Får støtte for at veterinærer skal bli vurdert for skikkethet

Ås (Khrono): I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet til yrkene de utdanner seg til vurdert. Felles for utdanningene er at de fører til yrker der man har med sårbare grupper å gjøre.

Nå er en rekke endringer i forskriften for skikkethet foreslått. Blant annet er det etter ønske fra utdanningene selv foreslått at forskriften også skal omhandle de som jobber med dyr, altså veterinærstudenter og dyrepleiestudenter.

Lørdag 28. januar var det høringsfrist for de nye forslagene og 52 institusjoner og organisasjoner har svart, deriblant 19 universiteter og høgskoler.

Vil øke antall utdanninger

NMBU har landets største utdanning for disse to retningene, og NMBU selv satte ønske om å bli en del av skikkethetsforskriften på sakskartet i 2018. Den gangen var Kunnskapsdepartementet skeptisk, men nå er de nevnte utdanningene inkludert i det nye forslaget til forskrift.

I forslaget viser departementet til at veterinærer og dyrepleiere i sitt arbeid lett vil komme i kontakt med sårbare grupper, i denne sammenheng dyreeiere og deres dyr, og at det er viktig at studentene er skikket for å håndtere sårbare situasjoner både når de er i praksis og etter endt utdanning.

Per i dag står det 28 utdanninger på listen over utdanninger der det kreves skikkethetsvurdering. Blir de nye endringene vedtatt, vil det stå 35 utdanninger på listen.

Ønsket av studentene selv

Thea Øvregaard er leder av studentrådet på Veterinærhøgskolen, Natalia Tyse er nestleder i studentrådet og Aksel Heggernes Njaa leder studentforeningen til Veterinærforeningen. Øvregaard går tredje året, Tyse går andre år, mens Njaa er på femte året i utdanningsløpet.

De tre forteller at skikkethet har vært tema blant studentene og at de alle tre i utgangspunktet er for at også studentene ved utdanningene ved veterinærhøgskolen skal bli vurdert for skikkethet.

— Dette er vi i utgangspunktet for. Så har vi noen få spørsmål knyttet til noen begreper vi synes er litt vage i forslaget til forskrift. I tillegg noen spørsmål knyttet til hvordan dette skal håndteres med tanke studentene som studerer i utlandet, sier Njaa.

Nær halvparten av norske studenter som utdannes som veterinærer, får utdanningen sin utenlands.

— Blir dette snakket mye om blant studentene?

— Ikke så veldig mye. Jeg er jo i det første kullet som har ny studieplan. Et av de nye momentene var litt praksis allerede i første semester på Senter for husdyrforsøk, forteller Tyse.

Hun håper at man gjennom den nye studieplanen kan realitetsorientere studentene mer og bedre på det som venter dem når de er ferdig med utdanningen. Og at de kan få enda mer praksis tidlig i studiet.

Tuyse udnerstreker at studentrådet fullt ut støtter at utdanningene ved veterinærhøgskolen skal underleggess kikkethetsvurdering.

— Det skal jo veldig mye til for å bli regna som uskikket, så hvis noen først blir det og ekskluderes fra studiet, er det gunstig. Slik at folk som ikke bør jobbe med sårbare dyr og mennesker, ender opp som veterinærer, påpeker Tyse.

«Vil bli veterinær fordi man er glad i dyr»

— Mange vet kanskje ikke helt hva yrket innebærer når man begynner på utdanningen, sier Øvregaard, og hun fortstter:

— Kanskje begynner man på utdanningen fordi man er veldig glad i dyr og så glemmer man det aspektet som handler om hvor mye av arbeidet og kommunikasjonen som retter seg inn mot eieren til dyrene.

Øvregaard trekker fram at det er god kommunikasjon med eier som kan sikre den rette behandlingen for dyret.

— Mange ganger kan jo dette være utfordrende fordi behandlingen eksempelvis kan være begrenset av eierens økonomiske ressurser, eller hvilken evne man har til å være med den behandlingen som veterinæren mener er best, sier hun.

— Og så er det jo et tøft yrke. Det er mangel på veterinærer og det gjør det tøffere for de som er ute i arbeid, og så står man mye alene med mye ansvar, legger Øvregaard til.

Njaa fram at utdanningsinstitusjonen har et stort ansvar for å gjøre studentene i stand til å takle den arbeidshverdagen som møter dem, og at det er viktig å skille mellom utfordringer med praksissjokket som mange møter og at man faktisk er uskikket.

— Legene har jo turnusordninger der man skal ha en mer erfaren kollega å lene seg på. Veterinærforeningen har begynt med en fadderordning, men det burde vært en formalisert rettighet at ferske veterinærer hadde en mentor den første tiden ute i jobb, sier Njaa.

