— Faren er at Le Pen klarer å mobilisere unge

Brussel (Khrono): Onsdag 13. april — tre dager etter første runde i det franske presidentvalget — mottok studenter og ansatte ved Nantes Université en e-post signert rektor Carine Bernault.

Hun viser til at de skal tilbake til urnene søndag 24. mars. Der står kampen mellom avtroppende president Emmanuel Macron og Marine Le Pen, fra Rassemblement National (Nasjonal Samling), på ytre høyre fløy.

Det var de samme som sto mot hverandre i andre runde av valget i 2017. Den gang vant Macron overlegent med 66 prosent, mot 34 for Le Pen. De siste målingene før søndagens valg peker mot en ny seier for Macron, men målingene tyder samtidig på at det vil bli langt tettere denne gangen.

I første runde fikk Macron 27,85 prosent av stemmene, mot 23,25 for Le Pen. På de siste målingene leder Macron med ti prosentpoeng.

Det er med dette bakteppet Bernault serverer følgende oppfordring til studentene og de ansatte ved universitetet i Nantes:

«Fundamentet for samfunnet står på spill, jeg ber dere derfor om å stemme 24. april for å blokkere ytre høyre og Rassemblement National».

Ber folk demme opp mot ytre høyre

Den klare oppfordringen utløste polemikk i Frankrike.

På twitter anklaget Jordan Bardella, fungerende leder for Le Pens Rassemblement National, Bernault for «en grov feil» og et «brudd på nøytralitetsreglene» for universitetsledere.

I universitetskretser har det utløst en debatt, i aviser som Le Monde, om hva en universitetsleder kan si og gjøre i en valgkamp.

Selv om det er sjelden at en rektor sender en direkte oppfordring på e-post til ansatte og studenter om hva de skal stemme, er Bernault slett ikke den eneste som har gått åpent ut med et standpunkt før valget.

Tre dager før første valgrunde, varslet rektoren ved Universitet i Strasbourg at han ville stemme for den avtroppende presidenten.

Ved Université d'Angers har universitetsrådet enstemmig vedtatt en uttalelse der de ber folk å om å bruke sin stemme når «landet nok en gang ser ytre høyre gå til andre runde». I uttalelsen heter det at ytre høyre «utgjør en trussel mot offentlig høyere utdanning og forskning».

Universitetsorganisasjonen France Universités, som representerer 116 institusjoner innen høyere utdanning og forskning, oppfordrer på sin side, i en uttalelse offentliggjort dagen før Bernault sendte sin mail, om å «bekjempe ekstremismen Marine Le Pens kandidatur representerer og stemme på Emmanuel Macron». «Le Pens program er i strid med våre verdier, som forskere, som lærere, som institusjonsledere, men først og fremst som humanister», heter det.

Lav valgdeltakelse blant unge

Universitetsledernes oppfordring om å blokkere Le Pen handler ikke bare om å overbevise studenter og ansatte om hva de skal stemme.

Valgdeltakelsen var lav i første runde av valget, og den var ekstra lav hos de yngste. Mobiliseringen av disse kan få stor betydning i andre runde. Blant de fra 18 til 24 år holdt mer enn 40 prosent — fire av ti — seg hjemme i første runde, ifølge en måling fra Ipsos. I aldersgruppen 25-34 holdt hele 46 prosent seg hjemme.

Samlet var valgdeltakelsen i første runde på 74 prosent, bare i 2002 har den vært lavere.

Målingen viser dessuten stor forskjell mellom aldersgruppene på hva folk stemte. Mens Macron lå foran Le Pen blant de over 60 år, men han lå bak i alle andre aldersgrupper. Blant de under 35 år ble begge slått at venstresidas Jean-Luc Mélenchon, som fikk over 30 prosent av stemmene blant de fra 18-34 år. Mélenchon endte i første runde med 21,95 prosent av stemmene, med andre ord ikke langt bak Le Pen.

— Det var en ekstremt høy andel som ikke stemte blant de unge, sier Franck Orban, førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold.

Alt handler selvsagt ikke om alder. Målingen fra Ipsos viser for eksempel at Macron er langt foran Le Pen blant lederne, «les cadres» (38 mot 17 prosent), men langt bak blant «les ouvriers» (18 mot 36 prosent), som på fransk brukes om arbeidere i privat sektor, først og fremst innen manuelle yrker.

Det er et lignende mønster blant de unge, ifølge Orban.

— De med relativt lav utdanning, som ofte er lavlønnet, har gått til Le Pen. I første runde ser du at Le Pen scorer høyt blant unge velgere, samtidig som hun utfordres av Melenchon blant de unge, men disse har ofte har høyere utdanning. Det finnes også en gruppe unge som stemmer på Macron, men da snakker vi de med høy utdanning og gode levekår.

Tror det blir mange blanke stemmer

Orban mener universitetsledernes oppfordring handler om å få unge til ikke uttrykke misnøye med Macron ved å droppe å stemme eller å stemme på Le Pen.

— Faren er at Le Pen klarer å mobilisere unge som ikke stemte i første runde, samt unge velgere som stemte på Mélenchon i første og ikke vil stemme på Macron i andre, derfor kommer de med denne appellen.

Orban har selv vokst opp i Frankrike, i en tid da ytre høyre var ledet av Marine Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, som leder for det som da het Front National og i 2018 endret navn til Rassemblement National.

— Da faren ledet partiet var de tydelig forankret på ytre høyre, og de ble oppfattet som det. De som vokser opp nå har ikke det samme historiske grunnlaget, de forstår ikke hva et ytre høyre-parti er. Samtidig har Marine Le Pen drevet en avdemoniseringstaktikk som har gått ut på å tone ned eller skjule utsagn som kunne knyttes til det ytre høyre bak en tilsynelatende mer akseptabel demokratisk fasade, sier han.

