it-systemer

Felles it-portal får stryk på universell utforming

Selvbetjeningsportalen i UiOs nye økonomisystem, holder ikke helt mål overfor brukere som trenger ekstra funksjonalitet.

Direktør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo må konstatere at DFØs økonomiportal med selvbetjening ikke fungerer godt nok for grupper som trenger ekstra funksjonalitet, såkalt universell utforming. — Jeg opplever at UX-gruppen har fått en god dialog med DFØ som er sterkt interesserte i å forbedre og utvikle sine løsninger, sier Benjaminsen.
Direktør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo må konstatere at DFØs økonomiportal med selvbetjening ikke fungerer godt nok for grupper som trenger ekstra funksjonalitet, såkalt universell utforming. — Jeg opplever at UX-gruppen har fått en god dialog med DFØ som er sterkt interesserte i å forbedre og utvikle sine løsninger, sier Benjaminsen.
Publisert

Universitetet i Oslo har en egen gruppe som jobber med brukeropplevelse i deres digitale systemer. Nå har gruppen gått gjennom selvbetjeningsløsningen fra DFØ, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Når det gjelder tilrettelegging for brukere med spesielle behov får portalen stryk fra bruker-ekspertene.

Ikke nok kompetanse

— Leverandører som DFØ sier gjerne i kontraktsforhandlinger at de har alt på stell når det gjelder universell utforming av systemene som skal leveres. Men i mange tilfeller har verken leverandørene eller kundene nok kompetanse til å sjekke at dette faktisk stemmer, sier Tomm Eriksen i den såkalte UX-gruppen (user experience) ved Universitetet i Oslo.

Sammen med kollegene har Eriksen tatt for seg DFØs selvbetjeningsportal i det nye økonomisystemet som nå rulles ut hos de eldste universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT). UiO har nettopp tatt systemet i bruk. UiB startet ved årsskiftet.

Mange feil

Ekspertene har dykket inn i systemet og testet startsiden, timeregistrering og andre moduler. Resultatet er mange feil og forbedringspunkter, slik som at funksjoner forsvinner når teksten forstørres, knapper som ikke er på riktig sted osv. Rapporten har de skrevet inn i en bloggpost som skal publiseres om ikke lenge.

— Testen av DFØ var bare gjort som et sideprosjekt i forbindelse med at vår gruppe skulle teste seks andre systemer. Det tok ikke lang tid for oss å finne disse feilene. Det forteller at her er det betydelig forbedringspotensiale, sier Tomm Eriksen.

— Har dere hørt om at ansatte ved UiO har hatt problemer med selvbetjeningsportalen?

— Vi kjenner ikke til at feilene vi har påpekt har hatt konsekvenser eller ført til problemer for noen ennå. Men det dukker muligens opp, sier Eriksen.

Ikke alene

Eriksen understreker at DFØs selvbetjeningsportal langt i fra er alene med å mangle funksjonalitet som ivaretar universelle krav til utforming.

— Dette gjelder i høyeste grad også systemer som vi på UiO har ansvaret for selv. Så det er ikke slik at DFØ er alene om å ha slike mangler, sier Tomm Eriksen.

Han forklarer at fokuset på den nye portalen er valgt også for å vise noen generelle problemer når det handler om universell utforming,

— Saken er den at universell utforming ikke er lovpålagt når det gjelder denne typen datasystemer. Heller ikke DFØs selvbetjeningsportal er det. Men sett i forhold til kravet om at vi skal ha bredest mulig rekruttering og deltakelse i arbeidslivet blir dette et viktig tema, sier Eriksen.

I bloggposten skriver brukeropplevelses-ekspertene: «Vårt inntrykk er at universell utforming av ikt-løsninger er en vesentlig del av inkluderingen som faller mellom to stoler. Spørsmålet er hvem som skal ta støyten. Leverandørene eller arbeidsgiver og ledelsen? »

— Betyr dette at også offentlige innkjøpere ikke følger opp slik som det burde vært på dette feltet?

— Det er iallfall mange som burde ha mer oppmerksomhet rundt hva som faktisk finnes i systemer de kjøper inn. Noen er veldig gode, vi ser en del til Bergen kommune som ligger langt fremme. Og dette er et betydelig tema i det offentlig. Derfor ser jeg lyst på at vi skal bli vesentlig bedre på dette området, sier Tomm Eriksen.

God dialog

Direktør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo forteller at de har fått innspill fra studenter når det gjelder universell utforming også av digitale studietilbud.

— Vi er opptatt av denne problematikken og ikke bare for å tilfredsstille minimumskrav, men sørge for en virkelig god universell utforming, sier Benjaminsen.

— Hva tenker du i forhold til selvbetjeningsportalen fra DFØ og de påpekningene som brukeropplevelsesgruppen hos dere har gjort?

— Vi har lagt vekt på å gjøre et skikkelig arbeid med å finne ut hva som kan forbedres i våre egne systemer, og nå også i den nye løsningen fra DFØ. Her opplever jeg at UX-gruppen har fått en god dialog med direktoratet som er sterkt interesserte i å forbedre og utvikle sine løsninger, selv om ikke alt har vært så universelt utformet som det kunne vært, sier Benjaminsen.

— Er dere fornøyde med DFØ-løsningene?

— Ja, jeg må understreke at her ved UiO har oppstarten av nytt økonomisystem gått bra og vi har et godt og produktivt samarbeid med DFØ, sier UiO-direktøren.

Tilpasser systemer

Direktør Hilde Singsaas i DFØ skriver i en epost til Khrono at de jobber med å tilpasse seg nye standarder for universell utforming.

«EUs webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) er nå blitt en del av norsk rett. De nye kravene vil være gjeldene for DFØs løsninger fra 1. januar 2023. I innføringstiden vil DFØ jobbe med alle løsninger for å dekke de suksesskriterier i WCAG 2.1-standarden som skal følges av offentlig sektor. På de nettsteder og applikasjoner hvor vi grunnet tekniske hindringer ikke klarer å etterleve kravene, vil det bli utarbeidet en tilgjengelighetserklæring. DFØ er også pilot i uu-tilsynets (Tilsynet for universell utforming av IKT) løsning for utarbeidelse av tilgjengelighetserklæringer», skriver Singsaas i en e-post til Khrono.

Powered by Labrador CMS