er ønsket om høyt kvalifiserte yrkesfaglærere i skolen, men også for å utdanne den kompetansen vi trenger i høyere utdanning for at vår yrkesfaglærerutdanning skal bli best mulig, utdyper Falch overfor Khrono.

— Går med i dragsuget

Falch forteller at det er vanskelig å opprettholde en forskningsbasert og praksisnær master for yrkesfag alene, mens de andre programmene legges ned.

— Når grunnskolelærerutdanningen blir femårig, blir egne toårige mastere i skolefag som naturfag og samfunnsfag overflødig for en stor gruppe av dagens studenter. Vi arbeider derfor med hvordan vi skal tilpasse oss dette. Ved nedleggelse kommer yrkesfag fort med i dragsuget fordi grunnlaget for masterne er fellesemner i metode og lignende. Vi er opptatt av at utdanningene våre skal være forskningsbaserte og praksisnære, og det kan være vanskelig å opprettholde hvis yrkesfag står alene som toårig master, forklarer Falch.

Ved NTNU møtte det i høst 118 nye studenter på de toårige mastertilbudene, fordelt på ti retninger.

— Dette forventer vi reduseres betydelig når de siste kandidatene er uteksaminert på den utgående fireårige grunnskolelærerutdanningen, sier Falch.

Rektor ba om innpass i strategi for videreutdanning

For to år siden tok også rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, opp framtiden til masterprogrammene i et brev til Kunnskapsdepartementet. Der ba han om at masterprogrammene ble en del av departementets strategi for videreutdanning for lærere, «Kompetanse for kvalitet», og at lærere skulle kunne søke om finansiering som varte mer enn ett år . Slik kunne lærere få finansiering til å fullføre en toårig mastergrad.

— Da kunne man gjort yrkesfagmasteren til en videreutdanning som var sikret finansiering, men departementet ønsket ikke en slik generell ordning, sier Falch.

Departementet svarte rektor Bovim at det ikke var aktuelt å prioritere masterprogrammene ytterligere, ettersom hovedprioritet for strategien fram mot 2025 ville være å sørge for at kommunene skal kompetansekravene til undervisning.

I et svar på brevet fra instituttleder Torberg Falch skriver departementet 9. januar at de er enig i at det er viktig å opprettholde mastertilbudet i yrkesfag, men at Kunnskapsdepartementet ikke disponerer midler som kan brukes til dette formålet.

OsloMet ser ikke problemet og vurderer utvidelse

OsloMet er det andre universitetet i landet som tilbyr master for yrkesfaglærere med sitt fireårige masterprogram, i tillegg til de andre toårige masterprogrammene for lærere. Studieleder Lars Gjelstad forteller at OsloMet ikke har planer om å fjerne noen master for yrkesfaglærere.

— Vi tenker heller at dette motiverer til å opprettholde programmet, for å ivareta likeverdet mellom yrkesfaglærere og andre lærere. Hvis normen blir femårig lærerutdanning, bør det også bli normen for yrkesfaglærere, sier Gjelstad.

Universitetet jobber nå med å lage en ny programplan for studiet.

— Der vurderer vi å gjøre studiet mer fleksibelt, for noen synes nok det er litt lenge med fire år. Behovet for yrkesfaglærere blir ikke mindre, så vi ønsker heller å rekruttere flere yrkesfaglærere i masterprogrammet, sier Gjelstad.

Prodekan ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Finn Aarsæther, forstår ikke NTNUs problem og sier at OsloMet ikke ser noen grunn til å legge ned de 100 studieplassene de har ved både «vanlige» mastere eller yrkesfagmasteren.

— For oss er masterprogrammet en voksende utdanning utenfor gruppene som går på grunnskolelærerutdanninga, så vi ser ikke behovet for å legge ned masterprogrammet som går parallelt med grunnskolelærerutdanninga. Det er stor søking fra de ansatte ute i skolen, og jeg ser ingen grunn til at det ikke skal fortsette når lærerne ser at de nyutdannede kommer med master. At grunnskolelærerutdanninga er femårig påvirker derfor heller ikke vårt masterprogram i yrkesfag, sier Aarsæther.