Studie fra forskere ved Universitet i oslo

Fast ansatte akademikere trives bedre på jobb enn midlertidig ansatte

Arbeidstrivelsen for akademikere når dessuten et bunnpunkt ved 43 år.

I snitt er forskere minst fornøyde på jobb når de er 43 år, ifølge studie
I snitt er forskere minst fornøyde på jobb når de er 43 år, ifølge studie
Publisert

Fast eller midlertidig ansatt? Det påvirker hvordan du har det på jobb. Fast ansatte akademikere er mer fornøyde på jobb enn midlertidig ansatte kolleger, spesielt tidlig og midtveis i karrieren.

Det er konklusjonen i en studie av hvordan ansettelsesforhold påvirker arbeidstrivselen for europeiske akademikere.

Overraskende?

— Nei, vi er ikke overrasket. Forskningen vår bekrefter annen empirisk forskning på andre felt, med lignende resultater.

Det sier Clara Viñas Bardolet til Khrono. Bardolet er gjesteforsker ved Universitetet i Oslo (UiO) og forsker ved Universitat Oberta de Catalunya i Barcelona. Hun står bak studien sammen med instituttleder Fulvio Castellacci ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO.

De to har analysert data fra en spørreundersøkelse blant 10.000 forskere i Europa.

Analysen viser også at akademikere også treffes av en «midtlivskrise» på jobb: Folk er i snitt minst fornøyd på jobben i en alder av 43. Mer om det senere.

Deregulering av arbeidsmarkeder

I studien viser de til at flere europeiske land har vært gjennom arbeidsmarkedsreformer med deregulering og fleksible ansettelsesordninger, med økende bruk av midlertidige kontrakter som resultat.

Det akademiske arbeidsmarkedet er også påvirket og midlertidige kontrakter brukes i økende grad innen høyere utdanning, slår de fast og peker på Nederland, Tyskland, Storbritannia og de nordiske økonomiene som eksempler.

Så hvordan påvirker det forskere uten fast jobb? Det er en bekymring, skriver de og viser til at folk sliter med å få fast jobb innen akademia i eget land og må flytte til et annet, eller droppe sektoren og finne seg jobb et annet sted.

«Svakere jobbsikkerhet og forverrede karriereutsikter kan ha store negative konsekvenser for forskernes jobbtilfredshet og trivsel,» slår de fast.

Til tross for at det åpenbart er relevant for en sektor med høy grad av midlertidighet, er det ifølge Bardolet lite forskning rundt dette for akademia.

Handler om jobbsikkerhet

Så hva er hovedgrunnen til at ansettelsesforhold påvirker hvordan du har det på jobb som forsker?

Bardolet viser til annen forskning som sier at det i hovedsak handler om jobbsikkerhet.

— Noen forklarer dette mønsteret i lys av teorien om sosial sammenligning, det vil si at midlertidig ansatte er mindre fornøyd på jobben fordi de sammenligner seg med kolleger som er fast ansatt. Andre forskere mener at jobbusikkerhet hovedsakelig avhenger av ansettbarhet eller de ansattes oppfatning av muligheten til å få seg en annen jobb om de skulle miste den de har.

Så hva med akademia?

— Når det gjelder akademia spesielt, og mer bestemt i midten av karrieren, tror jeg det er en blanding av de to, sier Bardolet.

I tillegg er ikke-faste stillinger i akademia ofte knyttet til et prosjekt, og det er kjent fra starten når det er ferdig.

LES OGSÅ: Ble fast ansatt etter 14 år som midlertidig. Nå tar hun oppgjør med behandlingen av midlertidig ansatte ved Universitetet i Oslo

— Disse stillingene er normalt på mellom to og fire år, og veien til å få en av dem er gjennom en prosess som kan ett eller ett og et halvt år fra du søker til du får stillingen. Det betyr at arbeideren ett eller ett og et halv år før sluttdatoen må starte en ny prosess for å få en ny stilling. Dette bidrar etter min mening til ekstra stress for arbeideren som kan føre til at en mindre fornøyd ansatt sammenlignet med en som har fast stilling.

U-form for arbeidsglede

Bardolet viser til at forskere i starten av karrieren bare tilbys midlertidige kontrakter i de fleste av landene. I løpet av karrieren øker andelen faste stillinger.

