UH-sektoren er splittet på forslag fra finansieringsutvalg

Høgskoledirektør på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Ann Elisabeth Wedø, var først ute med å uttrykke skuffelse over forslagene fra utvalget som har sett på finansiering av universitets- og høgskolesektoren (uh-sektoren).

Nå får hun støtte også fra Universitet i Agder (UiA).

— Vi er skuffet over at Finansieringsutvalget ikke har gått mer i dybden, men har fredet 70 prosent av finansieringen av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. Problemet er at finansieringsmodellen fremdeles er en svart boks, sier universitetsdirektør Tor A. Aagedal.

Sjekk også debatten under kronikk fra Wedø: Den sorte boksen

Universitetet i Oslo fornøyd

Rektor på Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er svært fornøyd med forslagene ekspertgruppen kommer med.

(Følger med på framlegging: Ola Stave, generalsekretær UHR og UiO-rektor Ole Petter Ottersen.)

— Det er gledelig å notere seg at de fleste ønsker fra universitets- og høgskolesektoren er imøtekommet. Mens dagens finansieringsmodell i stor grad legg vekt på kvantitet, vil de foreslåtte endringene gi en modell som prioriterer kvalitet. Det blir helt i samsvar med det arbeidet vi har gjort på Universitetet i Oslo, mener han.

Ole Petter Ottersen synes det viktigste forslaget er innføringen av en egen utviklingsavtale mellom institusjonen og Kunnskapsdepartementet som skal utgjøre fem prosent av basisbevilgningen.

— Det er veldig spennende å se hvordan det kommer til å virke, sier han.

Vil styrke UiO

UiO-rektoren peker på at ekspertgruppa også har tatt oppfordringen om å gi mer penger til frie forskingsprosjekt, alvorlig.

— Forslaget om å gi institusjonene dobbelt igjen for å skaffe seg eliteforskingspenger frå Det europeiske forskingsrådet (ERC) samanliknet med det de får for vanlige EU-prosjekter, er et godt eksempel på det, synes Ottersen.

Forslaget om å knytte fremragende forskning til fremragende undervisning, er han også tilhenger av.

— Om disse anbefalingene blir gjennomført, vil Universitetet i Oslo komme styrket ut, sier Ole Petter Ottersen.

Skuffet i Agder

I Agder poengterer direktør Tor A. Aagedal at finansieringsutvalgets rapport lar 70 prosent av finansieringen av universitets- og høyskolesektoren fortsette sin tilværelse inne i en svart boks.

På UiA sine hjemmesider skriver man at man er skuffet over at utvalget ikke har løftet basisfinansieringen ut av mørket og inn i en transparent tilværelse, slik at det kan gå et lys opp for samfunnet om kriteriene for hvordan langt over 20 milliarder kroner blir fordelt mellom institusjonene. 

— Blir ikke ro

UiA poengterer også at utvalget kunne analysert mer, og gjerne hentet inn relative kostnadsindikatorer fra andre land. De mener dette ville dokumentert en del ikke forklarbare forskjeller, store eller små. Så kunne departementet heller si at slik er det, og sånn vil vi ha det.

— Det at utvalget i liten grad analyserer basisbevilgningen innebærer at denne delen av finansieringen ikke er transparent. Det betyr at det ikke blir ro rundt denne delen av bevilgningene, sier Aagedal, og legger til:

— Svært mange institusjoner vil finne en regnemåte som de mener dokumenter en urimelig skjevfordeling i forhold til sammenlignbare institusjoner.

Se også:

• UiA sin gjennomgang av forslagene til finansieringsutvalget
• Innstillingen fra utvalget

Ganske fornøyd også i Bergen

Rektor ved Universitetet i bergen, Dag Rune Olsen, er på lik linje med Ottersen glad for at utvalget velger å beholde det såkalte handlingsrommet.

— Jeg legger merke til at ekspertgruppen mener det er viktig å opprettholde handlingsrommet, slik at institusjonene selv kan prioritere. Det er et godt utgangspunkt, sier Olsen, til nettavisen På Høyden.

— Utvalget foreslår en utviklingsavtale, som jeg oppfatter kan ytterligere øke handlingsrommet. Likeens at de ikke forslår å flytte penger fra institusjonene, til forskningsrådet. Det er mer uklart hvordan en utviklingsavtale gir utslag i tildelingene, sier Olsen.

Glad for mer kvalitet

Akademikerne trekker fram utviklingsavtaler som et viktig nytt element fra ekspertgruppen.

— Utviklingsavtalene som foreslås mellom i lærestedene og departementet om kvalitet, samspill med næringsliv og profil er noe Akademikerne har etterlyst lenge. Vi mener utviklingskontraktene er et viktig grep for å heve kvaliteten på både forskning og utdanning i Norge, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

Aaarbakke trekker fram at avtalene skal kobles med en bevilgning på opptil fem prosent av basisbevilgningen.

— Dette vil gi sterke incentiver til institusjonene for å prioritere områder der de har potensial for å være best. Det er avgjørende at Norge dyrker sterke fagmiljøer med mål om å bli verdensledende. Dette krever mer spissing og mindre bredde. Her er ikke institusjonene tøffe nok i dag, sier Aarbakke, og legger til:

— For å nå målet om en forskningsinnsats på tre prosent av BNP er det viktig at vi både klarer å hente ut mer fra EU-programmene som Horisont2020 og at næringslivet satser mer på forskning enn i dag. Både kvalitetsfremmende avtaler og økonomiske incentiver for deltakelse i EU-programmer vil kunne bidra til å gi forskningen et løft.