Skikkethet

Felles klagenemnd opphevet utestenging av sykepleierstudent som var beruset i praksis

Først ville NTNU utestenge studenten i to og en halv måned med krav om dokumentert rusfrihet. Så la de på ett år og fjernet kravet. Nå har Felles klagenemnd opphevet vedtaket.

Sykepleierstudenten ved NTNU fikk medhold fra Felles klagenemnd etter å ha blitt oppdaget beruset i praksis to ganger. Illustrasjonsfoto
Sykepleierstudenten ved NTNU fikk medhold fra Felles klagenemnd etter å ha blitt oppdaget beruset i praksis to ganger. Illustrasjonsfoto
Publisert

Da en sykepleierstudent sommeren 2021 ble tatt for å være beruset under praksisopphold, innstilte NTNUs skikkethetsnemnd på to og en halv måneds utestengelse med krav om dokumentert rusfrihet.

Da det endelige vedtaket fra NTNUs klagenemnd var klart, var straffen økt med 12 måneder, og kravet om dokumentert rusfrihet fjernet.

Studenten klaget vedtaket inn til Felles klagenemnd. I slutten av november i år opphevet nemnden vedtaket om at studenten var uskikket for yrket, samt utestengingen.

Drakk i arbeidstiden

Det var ved lunsjtider en mandag i juni 2021 at sykepleierstudenten fra NTNU satt på vaktrommet til hjemmetjenesten hvor vedkommende var i praksis og det ble tydelig at hen var beruset.

«Studenten falt av stolen på vaktrommet og ble sittende på gulvet. NN var tydelig påvirket av rusmidler, og det var vanskelig å få til en sammenhengende tale. NN gråt og var svært fortvilet. NN var for ustødig til å gå selv og måtte hjelpes opp og følges til garderoben» skriver NTNU i innstillingen til vedtak i skikkethetssaken.

Dette var andre gang studenten hadde vært beruset på praksisstedet. Første gang var en måned tidligere, en fredag i mai. Rundt lunsjtider hentet studenten en flaske vin fra garderobeskapet og inntok nok til at stefaren merket at hen var beruset da han hentet studenten etter arbeidsdagens slutt.

I sakspapirene begrunner studenten alkoholinntaket med selvmedisinering. Studenten understreker at alkoholinntaket i begge tilfellene skjedde etter at runden ute hos brukerne av hjemmetjenesten var over for dagen.

Skikkethetsnemnda ble overprøvd

Etter hendelsene innstilte skikkethetsnemnden ved NTNU på at studenten var uskikket for yrket som sykepleier og skulle utestenges fra vedtaksdato og ut mars 2022, noe som i praksis betød to og en halv måned. Den stilte også krav om at studenten for å gjenoppta studiene måtte fremlegge dokumentasjon på at behandling ved St. Olavs hospital var fulgt opp, dokumentere rusfrihet og ta imot utvidet veiledning før praksis.

Disse vilkårene aksepterte studenten fullt ut, skriver hen i sin klage på det endelige vedtaket fra NTNU. For klagenemnden ved NTNU var ikke enig i at dette var beste løsning og gikk mot skikkethetsnemndens innstilling.

Klagenemnden valgte å utvide utestengingen med ett år, samt å gå bort fra vilkårene om behandling, dokumentert rusfrihet og utvidet veiledning.

«NN får da ro rundt behandlingsopplegget sitt, og kan starte studiene på nytt uten personlig oppfølging fra NTNU. Nemnda vurderer dessuten at dette vil være den beste løsningen for studenten» skriver klagenemnden ved NTNU i sin oversendelse av saken til Felles klagenemnd.

Der anføres det også at NTNU ikke har hjelpeapparatet som trengs for å følge opp studenter ved bruk av rusmidler, og at videre oppfølging derfor må skje i helsetjenesten.

