Fikk Tangen kritikk av lederstil eller pedagogikk?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det krever mot å åpne seg for kritikk slik Nicolai Tangen har gjort, da han åpent publiserte kritisk feedback han har fått fra BI etter sin retorikkundervisning. Spesielt modig er det når det er måten han tar tilbakemeldinger fra studenter som er det springende punkt. 

I kommentarfeltet under Tangens eget innlegg på LinkedIn, tegnes det et bilde jeg har behov for å nyansere. Her undres det blant annet om hvorfor det er problematisk å være helt uenig i noe, at det må være rom for uenighet i akademia og at studenter i dag tåler mindre enn før.

RETORIKK

Nicolai Tangen får kritikk etter BI-besøk: — Herske­teknikker og lav rolle­bevissthet

Kommentarfeltet indikerer at flere ledere kan bli mer bevisst på at det er en vesentlig forskjell på å lede et foretak og det å lede undervisning. For det første er det to vidt forskjellige mottakere. Vit ditt publikum og kommuniser deretter. For det andre er det to vidt forskjellige formål som skal oppnås. Til de formålene kreves ulike virkemidler. Samtidig kan det også åpnes for refleksjon rundt egen lederstil.

At studenter føler seg trygg for meningsutveksling er ifølge forskning svært viktig for at studenter skal ha gode læringsforhold. Man føler seg naturligvis mer trygg til å stille spørsmål og dele meninger åpent fremfor et helt kull og underviser dersom underviseren er inkluderende, tilgjengelig, vennlig innstilt og tar studentene seriøst.

Når en student i en klasseromssituasjon med hele kullet sitt som tilskuer, blir konfrontert med at en høyt respektert faglig autoritet er 100 % uenig, vil kanskje ikke denne studenten tørre å komme med sine perspektiver på nytt. Dermed frarøves kullet og underviser muligheten for flere gode perspektiver i fremtiden både fra denne og de andre studentene, som alle kan ta lærdom av. Tonefallet, rekkefølgen av uenighet og begrunnelse for uenighet kan gjerne få avgjørende betydning for hvordan mottaker tolker underviser.

Studenter skal og bør få lov til å være studenter. Poenget her er ikke at studenter ikke tåler uenighet eller kritikk, men heller at de lærer mindre og får mindre måloppnåelse når de ikke føler seg trygge til å stille spørsmål eller komme med sine tanker. Kanskje tåler studenter mindre nå enn før, eller kanskje ikke. Heldigvis har vi i dag en bedre forståelse av hva som skaper godt læringsmiljø og hva som stimulerer til bedre måloppnåelse enn man gjorde før. Da tenker jeg det er greit å benytte denne kunnskapen til å skape trygghet og bedre læringsmiljø.

Her kan det finnes en overføringsverdi fra klasserommet til styrerommet. Ulike ledere har i ulike situasjoner behov for ulike lederstiler. Der man er nødt til å ha handlekraft og handlevilje, må man kanskje ha en direkte lederstil. Spesielt der det skal tas upopulære men nødvendige valg. I andre situasjoner er det ønskelig med et ytringsklima der arbeidstaker ytrer sine oppriktige meninger eller leder ønsker å få kreative innspill. Da kan det være lurt å ha fostret et trygt arbeidsmiljø hvor arbeidstaker har tilstrekkelig trygghet til å ytre sine meninger eller spørsmål.

Kanskje er det ikke så stor forskjell mellom ledere og undervisere med tanke på virkemidlene likevel. Begge rollene krever bevissthet rundt egen rolle og kommunikasjon. Da er det desto viktigere å være bevisst på om man står i et styrerom eller et klasserom. Vit ditt publikum og kommuniser deretter.