Rangering
Fem norske universiteter på Shanghai-rangeringen
Universitetet i Oslo er høyest i Norge og nummer tre blant de nordiske på årets Shanghai-rangering. NTNU ligger stabilt, mens UiB faller for tredje år.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Slike rangeringer kan med fordel sees i lys av andre ting, som internasjonale faglige vurderinger og tildelinger fra ERC, det bekrefter at UiO er et godt internasjonalt forskningsuniversitet.
Det sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo til Khrono som svar på årets Academic Ranking of World Universities (ARWU), bedre kjent som Shanghai-rangeringen.
Dette er blant de mest omtalte av de internasjonale rangeringene, den første Shanghai-rangeringen kom tilbake i 2003. Tusen universiteter har plass på årets liste, fem av dem er norske.
— Det er alltid metodiske utfordringer, men dette er langt mer interessant enn enkle nasjonale målinger av for eksempel antall publikasjoner, sier Stølen.
Universitetet i Oslo har hatt en relativt stabil plassering på rangeringen, det laveste de har vært er nummer 75, på årets rangering ligger de som nummer 60. Bare to nordiske universiteter ligger høyere, Universitetet i København i Danmark og Karolinska Institutet i Sverige.
Markant fall for UiB
Den neste på lista blant de norske er NTNU i Trondheim, som er i gruppa 101-150, der de har vært de siste årene.
— Vi er godt fornøyd med plasseringen på Shanghai-rangeringen hvor vi har holdt oss stabilt i området 101-150 de siste seks årene. Dette er selvfølgelig positivt for NTNU, skriver prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, i en kommentar til Khrono.
Universitetet i Bergen (UiB) lå lenge stabilt i gruppa 201-300 men falt i fjor ned til gruppa 301-400. Der er de også i år, men oversikten viser at de har falt innad i denne gruppa og nå ligger på sitt laveste siden rangeringen startet i 2003.
— Vi er aldri glad for å falle, men det er ikke slik at man styrer i henhold til slike rangeringer. Jeg har alltid sagt at om man jobber godt med kvaliteten vil det gi seg utslag i en grei plassering på rangeringene, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.
Mens UiB har falt, går Universitetet i Tromsø (UiT Norges arktiske universitet) fram for andre år på rad. De ligger nå i gruppa 501-600, for to år siden lå de i gruppa 901-1000.
NMBU kom inn på rangeringen tilbake i 2017, og har siden da ligget i gruppa 601-700.
Ulike rangeringer
Dette er som sagt en av flere rangeringer, så hvordan vil UiO-rektør Stølen rangere rangeringen i betydning og kvalitet?
— Den er rimelig bra, fordi den ikke involverer omdømme-parametre. Det er positivt med godt omdømme, det håper jeg vi har, men vi vet det er universiteter som bruker ressurser på å leie inn folk til hjelp med omdømmet for å lykkes. En rangering uten omdømme har sine fordeler. Noen av de andre rangeringene påvirkes i betydelig grad av omdømme, det gjør ikke denne, sier han.
En rangering uten omdømme har sine fordeler.
Svein Stølen, Rektor UiO
UiO gjør det forøvrig ikke like bra på alle rangeringene. På fjorårets rangering fra Times Higher Education, en av de andre store rangeringene, lå universitetet som nummer 131, og hadde falt ti plasser.
Også NTNU lå lavere på denne, i gruppa 401-500, i likhet med UiO hadde de falt.
— Ulike rangeringer baserer seg på ulike indikatorer. Shanghai vekter for eksempel tildelte Nobel-priser relativt mye. Det drar NTNU fordel av basert på vårt fantastiske forskningsmiljø rundt May-Britt og Edvard Moser, skriver Foss.
— Favoriserer gjerne de store
I motsetning til NTNU og UiO ligger UiB høyere på rangeringen fra Times Higher Education enn Shanghai-rangeringen, hos THE ligger de i gruppa 201-250. Som Foss ved NTNU viser Olsen til at det brukes forskjellige indikatorer.
— Jeg er rimelig sikker på at Shanghai-rangeringen ikke har med humaniora, det betyr at viktige deler av vårt arbeid faller utenfor. Den legger også stor vekt på nobelpriser og fieldsmedaljer, som jo er matematikkens nobelpris. Der kommer UiB dårlig ut, vi har ingen nobelprisvinnere eller fieldsmedaljer, som Oslo og Trondheim har og får dermed ikke poeng i to av de seks kategoriene Shanghai rangerer universitetene ut ifra.
Ulike rangeringer baserer seg på ulike indikatorer. Shanghai vekter for eksempel tildelte Nobel-priser relativt mye. Det drar NTNU fordel av.
Bjarne Foss, prorektor NTNU
UiB-rektoren legger til at de ser mest på rangeringer som passer et breddeuniversitet.
— Uansett har dere falt ganske betydelig, hva tror du er grunnen?
— En viktig forklaring er at Shanghai har en indikator som teller antall forskere på listen over de 3000 mest siterte forskerne i verden. Det favoriserer gjerne de store universitetene. Oftest har vi folk med her, men i år hadde vi ingen. Det betyr at vi til sammen ikke fikk poeng i tre av de seks indikatorer Shanghai vurderer oss ut ifra. Det gir raskt store utslag på rangeringslister med små marginer, sier UiB-rektoren.
Flere asiatiske på rangeringen
UiB-rektoren viser forøvrig til at det internasjonalt blir stadig flere universiteter som vil inn på disse rangeringene.
— Om du er omtrent like bra vitenskapelig og utdanningsmessig vil du falle, fordi konkurransen er hardere og flere vil inn. Vi ser nå mange asiatiske universiteter som ikke figurerte på rangeringene ti-femten år tilbake. Det investeres substansielt i forskning og høyere utdanning i mange asiatiske land.
Ikke minst har kinesiske universiteter klatret på Shanghai-rangeringen. Kina har nå 144 universiteter på rangeringen, seks av dem er blant de 100 på topp.
Også UiO-rektor Stølen viser til veksten blant disse.
— Mange av de andre nordiske og europeiske synker, vi holder oss stabilt i en situasjon hvor deler av verden klatrer, som for eksempel kinesiske universiteter, sier han.
Flere fra andre nordiske land
Hva angår nordiske land har forøvrig både Danmark, Finland og Sverige flere universiteter på lista enn Norge. Flest har Sverige, med 14. Så hva tror Stølen er grunnen?
Om du er omtrent like bra vitenskapelig og utdanningsmessig vil du falle, fordi konkurransen er hardere og flere vil inn.
Dag Rune Olsen, rektor UiB
— Vi har inntil nylig hatt fem universiteter, så er det blitt flere. Om vi ser på Norden som helhet er det ganske imponerende, og kan sammenlignes med land som Storbritannia og Nederland. Det bekrefter at universitetene i Norden er gode. Så ser jeg absolutt ikke bort fra at noen av de yngre norske universitetene dukker opp etter hvert. Det regner jeg med.
De er ikke så opptatt av rangeringene, i likhet med kollega Olsen i Bergen sier han at de ikke styrer ut fra dette.
— Vi gjør ikke tiltak for å klatre på rangeringer, vi gjør det vi mener er riktig faglig og kunnskapsbasert, sier han.
Det har vært utbredt skepsis i Norge mot de internasjonale rangeringene. Sjekk ut denne saken fra Khrono om den store debatten om rangeringene.