Michael Winger er den sentrale mannen i "Jeg ser deg" - en mann med særlige evner

Mannen med særlige evner

Film. «Jeg ser deg» er en dokumentar om Michael Winger, som forteller om hans arbeid med å finne savnede mennesker.

Publisert   Sist oppdatert

Winger har det han selv kaller en sterkt utviklet intuisjon. Han liker ikke å bli kalt klarsynt, et begrep han mener er blitt problematisk gjennom årene. Derfor sier han at han er født med noen evner, og han forteller at han har valgt å bruke dem til å lete etter savnede personer. Han forklarer videre at det er mulig å trene opp den følsomheten disse evnene innebærer.

Vi blir med på flere søk etter savnede, og i noen av tilfellene peker Winger relativt nøyaktig ut steder der den savnede faktisk blir funnet død.

Han gir ikke noen tydelig indikasjon på hvordan han går fram, hvordan han bruker intuisjonen. Det mest konkrete han sier er at han fanger opp følelsen til den savnede i sin egen kropp.

Fakta

Jeg ser deg

Norgespremiere: 15.03.2019

Sjanger: Dokumentar

Medvirkende: Michael Winger, Torstein T. Røyne, Didrik Søderlind, Tore Salvesen

Regi: Maria Salazar

Manus. Maria Salazar, Anders Øvergaard

Produsent: Anders Graham, Rabea Junge Wold

Nasjonalitet: Norge

Språk: Norsk

Lengde: 1 t. 15 min.

Aldersgrense: Tillatt for alle

Regissør Maria Salazar har valgt å fortelle om Winger på en enkel og rett fram måte. Formen i dokumentaren er neddempet og registrerende. Jeg tror det er et lurt valg, selv om det kanskje bidrar til at vi ikke akkurat sitter ytterst på stolen i de fem kvarterene filmen varer. Hun følger ham med kameraet i skogen og på fjellet. Det er Michael Wingers egen stemme som forklarer oss seere hva han tenker og hvordan han ser på sin egen virksomhet - mens han utøver den.

Mysterier som ligger gjemt i menneskets møte med natur vi ikke forstår er et favoritt-tema for mange. Når man setter seg ned og ser en slik film vil man gjerne at den skal gi noen svar.
Jan Storø
Filmanmelder i Khrono og dosent OsloMet

Noen ganger underveis møter vi ulike aktører som kommenterer på det som hender; skeptikeren fra Human-Etisk forbund, politimannen som ikke har funnet mordofferet i en sak han har arbeidet mye med og medhjelperen som støtter Winger i det han holder på med.

En anmeldelse i den universitetseide avisen Khrono av en dokumentar om en mann som arbeider uttalt med sine egne følelser som eneste arbeidsredskap må selvsagt komme inn på troverdighetsgehalten i det vi ser. Et presserende spørsmål blir om filmen tar stilling til det den forteller om. Påstår Maria Salazar på noen måte at det Michael Winger holder på med er evident? Eller forfekter hun eventuelt det motsatte synspunktet?

Mysterier som ligger gjemt i menneskets møte med natur vi ikke forstår er et favoritt-tema for mange. Når man setter seg ned og ser en slik film vil man gjerne at den skal gi noen svar. Forutanelsen om at den ikke kommer til å gjøre det ligger selvfølgelig også der. Likevel er vi vi spente. I dette tilfellet: om den forteller oss at det er hold i det Michael Winger holder på med, eller om sier den at han er en lurendreier.

Ut fra en vitenskapelig synsvinkel finner vi ikke noe i denne filmen som gir oss nok til å bedømme det vi er vitne til. Winger sin virksomhet er ikke reelt etterprøvbar. Og kanskje er ikke det heller poenget. Det er selve historien, om mannen med evnene, som er gjenstanden her. Som halvveis skeptiker, halvveis fascinert betrakter, liker jeg å av og til dykke ned i denne typen fortellinger. Jeg tror ikke jeg er alene om det.

Det er nettopp en fascinasjon over tro versus skepsis en slik film bør pleie. Enten vi tror eller ikke tror på det som vises, bør vi kunne kjenne på gåtens fascinasjon. Det gjør vi tidvis i denne filmen. Men den bringer ikke noe nytt i forhold til det vi har sett av slike filmer tidligere.

Salazar har valgt å ikke følge sporet til den vitenskapelige orienterte skeptikeren. Ei heller inntar hun beundrerens rolle. Hun tar i det hele tatt ikke stilling. Og godt er det.

Jeg grunnet en del over hva jeg skulle legge i tittelen, som jeg ikke synes er selvforklarende. Inntil jeg fant ut at den er en forretningsidè. Winger driver en virksomhet han kaller "Jeg ser deg Akademiet". Da likte jeg den ikke så godt. Ikke minst med bakgrunn i at han selv gjør et viktig poeng i filmen at han hjelper folk i søk etter savnede uten å ta betalt for det. Det er prisverdig. Men dokumentaristen Salazar burde ha tydeliggjort dette poenget, og sin egen posisjon i forhold til det.

«Jeg ser deg» gir verken skeptikeren eller den overbeviste nok til å slå fast at de har rett. På den annen side; den gir ingen av dem substansiell motstand heller.

Filmen er en fortelling om en mann som sier han har evner som han kan bruke til å løse noen særlige gåter. Vi ser ham i aksjon. Han gir et sympatisk og varmt inntrykk.

Det er det vi vet.