forskningsetikk

Får stadig nye problem­stillinger knyttet til forskning på menneskelige levninger

Forskning på menneskelige levninger er stadig diskutert. Arkeologiprofessor Nils Anfinset peker på urbefolkning og relativt små forskningsmiljøer som noen av årsakene til viktigheten av et operativt skjelettutvalg.

Nils Anfinset har mange tanker om etikken rundt forskning på menneskelige levninger. Noen av dem luftet han under etikkfrokosten på Christie Café i Bergen onsdag.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Publisert Sist oppdatert

— De siste par årene har det vært en god del debatter og diskusjoner rundt forskning på menneskelige levninger. Vi ser at det oppstår nye problemstillinger og utfordringer i takt med at metoder og forskning utvikles.

Det sa arkeologiprofessor Nils Anfinset under et frokostmøte ved Universitetet i Bergen.

Forskning på menneskelige levninger ble problematisert rundt årsskiftet. Professor Per Holck, som ønsket å forske på en 4700 år gammel hodeskalle som ligger plassert i er kjeller ved Universitetet i Oslo (UiO), fikk ønsket sitt avslått på bakgrunn av blant annet Skjelettutvalgets vurderinger.

— Jeg kan bare uttale meg om den «friheten» jeg selv opplever nå, og føler vel at den er blitt betydelig innskrenket etter Skjelettutvalgets etablering, sa Holck i et intervju med Khrono.

Levninger - ikke gjenstander

Anfinset er tidligere leder for nettopp Skjelettutvalget. Han er tydelig på at det vil være svært viktig å ha et Skjelettutvalg i Norge.

Det møtte ikke opp så mange på onsdagens etikkfrokost, men de som var til stede fulgte nøye med da Nils Anfinset drodlet rundt skjelettforskning.

— Alle ønsker at all forskning skal være så åpen som mulig, og det må være utgangspunktet. Men vi må også huske på at det i enkelte sammenhenger er snakk om menneskelige levninger og ikke gjenstander, og vi har ulike oppfatninger om betydningen til levningene, både vitenskapelig og ideologisk, sier Anfinset, og fortsetter:

— Dette er noe man bør ta med i betraktningene rundt restriktive holdninger rundt forskning på menneskelige levninger. Og ikke minst hva som er motivet for forskningen, hvilken relevans den har i en større sammenheng og konsekvenser, både tilsiktede og utilsiktede.

Han legger til:

FAKTA

Skjelettutvalget

  • Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) ble opprettet i 2008.
  • Utvalget består av ti medlemmer, hvorav ni medlemmer har ulik fagbakgrunn. Det siste medlemmet er en lekrepresentant.
  • I mandatet heter det at utvalget er rådgivende og skal bidra til å fremme etisk god og ansvarlig forskning på menneskelige levninger.
  • Utvalget kan behandle og gi råd om forskningsprosjekter, undervisning, formidling, utstillinger, repatriering, samt håndtering av menneskelige levninger i forvaltningen og i arkeologiske utgravninger. Kriteriet er at sakene omfatter forskningsrelatert håndtering av menneskelige levninger.
  • Institusjonene beslutter selv om de ønsker at forskere/fagpersoner ber om råd fra utvalget.

    Kilde: Skjelettutvalget

— Dette handler også om hvordan samlinger er blitt til som en del av vitenskapshistorien.

Lover og regler

På spørsmål om hvorfor det er viktig å ha et skjelettutvalg i Norge og ikke i andre land, svarer Anfinset at det handler om bredden og størrelsen på de ulike forskningsmiljøene.

— Dette må være opp til hvert enkelt land, men på et generelt grunnlag er modellen vi har i Norge god for oss. At utvalget er rådgivende, gir også rom for den selvregulerende faglige forskningsetikken som til enhver tid vil være rådene.

— Kan du utdype det?

— Det avhenger av hvilke lover og regler som gjelder i de enkelte landene, og hvordan samlingene av menneskelige levninger har blitt til i et historisk perspektiv. I land som har større koloniale samlinger av menneskelige levninger og store forskningsmiljøer, vil det kanskje være mer gunstig utvalg på universitets- eller museumsnivå, noe Tyskland kan være et eksempel på.

I Norge fungerer det godt på nasjonalt nivå, mener Anfinset.

— Med en tverrfaglig forankring i utvalget som sikrer godt funderte beslutninger.

— Hva er den største etiske utfordringen slik du ser det?

— Den som kanskje er den største etiske utfordringen er at det i mange prosjekter kreves analyser eller prøver fra materiale som ofte er svært fragmentarisk og unikt, svarer professoren.

Ikke enkelt svar

Hver enkelt sak innenfor forskningsetikk kan være veldig forskjellige, men de har også fellestrekk, sa Anfinset til de fremmøtte på frokostmøtet.

— Er det virkelig så problematisk å forske på menneskelige levninger? spurte han, før han konkluderte og gikk videre i innlegget:

— Svaret er ikke enkelt. Det er også store forskjeller på selve materiale. Det kan være historisk humant biologisk materiale, eller det kan være materiale som allerede finnes på museer. Det kan også være levninger som ligger i for eksempel krypt eller gamle kirker.

nils anfinset etikkfrokost universitetet i bergen universitetsmuseet i bergen etikk benedicte carlsen arkeologi skjelettutvalget redelighetsutvalget skjeletter nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS