Sår julefortelling med datter og far

Film. Det gror i norsk film for tiden. Denne gangen er det en ung, mannlig regissør som melder seg på. Det gjør han på overbevisende og kreativt vis.

Publisert   Sist oppdatert

Eirik Svensson er ikke et nytt navn i norsk film. Han har både spillefilmer («En som deg» og «Natt til 17.») og en tv-serie («Ung lovende») bak seg. Men han har ikke festet seg helt i bevisstheten til det store publikummet. Det kan hans nye film endre på. Denne norske filmen med det japanske navnet bør sees av mange.

Ine Høysæter Asserson spiller Vilde med en sterk innlevelse og god økonomi i spillet. Hun er et funn.
Jan Storø
Filmanmelder i Khrono og dosent på OsloMet

Fortellingen utspiller seg i et førjuls-Oslo – det er lille julaftens ettermiddag - der Vilde på 15 år er på vei ut for å treffe venner som hun henger sammen med på Oslo S. Før det pynter hun juletreet sammen med moren, og i dag virker moren spesielt glad. Det skal vise seg å være falsk melding.

Fakta

Harajuku

Norgespremiere: 23.11.2018

Sjanger: Drama

Skuespillere: Ines Høysæter Asserson, Nicolai Cleve Broch, Ingrid Olava

Regi: Eirik Svensson

Manus: Sebastian Torngren Wartin

Produsent: Cornelia Boysen

Nasjonalitet: Norge

Språk: Norsk

Lengde: 1 t. 20 min.

Aldersgrense: 15 år

Få timer senere blir Vilde oppsøkt av folk fra Barnevernvakta mens hun sorgløst slår i hjel tid sammen med vennene på Oslo S. De overbringer beskjeden om at moren er lagt inn på sykehuset. Når Vilde kommer dit får hun vite at moren er død, og at hun sannsynligvis har hoppet fra balkongen.

Folkene fra Barnevernvakta vil ta henne med til et beredskapshjem, et sted hun kan bo inntil videre. Det vil ikke Vilde. De sier hun må ringe faren, som hun ikke har kontakt med. Men hun oppnår ikke forbindelse med ham på telefonen.

Vilde stikker fra barnevernfolkene og sykehuset og begir seg ut i byen. Hun vil sette seg på et fly til Tokyo, men trenger penger. Inn i dette melder faren seg. Det samme gjør Barnevernvakta og vekterne på Oslo S, en kåt kioskansatt, og en gutt som har kommet bort fra foreldrene.

Hele denne innledningen bygger opp til filmens egentlige fortelling: møtet mellom Vilde og faren. De har ikke sett hverandre siden hun var et spedbarn. I noen stramt regisserte og godt spilte scener – som heldigvis varer lenge nok til at de setter seg – får vi den såre datter-far situasjonen brutalt tegnet.

Det som skjer tvinger henne til å ta stilling til større spørsmål i livet enn hun har orket å bale med tidligere. Faren må også grave dypt i sitt indre. Dette arbeidet kan de aller fleste kjenne seg igjen i.

Ine Høysæter Asserson spiller Vilde med en sterk innlevelse og god økonomi i spillet. Hun er et funn. Gode roller gjøres også av Nicolai Cleve Broch som faren og Ingrid Olava som hans noe traumatiserte kone.

Svensson beveger seg i et bildeunivers som i utgangspunktet rammes inn av arkitektur og forbipasserende på Oslo S. Men etter hvert befinner vi oss også i bydelen Harajuku i Tokyo – målet for den reisen Vilde ønsker å legge ut på. Dette er vakkert utført, og fungerer godt i fortellingens oppbygning.

For hvor viktig er ikke flukten når livet tar tak i oss på det mest brutale. Enten den tar form av rus eller fantasi.