Ønsker seg flere utdanninger inn i forskrift

OsloMet er utdanningsinstitusjonen med klart flest utdanninger som er inkludert i forskriften for skikkethet. Per i dag er det 22 utdanninger, men får OsloMet medhold i alle sine forslag, vil det bli enda flere utdanninger, både noen grunnutdanninger og noen etter- og videreutdanninger, samt masterutdanninger.

OsloMet er dermed også den institusjonen som har flest skikkethetssaker. I 2021 var tallet 60 saker, mens anslaget for 2022 er 75 saker.

Nayén Bacci Myhrvold som er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved OsloMet, forteller til Khrono at noe av det viktigste for universitetet nå er at de får gjennomslag for at flere utdanninger skal inn i forskriften.

— Vi har mange utdanninger som har bedt om det, og flere, eksempelvis tolkeutdanningen, har ventet lenge på å få en slik vurdering for sine studenter, forteller Myrhvold.

Samtidig er hun glad Kunnskapsdepartementet har støttet OsloMet sine ønsker, og hun håper det også blir resultatet.

Ønsker behandling i skikkethetsnemnd

Myhrvold sier at OsloMet glad for forslaget om at vurderingskriteriene for skikkethet samles i én paragraf. Tidligere har helse- og sosialfag og lærerutdanningene hatt hvert sitt sett av kriterier.

— Vi vet jo ikke hva det ender med, men dette er også et punkt som OsloMet har framhevet i sin høringsuttalelse, sier Myhrvold.

Hun trekker fram at det å være en god rollemodell som tidligere bare har vært knyttet til lærerutdanningene, også er viktig for flere av utdanningene innen helse- og sosialfag.

— På den andre siden er det bra at kriteriene rundt rus også skal gjelde de andre utdanningene, ikke bare helse- og sosialfag, legger Myhrvold til.

Et helt annet punkt omhandler klagebehandlingen i nemnd for studentene. Her har departementet skissert opp tre ulike modeller.

— OsloMet har landet på at vi støtter en løsning der skikkethetsnemnda får vedtaksmyndighet på institusjonen i slike saker, og at man avvikler dagens totrinns-behandling, sier Myhrvold.

Hun forklarer at det at sakene først skal i skikkethetsnemnda for deretter å gå til klagenemnda, som nå heter nemnda for studentsaker gjør at saksbehandlingen tar svært lang tid.

— Klagenemnda har svært mange saker også, mens skikkethetsnemnda er spesialisert på denne type saker. Vi tror dette blir en god løsning, ikke minst for studentene, og er spente på hva man lander på, sier Myhrvold.

Behandling i nemnd er hjemlet i universitets og høgskoleloven, slik at innspillene på dette punktet vil bli tatt med i arbeidet med ny universitets- og høgskolelov som kommer før sommeren.

Dette er endringene som er foreslått

Bachelor i folkehelsearbeid, bachelor i ernæring og bachelor i tolking er noen av de andre utdanningene der Kunnskapsdepartementet nå foreslår å innføre skikkethetsvurdering.

Andre er bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll og bachelor i osteopati.

I alt står 11 nye utdanninger på listen, 9 bachelorutdanninger, et ettårig studium og et masterstudium i kunstterapi.

I tillegg kommer en rekke videreutdanninger som bygger på grunnutdanninger med skikkethetsvurdering.

I høringsnotatet skriver departementet at videreutdanninger for lærere og barnevernsansatte ikke bør underlegges skikkethetsvurdering, fordi det her handler om å gi gi dem tyngre kompetanse for å utøve det yrket de allerede er skikkethetsvurdert for gjennom grunnutdanningen.

Med videreutdanninger mener departementet også masterutdanninger, presiseres det.

Ønsker å inkludere flere

NTNU er i sin høringsuttalelse uenig med departementet i at mastere i barnevern og i barnevernsarbeid ikke skal være inkludert, og påpeker at det kan være lenge siden man tok grunnutdanning. På master i barnevernsarbeid kan man dessuten komme inn med grunnutdanning som ikke er skikkethetsvurdert.

Det samme mener Høgskolen i Østfold (HiØ), som også argumenterer for at deres bachelor i arbeids- og velferdsfag bør inkluderes.

Høgskolen i Østfold ber departementet revurdere sitt standpunkt om at videreutdanninger innen pedagogiske fag ikke skal omfattes av skikkethetsforskriften. Også her er argumentet at det kan ha gått lang tid siden man fullførte grunnutdanning som lærer eller barnehagelærer, og i løpet av denne tiden kan det ha skjedd ting som påvirker studentens skikkethet, påpeker HiØ i sin høringsuttalelse.

VID vitenskapelige høgskole ønsker å inkludere diakon- og kateketutdanninger i skikkethetsforskriften, siden man også i disse yrkene jobber med de samme sårbare gruppene som sykepleiere, lærere, sosionomer og prester. Også Presteforeningen påpeker dette.

Fagforeningen Delta mener på sin side at bachelor i skolefritidspedagogikk ved Universitetet i Stavanger burde være inkludert i skikkethetsforskriften.