Torbjørn Røe Isaksen på pressekonferansen for struktrumeldinga. Foto: Øyvind Aukrust
Torbjørn Røe Isaksen på pressekonferansen for struktrumeldinga. Foto: Øyvind Aukrust

Isaksen skuffer høgskoler og de nye universitetene i dag

Ingen grunnleggende endringer i finansiering av universiteter og høgskoler. Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiOA er skuffet, men ikke overrasket.

Publisert   Sist oppdatert

I dag, fredag 27. mars, kom hele Stortingsmeldingen om struktur, kalt «Konsentrasjon for kvalitet». Det eneste som ikke var kjent fra før var kapitlet om finansiering. Der foreslår ikke regjeringen store endringer, men mye er utsatt til statsbudsjettet 2016.

Se også:

Ventet i spenning

Særlig de nye universitetene og mange av høgskolene har krevd at departementet, med statsråd Torbjørn Røe Isaksen i spissen, må endre det som kalles basisdelen av bevilgningen.

Basisdelen er 70 prosent av den bevilgningen alle institusjonene får. Den ble fastsatt på nytt i 2002, men den gangen baserte den seg på bevilgningen fra 90-tallet. Og høgskoler og de nye universitetene mener bevilgningen favoriserer de gamle breddeuniversitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. 

Basisdelen er av mange kalt sektoren «sorte boks», og tilsammen utgjør denne delen av grunnbevilgningen til sektoren 22 milliarder kroner.

Et ekspertutvalg har utredet finansieringen og kom med sine konklusjoner tidlig i januar i år.

Les også:

Skuffet direktør

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø (bildet under) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) svarer på spørsmål at hun er skuffet, men ikke overrasket, over konklusjonene i finanskapitlet i stortingsmeldingen.

— Hvorfor er det dumt for høgskoler og nye universiteter at basisdelen blir opprettholdt?

— Det er dumt for samfunnet at det skjevfordeles mellom de gamle universitetene på den ene siden og de nye universitetene og høgskolene på den andre siden. Det innebærer at vi har ulike rammevilkår for å løse de samme oppgavene, sier Wedø og spør videre:

— Hvordan tjener det samfunnets interesser i å få dekket behov for ny kunnskap og framtidig arbeidskraft ved at lærerstudentene ved de gamle universitetene får bedre rammebetingelser å studere under enn lærerstudentene ved de nye universitetene og høgskolene?

Også noe bra

Bortsett fra at departementet slår fast at basisbevilgningen skal være urørt skriver de i stortingsmeldingen at når det gjelder alle ander forslag på finansiering vil de komme tilbake til dette i forslag til statsbudsjett for 2016.

Men noen av punktene som blir varslet er Wedø svært positiv til:

— Det er svært positivt at de bl.a. vil se nærmer på studiepoengproduksjon, inntekter fra Forskningsrådet og øvrige bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) i tillegg til EU-inntekter blant annet.

— Det ser ut til at ekspertutvalgets forslag om nye kvalitetsavtaler mellom institusjonene og departementet kanskje ikke blir realisert. Hva mener du om dette?

— Vi har spilt inn at det viktigste er langsiktighet, og mener at dagens tildelingsbrev gjerne kan ivareta intensjonen bak kvalitetsavtalene. Isteden for å ta i bruk ytterligere et styringsvirkemiddel, sier Wedø i sine første raske kommentarer til meldingen og punktet om finansiering.

— Bra de beholder historisk fordeling

Rektor på NTNU i Trondheim, Gunnar Bovim, er fornøyd med at hovedtrekkene i dagens modell for finansiering av universitets- og høgskolesektoren blir beholdt.

— Det er veldig fornuftig at man beholder en så stor basisdel av bevilgning til institusjonene slik at de har en stor grad av forutsigbarhet for sine langsiktige og strategiske satsinger. Det trengs tung satsing over lang tid når man skal bygge opp internasjonalt ledende forskningsmiljøer, sier Bovim.

— Men en ting er at man har en stor basisdel, men de nye universitetene og høgskolene er lite fornøyd med hvordan denne basisdelen er fordelt, og at de gamle universitetene kommer langt heldigere ut av rent historiske årsaker?

— Høgskolene tar ikke helt innover seg at vi bygger opp helhetlige landslag på noen sentrale steder, og dette krever tung satsing over lang tid. 

