UiS, UiA og Nord samlet mot finansiering

Innføringen av ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler gir urimelige utslag for de nye universitetene, skriver rektorene Frank Reichert (UiA), Marit Boyesen (UiS) og Bjørn Olsen (Nord) i et brev til Stortinget.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Nord universitet ber Stortinget i statsbudsjettet for 2017 gjøre følgende endringer: Innføre ny finansieringsmodell budsjettnøytral på institusjonsnivå i innføringsåret. Dette gir ikke økte utgifter i Kunnskapsdepartementets budsjett, men gir alle institusjoner samme utgangspunkt til å tilpasse seg ny modell. I tillegg anmoder vi om å få tildelt 51 nye rekrutteringsstillinger og 500 strategiske studieplasser til våre universiteter.

I budsjettet for 2017 foreslås det en ny finansieringsmodell for høyere utdanning. Vi er ikke mot ny finansieringsmodell, men mot måten modellen foreslås innført på. Innføringen av modellen gir en dramatisk omfordeling på 180 millioner kroner over to år. Denne overføringen skjer i all hovedsak fra de nye universitetene og høgskolene, til de gamle universitetene. Dette skjer uten at omfordelingen er begrunnet og er i strid med prinsippet om budsjettnøytralitet. Dette er urimelig, og gjør at vi ikke konkurrerer på like vilkår.

Den forsterker en allerede meget urimelig fordeling mellom gamle universiteter på den ene siden og de nye universitetene og høyskoler på den andre siden. Dette gir seg utslag i at våre tre universiteter har en samlet bevilgning per studentekvivalent på kr 157 000, mens de fire gamle og NMBU har kr 297 000 per studentekvivalent. Denne urimeligheten er erkjent av en enstemmig KUF-komité. Resultatet er at de tre nye universitetene har mindre undervisningsressurs per student, mindre forskningstid per ansatt og mye lavere strategisk bevilgning til utvikling av universitetet.

I en tid med store endringer i arbeidsmarkedet, og behov for omstilling og fornyelse, er dette skritt i helt feil retning. Dette er heller ikke i tråd med Stortingets ønske, som i Innst. 348 S (2014–2015) om strukturreformen i høyere utdanning skriver:

«Komiteen mener det vil være en styrke for sektoren med mer åpenhet og transparens om grunnbevilgningene til sektoren og ber regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med endringene i finansieringssystemet (…) «Komiteen viser til at universiteter og høyskoler historisk har hatt ulike rammebetingelser når det gjaldt for eksempel forskningstid og rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles i forskjellig basisfinansiering for de såkalt gamle universitetene og de såkalt nye universitetene og høyskolene. Komiteen ber regjeringen adressere denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Vi ber Stortinget vedta at innføringen av ny finansieringsmodell skal gjøres budsjettnøytral på institusjonsnivå i innføringsåret. Dette gir ikke økte utgifter i Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett, men gir alle institusjoner samme utgangspunkt til å tilpasse seg ny modell.

Fordelingen av KD-finansierte  rekrutteringsstillinger mellom universitetene er svært ulik, og det bør derfor fortsatt ligge til rette for en betydelig økning av langsiktige rekrutteringsstillinger for de nye universitetene. Nasjonale føringer om tildeling til dedikerte fagområder med underdekning kan tas hensyn til, eksempelvis profesjonsfag der de tre nye universitetene har forskerskole sammen og en felles strategi om å være nasjonalt ledende. Det bør også legges vekt på den utfordrende situasjonen Agder og Rogaland er i med nedbemanninger i oljesektoren. I budsjettet for 2016 kom det 51 nye rekrutteringsstillinger til UiA, UiS og Nord universitet. Vi ber om 51 nye rekrutteringsstillinger til våre tre universiteter for 2017. 

Samfunn og næringsliv endres. Det er store krav til omstillinger og store endringer knyttet til det grønne skiftet, fall i oljepris og endringer i markeder. Arbeidsledigheten i deler av landet, særlig i sør-vest, er høyere enn på mange år. Norge i 2017 er ikke det samme som for fem år siden, og om fem år vil vi på nytt være endret. Det er ikke bare privat sektor som endres. Det stilles berettigede krav til omstilling også i offentlig sektor.

Vi er ikke mot ny finansierings-modell, men mot måten modellen foreslås innført på.

Resultatet er at de tre nye universitetene har mindre undervisnings-ressurs per student, mindre forskningstid per ansatt og mye lavere strategisk bevilgning til utvikling av universitetet.

Universitetene er et av samfunnets viktigste verktøy for omstilling, kunnskap og sysselsetting. Våre institusjoner skal levere det samfunnet i stort etterspør. Det er derfor viktig at vi som universitet kan bidra til denne omstillingen. Et av de viktigste virkemidlene vi har er strategiske studieplasser. Med dem kan vi forsterke utdanning i sektorer vi ser har en sterkere framtid, og vi kan i enda større grad bidra til omstilling og nyskaping i regionene. Vi ber om at det settes av 500 strategiske studieplasser til våre tre universiteter i budsjettet for 2017.

Innlegget er først publisert i Stavanger Aftenblad