Vil ha eksterne blikk på pengebruk i utdanning

Solberg-regjeringen har satt i gang flere prosesser i høyere utdanning, og lovet to nye meldinger. Til høsten kommer langtidsmelding om forskning og høyere utdanning. I 2015 kommer en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning, og før påske blir mandatet og sammensetningen av ekspertgruppen som skal se på dagens finansieringsordning offentlig.

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiOA var en av de som applauderte da Røe Isaksen la ned utvalget som de rødgrønne hadde satt ned for å se på deler av finansieringsordningen. Meldingen om nedleggingen kom straks etter at statssekretær Haugstad hadde besøkt HiOAs ledelse i fjor høst.

— Gruppen kommer til å ha en høy grad av kompetanse også innen høyere utdanning, men jeg kan varsle allerede nå at det blir mange eksterne blikk i gruppen, sa Røe Isaksen på frokostmøtet til Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede, onsdag 26. mars. Frokostmøtets tema var nettopp finansieringen av høyere utdanning.

— Det er flott at slike debatter som dette blir arrangert i forkant av de politiske prosessene vi skal ha, la Røe Isaksen til.

Utfordret ministeren

En av hovedinnledere var rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Kari Toverud Jensen (bildet under). Hun var tydelig på at dagens finansieringsordning ikke har tatt inn over seg den utviklingen som har skjedd i sektoren og på institusjonene, og lanserte flere ønsker og krav til kunnskapsministeren.

— Skillet mellom universitet og høgskoler er i stor grad vasket ut. Det gir derfor ikke mening at en professor på vår lærerutdanning skal ha langt dårligere betingelser rundt seg enn en professor i botanikk på en annen institusjon litt lenger oppe i gata (les universitet i Oslo), sa Toverud Jensen.

— I realiteten blir vi i dag i stor grad belønnet mer for stort volum enn for de resultatene vi oppnår. Vi ønsker en større grad av resultatbasert belønning, altså at vi får uttelling når vi gjør en god jobb, sa Toverud Jensen.

Toverud Jensen poengterte også at den nye ordningen i mye større grad enn dagens ordning må være både forutsigbar, men også transparent.

— Vi bør ha objektive kriterier for finansiering, uavhengig av institusjonens beliggenhet og størrelse, mente Toverud Jensen.

Mye bra - mange utfordringer

Kunnskapsminister Røe Isaksen var opptatt av å poengtere at det er mye bra i norsk høyere utdanning i dag, men at sektoren også har mange utfordringer.

— Jeg bruker ikke tiden min i dag på å snakke om alt som er bra, men vil bare nevne at vi også har med oss de gode tingene i det utviklingsarbeidet vi nå gjør, sa Røe Isaksen, før han presenterte noen sentrale utfordringer:

• NOKUT-tall fra 2001 og til i dag viser at frafallet innen høyere utdanning har økt med 10 prosent.
• Studentene oppgir at de i snitt jobber 27,5 timer i uka alt i alt med sine studier. Dette er ti timer mindre enn en normalarbeidsuke. Variasjonene er enorme fra fag til fag, noen under 20 timer - noe over 40 timer.
• Store karakterforskjeller fra institusjon til institusjon

Eksterne blikk

Røe Isaksen (bildet under) lovte at både mandat og sammensetning for ekspertgruppen som skal se på finansieringsordningen for høyere utdanning skal offentliggjøres før påske. Han var opptatt av å framheve kvalitet og at morgendagens system i større grad må bidra til å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

— Vi kommer til å se på alle finansieringstiltak overfor universitets- og høgskolesektoren som bevilges over statsbudsjettet, sa Røe Isaksen.

Han sa at selv om ekspertgruppen i stor grad blir ekstern, kommer departementet selv til å følge prosessen nøye, og at dialog med relevante aktører i sektoren blir viktig for både departementet og ekspertgruppen.

Størrelse eller beliggenhet ikke viktig

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad var også innleder på møtet. Han fortalte at forbundet allerede har satt ned sitt eget ekspertutvalg for å se på finansieringsmodellen for sektoren. I tillegg var han opptatt av at det ikke er størrelsen det kommer an på.

— Jeg var nylig på besøk på to av høgskolene i innlandet. Høgskolen i Hedmark eksempelvis, har en historikk tilbake til 1800-tallet og har en forankring i sitt lokalmiljø som er svært spennende. Jeg skulle ønske meg en indeks som ga uttelling for samsvar mellom utdanningen og de miljøene og arbeidsplassene som ligger i og rundt institusjonene, sa Aaslestad.

Departementet har definert en grense for fagmiljøer på 20 studenter.

— Hvis denne grensen skal realiseres vil det eksempelvis ramme over 50 prosent av studiene på NTNU. Man vil også tro at små fagmiljøer kan tilby en bedre og større grad av oppfølging av sine studenter, et svakhetspunkt kunnskapsministeren også er opptatt av, la Aaslestad til.

I debatten etterpå poengterte Røe Isaksen at institusjonene ikke er pålagt å legge ned alle tilbud med under 20 studenter, men at de skal rette et kritisk blikk mot disse miljøene.

— Ikke alle studietilbud med under 20 studenter må bort. Men kanskje kan man få fagmiljøer til å samarbeide. Kanskje kan en institusjon tørre å gi slipp på et fagmiljø ved å la en annen institusjon bygge et større miljø på samme området, mens de selv kan bruke kreftene på å styrke andre studier og fagmiljøer, sa ministeren. 

Blogg om debatt

Rektor på HiOA, Kari Toverud Jensen, har blogget om finansieringsdebatten og i bloggen publisert sitt innlegg fra frokostmøtet.

Bloggen finner du her.