Bovim mener at det på dagens tidspunkt er svært fornuftig at regjeringen opprettholder den historiske arbeidsdelingen som finnes i sektoren.

— Svært tynt kapittel

— Det handler om rundt 30 milliarder kroner når vi snakker om finansiering av universiteter og høgskoler. Målt i forhold til dette beløpet er kapittelet om finansiering i Stortingsmeldingen veldig tynt, sier universitetsdirektør Tor A. Aagedal ved Universitet i Agder (UiA). 

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Han er ikke overrasket over at regjeringen lar den store delen av bevilgningen til universiteter og høgskoler være i fred.

— Men vi er veldig skuffet. Vi ønsker en åpenhet rundt grunnlaget for fordelingen av basismidlene. Det er jo ikke gitt at eksempelvis mitt eget universitet ville komme noe bedre ut hvis man åpnet denne sorte boksen som heter basisbevilgning, men vi tror det hadde vært veldig konstruktivt for hele sektoren med åpenhet rundt bevilgningene, sier han.

Aagedal peker også på at de er for at en stor del av bevilgningen til institusjonene er fast og forutsigbar, men de de vil vite hvordan fordelingene blir beregnet.

Han  peker også på at det er et synd for politikerne når store deler av den økonomiske fordelingen i uh-sektoren skjer uten at de kjenner grunnlaget.

— Politikerne får jo liten mulighet til å styre utviklingen i sektoren når den svarte boksen får lov til å fortsette å eksistere, sier han.

— Tilslørende tabeller

Universitetsdirektøren i Agder reagerer på de tabellene departementet har valgt å presentere i kapittelet om finansiering.

Se også: Tabellene her

— Den ene tabellen er jo en prosentvis framstilling. Det er jo ingen som lever av prosenter. Hvis utgangspunktet er svært lavt, kan man jo ha en solid vekst uten at det handler om de store beløp eller egentlige forskjeller, påpeker han.

Aagedal viser også til at i en av framstillingene har departementet valgt å gå helt tilbake til 1991 for å illustrere utvikling på FoU-kostnader.

— De fleste høgskoler har sin start i 1994, og mye har skjedd etter dette. En kan spørre seg hvilke tall de da har hentet inn når de går såpass langt tilbake. Framstillingen blir spesiell, og tabellene blir etter mitt syn tilslørende og ikke opplysende i forhold til saken, sier Aagedal.

Lite konkret

Rektor ved Universitet i Nordland (UiN), Pål Andreas Pedersen, forteller at de ikke har fått lest detaljene i meldinga fullt ut.

— Slik jeg kjapt ser kapittelet om finansiering, er det lite konkret knyttet til hva endringene blir. Dette betyr at spørsmålet knyttet til finansieringen av de nye universitetene også blir noe som blir tatt opp igjen og må debatteres når høstens statsbudsjett skal framlegges.

— Det er lagt fram to tabeller i meldingen som viser at de nye universitetene har hat vekst, de gamle har hatt nedgang, hvordan leser du denne faktaen?

— Når det gjelder de tabellene som står i dette kapittelet, tror jeg de illustrerer endringer i statsbevilgninger til universitetene og høgskolene over tid, der også inntektsendringer fra studiepoengproduksjonen er med. Og jeg tror UiS, UiA og UiN, har hatt en større vekst i studiepoengproduksjonen enn de andre universitetene, og det er det som kan forklare utviklingen i inntektene.

Kommer tilbake i statsbudsjettet for 2016

Departementet skriver i sin pressemelding at regjeringen vil videreutvikle finansieringssystemet for å øke den resultatbaserte andelen av finansieringen over tid. Størrelsen på resultatdelen for hver enkelt institusjon vil avhenge av om de forbedrer seg eller ikke på et utvalg resultatindikatorer.

— Meldingen presenterer et godt utgangspunkt for Stortingets behandling av mål og prinsipper for finansieringssystemet. Basert på Stortingets behandling vil jeg presentere et konkret forslag i statsbudsjettet for 2016, sier Røe Isaksen (bildet over).

Departementet skriver også at regjeringen vil vurdere resultatindikatorer som bidrar til at institusjonene styrker arbeidet med utdanningskvalitet, at utdanning og forskning blir mer internasjonal, at mer av forskningen holder toppkvalitet og at institusjonenes bidrag til samfunnsmessig innovasjon og verdiskaping øker.