Lokal klagenemnd overprøvd

Studenten var ikke enig i at 14 måneders utestengelse var det beste for seg, og ønsket i stedet å kunne starte opp på studiene igjen høsten 2022. Selv om det ville vært vesentlig kortere enn vedtatt utestengelse, ville det ha gått 14 måneder siden hendelsene, anfører hen:

«Dersom de 2 siste semestrene kan gjennomføres med ekstra veiledning og oppfølging, så vil det være en trygghet både for meg og for NTNU... ...Det bør være overkommelig for NTNU med noen oppfølgingssamtaler. Status på min psykiske helse kan innhentes fra min behandler og jeg er villig til å fremlegge blodprøvesvar gjennom hele skoleåret.»

I klagen skriver studenten at hen har tatt tak i utfordringene sine, vært nykter siden juni 2021, holdt alle avtaler og møtt til alle timer.

I slutten av november kom Felles klagenemnd med sitt svar på klagen. Nemnden bemerker blant annet at institusjonen har en plikt til å tilby utvidet oppfølging og veiledning, selv om den er tvilende til at studenten vil akseptere tilbudet og at veiledning vil bedre situasjonen. Et slikt tilbud skal vurderes, og gis med mindre det er åpenbart at det ikke vil hjelpe, før saken sendes til skikkethetsnemnden, skriver de.

Nemnden finner ingen dokumentasjon på at dette er gjort, utover en vurdering gjort av institusjonsansvarlig ved oversendelse til skikkethetsnemnden. Felles klagenemnd finner derfor at «det ikke er tilstrekkelig dokumentert at utvidet veiledning og oppfølgning åpenbart ikke er egnet til å hjelpe klageren», og opphever med det vedtaket fra NTNU.

Khrono har forsøkt å komme i kontakt med studenten via hens advokat. Studenten har ikke svart på våre henvendelser.

Advokaten skriver i en e-post til Khrono at heller ikke han ønsker å kommentere saken.

— Umulig å gi et klart svar

Det er vanskelig å gi et godt svar om hva som er beste løsning på generell basis. Det er mange individuelle vurderinger her, sier professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

Bakenforliggende årsaker, hvor lang tid problemet har vart, om behandlingen er døgnkontinuerlig eller poliklinisk og om slike hendelser kommer på toppen av andre ting som dårlige karakterer og mangelfullt oppmøte er blant tingene som vil måte tas inn i en slik vurderinger, ifølge professoren.

— Men det å ha normale og sunne aktiviteter i livet, slik som å fortsette studiene, er viktig og kan virke stabiliserende ved siden av rusbehandlingen. Ikke alle klarer å gjøre begge deler, og det er mange individuelle vurderinger her, men meningsfull daglig aktivitet er viktig, sier han.

Rusforsker Clausen peker på at forholdet mellom studiested og student er et helt annet enn forholdet mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Mens en arbeidstaker har rett til å bli tatt vare på er studiestedets jobb i slike saker å beskytte de personene studentene kan møte.

— Så mener jeg at studiestedet kan gjøre begge deler, både beskytte omgivelsene og studentene, der det er mulig.

Han vil uansett være forsiktig med å konkludere om hva som ville vært den beste behandlingen i denne saken. Skikkethetsnemndens innstilling om kort utestengelse med tilleggskrav, eller klagenemndens konklusjon om lengre utestengelse uten slike krav.

— Men hvis det er mange signaler som drar i retning av at alt går bedre, og at vedkommende har tatt tak i problemet vil tillit og normalisering kunne styrke vedkommendes sjanse til å komme et godt skritt videre. Opplevelsen av å bli slått hånden av og bli parkert på sidelinjen kan bidra til å gjøre vondt verre, sier Claussen og legger til:

— Det er en vurdering om en skal strekke ut en hånd og prøve å gi noen en sjanse til versus det å markere veldig tydelig at dette ikke er noe en vil ha noe av. Men det er umulig å gi et klart svar på hvilken av de to retningene avgjørelsen i denne konkrete saken burde ta, uten å kjenne alle detaljene i den.

Powered by Labrador CMS