Hun viser også til at det i de fleste studier rundt arbeidsglede og alder eksisterer en U-form.

En fast kontrakt gjør forskerne mindre sårbare for prestasjonspress og sammenligninger med kolleger Clara Viñas Bardolet, gjesteforsker ved UiO

— Også forskningen vår viser dette mønsteret, arbeidsgleden til akademiske forskere i utvalget vårt har en tendens til å avta tidlig i karrieren og når det laveste punktet midt i livet, i snitt når de er 43 år gamle, før det øker jevnlig senere i karrieren.

I studien har de også sammenlignet hvordan U-formen ser ut for faste og midlertidig ansatte. Begge har et fall i arbeidsgleden fra tidlig til midtveis i karrieren, men fallet er langt brattere for midlertidige og vesentlige mildere for fast ansatte.

Viktigst tidlig og midtveis i karrieren

Betydningen av om du er fast eller midlertidig ansatt har ifølge studien en en relativt viktigere betydning for trivselen på jobb tidlig og midtveis i karrieren enn for eldre og veletablerte forskere.

— Dette bekrefter at jobbsikkerhet er en relativt viktigere faktor for arbeidsgleden til middelaldrende akademikere. Som sagt kan tolkningen være basert på ulike argumenter. En fast kontrakt gjør forskerne mindre sårbare for prestasjonspress og sammenligninger med kolleger, sier hun.

Hun legger til at jobbsikkerhet dessuten kan være viktig for privatlivet og familielivet, fordi det reduserer usikkerheten om framtida.

— Hvilke konsekvenser har det? Forlater folk sektoren på grunn av lav tilfredshet på jobb?

En fast kontrakt gjør forskerne mindre sårbare for prestasjonspress og sammenligninger med kolleger

Clara Viñas Bardolet, gjesteforsker ved UiO

— Her trengs det mer forskning. Jeg vil anta at det i det minste eksisterer forskjeller mellom EU-landene og mellom kjønn. Men jeg kan se for meg at noen forlater akademia etter første eller andre postdoc, det vil si anerkjente og også etablerte forskere, etter å ha sett at det er få muligheter til å få en fast jobb de neste årene, sier Bardolet.

I tillegg påvirkes som sagt privatliv og familieliv.

— Presset fra usikkerhet rundt framtiden er ikke det samme når du er ung uten familieforpliktelser og når du har to barn, sier hun og legger til at noen også bestemmer seg for å forlate akademia for å tjene mer penger.

LES OGSÅ: Sprikende praksis for midlertidige ansatte ved flere universiteter

Retter fingeren mot universitetsledere

Den høye graden av midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren er også en heit politisk sak i Norge. Andelen midlertidige er langt høyere enn for norsk arbeidsliv totalt, det har vært et tungt press mot institusjonene, blant annet fra tidligere forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Tidligere denne måneden gikk førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum hardt ut mot behandlingen av midlertidige ved UiO. Hun hadde vært midlertidig i 14 år før hun ble fast ansatt.

— Det mest frustrerende ved å være midlertidig ansatt er ikke mangelen på fast stilling, men forskjellen i virkelighet, sa hun til Khrono.

I konklusjonen til studien retter Bardolet og Castellacci fingeren mot universitetsledelse og politikere. Studien har «viktige ledelsesmessige og politiske implikasjoner», skriver de og fortsetter:

«Først, og mest åpenbart, fordi offentlige institusjoner innen høyere utdanning i størst mulig grad bør sikre sine ansatte gode arbeidsforhold og karriereutsikter, noe som er viktige forutsetninger for å bygge åpne og stabile offentlige rom der kreativitet og nye vitenskapelige ideer kan blomstre og formidles til samfunnet. For det andre er arbeidsglede viktig fordi det bidrar til å forme hvor attraktiv FoU-sektoren og forskningssystemet til et land er».

Land som sikrer gode arbeidsforhold for offentlige forskere vil kunne tiltrekke seg flere talentfulle forskere fra hjemlig privat sektor og fra andre land, slår de fast og skriver at «en større og mer konkurransedyktig høyere utdanningssektor vil være viktig for å fremme vitenskapelige og teknologiske nyvinninger i hele det økonomiske systemet».