De krysser landegrenser for å lære om mangfold
Denne våren går studenter fra Norge, Russland og Finland på felles mastermodul for andre gang. Gjennom kurset får de ferdigheter i å håndtere mangfold i undervisningen — ved å lære om mangfold av hverandre.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
For andre gang holdes kurset Intercultural Communication in Educational Settings, som er et felleskurs mellom studenter i Russland, Finland og Norge.
Kurset er en åpen mastermodul, og gjennom kurset får studenter med bachelorutdanning innen forskjellige lærerutdanninger og tolkeutdanning mulighet til å møtes på tvers av landegrenser for å lære om mangfold i undervisningsrommet.
I slutten av januar møttes masterstudenter fra Herzen Pedagogiske Universitet i St. Petersburg, Universitetet i Østre Finland og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), for å få fellesundervisning (co-teaching), og få en innføring i interkulturell kommunikasjon i utdanningsammenheng.
— Hensikten med kurset er å fremme kompetanse mellom de forskjellige landene, og at studentene får trening i kommunikasjon på tvers av kulturell bakgrunn, sier Nanna Paaske, en av underviserne i kurset.
Gode tilbakemeldinger
Kurset er delt inn i to uker, hvorav én uke fant sted i Oslo i slutten av januar, og en uke skal holdes i slutten av april i St. Petersburg. Gjennom kurset skal studentene få mulighet til å reflektere over hverandres kulturelle perspektiver, og dele erfaringer.
— Gjennom kurset jobber studentene på to måter. De leser teori sammen og løser oppgaver i fellesskap, og de er ute og ser forskjellige institusjoner i landet de besøker, som skoler, fengsler, tinghus, museum og lignende, sier Paaske.
Dette er første gang studenter fra Finland også er med på mastermodulen.
— Dette er et tilbud for å gi studenter interkulturell erfaring uten å trenge å dra på utveksling. De fleste som deltar er forskjellig type lærerstudenter, men det er også andre type studenter. Noen kommer fra tolkeutdanning, fortsetter hun.
Under oppholdet både i Oslo og St. Petersburg skal studentene bo sammen og dele rom.
— På denne måten får de utviklet en annen type kompetanse enn hvis de bare fikk felles undervisning. De blir på mange måter tvunget inn i et mangfold, sier Paaske.
Dette er andre gang kurset holdes, og Paaske understreker at de allerede har fått gode efaringer.
— Evalueringene fra det forrige kurset var jevnt over veldig positive, og jeg vet at mange av studentene som ble kjent på tvers av landegrensene fremdeles er venner, sier hun.
Jobber i fellesskap
— Vi lærer mye om forskjellig type sitasjoner man kan havne i når man underviser flere av forskjellige kulturer samtidig, men vi lærer også om hva man skal lære elevene av interkulturelle forhold, sier Andrea Aarust Shaw, en av de norske studentene som deltar på kurset.
Hun sier kurset har gitt innsikt i at de forskjellige studentene har forskjellige verdier og erfaringer, og at de forholder seg til spørsmål på forskjellige måter. Men hun understreker det også er mye de er enige om.
— Mye av problemstillingene vi diskuterer handler om undervisning, og hvordan det er å undervise i et mangfoldig klasserom, forteller Kamila Gainulina. Hun er en av de russiske studentene som har reist til Norge for å delta i undervisningen.
Hun påpeker at dette blant annet inkluderer spørsmål knyttet til religion, og om og hvordan religion bør bli undervist.
— Vi har en del både praktisk og teoretisk undervisning. Mye av det teoretiske går ut på at vi får en hypotetisk problemstilling vi skal forsøke å løse, og vi skal forsøke å løse problemet i interkulturelle grupper, sier hun, og legger til:
— Hver dag setter underviserne opp en ny blanding med studenter som må samarbeide om problemstillingene, og på denne måten får vi kommunisert med hverandre, samtidig som vi lærer av hverandre, og lærer opp hverandre.
— Det er også en utfordring å bo sammen over en uke, innskyter Anastasiia Komarova, en av de andre russiske studentene, spøkende.
Like, men forskjellige
— Et av spørsmålene vi har diskutert er «hva er kultur?», og vi har erfart at det handler ikke bare om hvorvidt vi er norske, finske eller russiske, sier finske Laura Tuomainen, og legger til:
— For eksempel har vi besøkt en skole hvor de snakker tegnspråk mens vi har vært her, og vi har sett at det er en egen kultur der. Vi ønsker å fokusere på alle former for kultur og mangfold, ikke bare nasjonaliteter.
