Får stadig nye problem­stillinger knyttet til forskning på menneskelige levninger

— De siste par årene har det vært en god del debatter og diskusjoner rundt forskning på menneskelige levninger. Vi ser at det oppstår nye problemstillinger og utfordringer i takt med at metoder og forskning utvikles.

Det sa arkeologiprofessor Nils Anfinset under et frokostmøte ved Universitetet i Bergen.

Forskning på menneskelige levninger ble problematisert rundt årsskiftet. Professor Per Holck, som ønsket å forske på en 4700 år gammel hodeskalle som ligger plassert i er kjeller ved Universitetet i Oslo (UiO), fikk ønsket sitt avslått på bakgrunn av blant annet Skjelettutvalgets vurderinger.

— Jeg kan bare uttale meg om den «friheten» jeg selv opplever nå, og føler vel at den er blitt betydelig innskrenket etter Skjelettutvalgets etablering, sa Holck i et intervju med Khrono.

REPATRIERING

Her er hodeskallene Universitetet i Oslo aldri fortalte maoriene om

Levninger - ikke gjenstander

Anfinset er tidligere leder for nettopp Skjelettutvalget. Han er tydelig på at det vil være svært viktig å ha et Skjelettutvalg i Norge.

— Alle ønsker at all forskning skal være så åpen som mulig, og det må være utgangspunktet. Men vi må også huske på at det i enkelte sammenhenger er snakk om menneskelige levninger og ikke gjenstander, og vi har ulike oppfatninger om betydningen til levningene, både vitenskapelig og ideologisk, sier Anfinset, og fortsetter:

— Dette er noe man bør ta med i betraktningene rundt restriktive holdninger rundt forskning på menneskelige levninger. Og ikke minst hva som er motivet for forskningen, hvilken relevans den har i en større sammenheng og konsekvenser, både tilsiktede og utilsiktede.

Han legger til:

— Dette handler også om hvordan samlinger er blitt til som en del av vitenskapshistorien.

les også:

Her ser du tre samiske menn. Burde disse maskene bli stilt ut?

Lover og regler

På spørsmål om hvorfor det er viktig å ha et skjelettutvalg i Norge og ikke i andre land, svarer Anfinset at det handler om bredden og størrelsen på de ulike forskningsmiljøene.

— Dette må være opp til hvert enkelt land, men på et generelt grunnlag er modellen vi har i Norge god for oss. At utvalget er rådgivende, gir også rom for den selvregulerende faglige forskningsetikken som til enhver tid vil være rådene.

— Kan du utdype det?

— Det avhenger av hvilke lover og regler som gjelder i de enkelte landene, og hvordan samlingene av menneskelige levninger har blitt til i et historisk perspektiv. I land som har større koloniale samlinger av menneskelige levninger og store forskningsmiljøer, vil det kanskje være mer gunstig utvalg på universitets- eller museumsnivå, noe Tyskland kan være et eksempel på.

I Norge fungerer det godt på nasjonalt nivå, mener Anfinset.

— Med en tverrfaglig forankring i utvalget som sikrer godt funderte beslutninger.

— Hva er den største etiske utfordringen slik du ser det?

— Den som kanskje er den største etiske utfordringen er at det i mange prosjekter kreves analyser eller prøver fra materiale som ofte er svært fragmentarisk og unikt, svarer professoren.

samefolkets dag

Her ser du tre samiske menn. Burde disse maskene bli stilt ut?

Ikke enkelt svar

Hver enkelt sak innenfor forskningsetikk kan være veldig forskjellige, men de har også fellestrekk, sa Anfinset til de fremmøtte på frokostmøtet.

— Er det virkelig så problematisk å forske på menneskelige levninger? spurte han, før han konkluderte og gikk videre i innlegget:

— Svaret er ikke enkelt. Det er også store forskjeller på selve materiale. Det kan være historisk humant biologisk materiale, eller det kan være materiale som allerede finnes på museer. Det kan også være levninger som ligger i for eksempel krypt eller gamle kirker.

Akademisk frihet

Fikk nei til forskningsprosjekt fordi det kunne spre fordommer mot samene