Vincent Tiberj, som er professeur des universités ved Science Po Bourdeux, sier til Le Monde at han tror det kan bli vanskelig for Macron å sikre seg de unge stemmene i andre runde.

— I 2017 var det lettere å støtte ham opp mot Le Pen, da var han fortsatt i stor grad et ubeskrevet blad, sier han.

Tiberj tror det vil bli mange blanke stemmer i andre runde.

— Oppfordringen om å blokkere ytre høyre kommer ovenfra, det kan virke kontraproduktivt overfor en del av de unge. Institusjonene i den femte republikken organiserer en konfrontasjon mellom to blokker, men i dag ser vi tydelig at det er tre motstridende leire, legemliggjort av Macron, Le Pen og Mélenchon. For unge på venstresiden er det vanskeligere å slutte seg til koalisjonen bak den avtroppende presidenten, fordi han sees på som en del av en annen leir, uten noen kobling mellom ideenes hans og de unge som støttet Mélenchon, sier Tiberj.

Demonstrerer mot begge kandidater

Etter første runde har studenter demonstrert ved universiteter i Paris, med slagord som «Ni Le Pen, ni Macron» (verken Le Pen, eller Macron). Sorbonne har vært okkupert og stengt.

«Sorbonne occupée contre Macron, Le Pen et leur monde» (Sorbonne okkupert mot Macron, Le Pen og deres verden), het det på et banner som hengte ut av et vindu på Sorbonne.

— Macron og Le Pen representerer oss ikke i det hele tatt. Det er to like dårlige valg, vi er lei av å måtte velge mellom pest og kolera, sier Clémence, en 23 år gammel masterstudent ved Sorbonne til avisa Le Monde.

Orban tror det er utbredt blant unge å se på det som et valg mellom pest og kolera. Selv mener han det er katastrofalt.

— Når mistilliten til Macron er på nivå med mistilliten mot Le Pen og Nasjonal Samling ser de ikke forskjellen mellom et ytre høyre-parti og andre partier. Macrons høyreliberale parti følger demokratiske spilleregler, Nasjonal Samling er i grenselandet mot noe mer autoritært, illiberalt og antidemokratisk. Okkupasjonen kulturrelativiserer de to partiene, samtidig som den gir uttrykk for ungdommens vilje til ikke å la seg presse til å velge mellom det de oppfatter som to onder. Mange av dem gikk til Mélenchon i første runde, så blir de presset til et valg der de ikke kjenner seg igjen, dessverre ser de ikke forskjellen, sier han.

Noen demonstranter retter skytset mot Le Pen.

— Vi er her først og fremst for å bekjempe ytre høyre, vi er skremt av andelen av stemmene Marine Le Pen fikk i valget, sier Sarah Bonvalet-Younès, som leder studentorganisasjonen Unef ved Sciences-Po, til AFP. Sciences-Po var tidligere denne uka blokkert av studenter med bannere med slagord som «Pas de quartier pour les fachos, pas de fachos dans nos quartiers» (ingen nabolag for fascister, ingen fascister i våre nabolag).

Vil skrote kontroversielle reformer

Tidsskriftet Nature meldte seg denne uka på med en leder der de skriver at «de som er misfornøyde med begge de to kandidatene og vurderer å ikke stemme, bør innse at det sannsynligvis vil tjene Le Pen». De mener det vil være en «katastrofe for forskning, Frankrike og Europa», om Le Pen vinner og ber folk se til Ungarn for å studie i hva som skjer når en leder fra ytre høyre blir valgt.

De peker samtidig på at Le Pen har appellert til franske forskere med løfter om å oppheve kontroversielle reformer som ble vedtatt av Nicolas Sarkozy og Macron har videreført. De beskriver hvordan begge forsøkte å gjøre franske universitetet og finansieringssystemer mer likt det britiske og amerikanske, men større autonomi for universitetene, styrking av båndene mellom akademikere og bedrifter og økt økonomisk støtte til forskningsintensive selskaper.

Det er blant annet blitt gitt skatteletter til bedrifter som investerer i forskning. Nature beskriver også hvordan tusener protesterte mot reformer de frykter skulle gi dårligere arbeidsvilkår.

«Reformene er upopulære blant mange forskere, og Le Pens løfter om å oppheve dem kan være attraktive for akademikere som ellers ikke ville ha vurdert å stemme for henne», skriver Nature, som mener «den større virkningen av presidentskapet hennes vil være katastrofal».

Tror Le Pen har internalisert tapet

Orban tror Macrons forsprang er for stort til at Le Pen skal kunne ta det igjen og faktisk vinne valget. Han viser også til at du må tilbake til 1981 for å finne et valg der den som ledet etter første runde ikke ble valgt til president, den gang ledet den avtroppende presidenten Valéry Giscard d'Estaing etter første runde, før han ble slått av François Mitterrand i andre.

Det er samtidig umulig å spå sikkert, understreker Orban. Det kommer blant annet på valgdeltakelsen, mener han.

— I hvilken grad vil Le Pen klare å mobilisere både venstrevelgere og andre mot Macrons liberalistiske program? Mange vil nok holde seg hjemme, skjer det vil ikke Le Pen få nok stemmer. Jeg tror hun har internalisert tapet, sier han og viser til den store tv-debatten mellom de to kandidatene tidligere denne uka.

— Jeg tror målet hennes der var å legge bak seg fiaskoen fra 2017, der hun mistet ansikt i debatten mot Macron. Målet var å gå ut på en verdig måte, sier han.