Over uka har studentene i tillegg besøkt blant annet barnehager og Tinghuset for å være vitne til en rettsak.
— Å få være vitne til rettsak var en fantastisk opplevelse, for i Russland kan man ikke bare gå fritt inn i retten om man ønsker det, påpeker russiske Elizaveta Kotova.
Hun sier at selv jusstudenter i hjemlandet må gjennom en rekke med papirarbeid for å få lov til å besøke retten.
Men på tross av de kulturelle forskjellene masterstudentene har opplevd i møte med hverandre, er de raske til å påpeke at de er mer like enn forskjellige.
— Etterhvert som vi har blitt kjent med hverandre føles det nesten mer som vi kommer fra samme kultur, sier Gainulina.
Shaw er rask med å legge til at de har kommet opp i flere diskusjoner, blant annet om hvordan undervisning bør gjennomføres. Hun tror allikevel masterstudentene nok er likere hverandre en den gjengse nordmann, russer eller finne.
— Vi studerer jo alle det samme, så vi er nok samme type mennesker selv om vi kommer fra forskjellige land, sier hun.
Også lærerne lærer
Mastermodolen er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom HiOA og Herzen Pedagogiske Universitet i St. Petersburg. Det begynte som et treåring samarbeid fra 2013 til 2016, hvor målet av å utvikle modulen.
— Vi fikk midler av Senter for internasjonalisering av utdanning til å ha kurset i år også. I tillegg fikk vi midler til å inkludere Finland, forteller prosjektleder Elena Tkachenko.
Hun forteller at kurset inngår i et langsiktig mål om å få bedre innsikt i hvordan man kan håndtere kulturelt mangfold i utdanningssammenhenger.
— Gjennom samarbeidet har også de faglige og administrative ansatte fått interkulturell erfaring, så det er ikke bare studentene som får økte ferdigheter og kompetanse, sier hun videre.
Under kurset har to lærere fra forskjellige land fellesansvar for hver av læringsaktivitetene. På denne måten blir også de utfordret på mangfold og interkulturell kommunikasjon, noe Paaske bekrefter.
— Det har vært en stor glede og en utfordring å bli kjent med andre akademiske tradisjoner, forteller hun, og legger til:
— Kurset har opprettet en akademisk kontakt mellom institusjonene i de forskjellige landene, så vi som undervisere har også sett og erfart hverandres forskjellige perspektiver.
Tkachenko sier prosjektet også har inkludert forskning, i tillegg til kurset.
— Vi har gjennomført flere forskningsprosjekter som en del av samarbeidet, blant annet på interkulturell kommunikasjon og læring, understreker hun.
Spent på St. Petersburg
Noe av det de russiske studentene har lagt mest merke til etter at de kom til Oslo, er hvor nært alt i sentrum er hverandre.
— I St. Petersburg bor det omtrent fem millioner mennesker, like mange som i hele Norge. Så å komme hit, og oppleve en hovedstad hvor alt er i gangavstand eller bare et par trikkestopp unna, har vært en veldig spesiell opplevelse, sier Kotova.
Hun setter også pris på undervisningen de har fått.
— Vi lærer mye av hverandre, og jeg har sett mange nye perspektiver som jeg kommer til å ta med meg tilbake til min egen undervisning, sier hun videre.
For de nordiske studentene har ikke kulturmøtet vært like overraskende.
— Som finsk føler jeg ikke noen spesielt mindre hjemme i Oslo eller Helsinki. Jeg tror kanskje det jeg først og fremst har lært i løpet av dette kurset i Oslo, er at vi i Norden er likere hverandre enn vi kanskje tror, sier Tuomainen.
Heller ikke norske Shaw har følt seg spesielt utenfor komfortsonen i løpet av uka hvor HiOA har hatt besøk.
— Jeg har ikke blitt helt kulturelt utfordret enda, men det er nok først og fremst fordi jeg er i Oslo, og jeg er i et kjent miljø, forteller Shaw.
Hun understreker at hun tror det kommer til å være en helt annen erfaring å reise til St. Petersburg for å besøke de russiske studentene der.
— Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan jeg kommer til å reagere på å være der. Jeg mistenker jeg kommer til å være uenig med noe av det jeg opplever der, så jeg er spent på å se hvordan jeg kommer til å håndtere det, avslutter hun.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!