Milliondryss

Får millioner fra Mohn

Tre forskere ved Universitetet i Bergen mottar TMS Starting Grant og ble tildelt utmerkelse som del av Trond Mohn stiftelses årsmarkering. 

Fra venstre Trond Mohn som delte ut utmerkelse til Gabriele de Seta, Jana Birke Belschner og Henriette Aksnes.

FAKTA

Om utdelingen

    •  TMS Starting Grant-programmet er Trond Mohn Stiftelse sitt flaggskip-program. Programmet har siden 2008 bidratt til å rekruttere 51 fremragende unge forskere til UiB. Programmet er et strategisk rekrutteringsprogram i samarbeid med UiB og det er åpent for alle forskningsfelt ved universitetet. 
    • TMS Starting Grant-programmet er Trond Mohn Stiftelse sitt flaggskip-program. Programmet har siden 2008 bidratt til å rekruttere 51 fremragende unge forskere til UiB. Programmet er et strategisk rekrutteringsprogram i samarbeid med UiB og det er åpent for alle forskningsfelt ved universitetet. 
  • Vinnerne mottar inntil 10 millioner kroner i støtte av Trond Mohn stiftelse – og tilsvarende fra UiB, og får muligheten til å etablere sin egen forskningsgruppe og realisere sitt drømmeprosjekt. I slutten av prosjektperioden vil UiB lyse ut en akademisk stilling innen kandidatens fagfelt, som kandidaten kan søke på. 
  • Det er faglig kvalitet som er hovedkriteriet for evalueringsprosessene.
  • Konkurransen om TMS Starting Grant er stor. Det første nåløyet er å bli nominert, og det er instituttene ved UiB som nominerer kandidater. Gjennom en prekvalifiseringsrunde der stiftelsens rådgivende utvalg bistår med å finne 3 eksterne fageksperter per kandidat, blir finalistene plukket ut. Tre nye fageksperter evaluerer en utvidet finalesøknad og finalistene blir også intervjuet av stiftelsens rådgivende utvalg, og det gjennomføres referanseinnhenting.

Kilde: UiB

— Det er svært gledelig å kunne gratulere de tre fremragende forskerne Henriette Aksnes, Jana Birke Belschner og Gabriele de Seta som mottakere av TMS Starting Grant. Årets mottakere representerer stor tematisk bredde, og prosjektene de nå får støtte til vil i årene som kommer bidra til viktig kunnskap for vitenskapen og selvsagt samfunnet, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen i en pressemelding. 

De tre forskerne mottok stipendet og en utmerkelse som del av årsmarkeringen til Trond Mohn stiftelse i Universitetsaulaen på UiB. De vil få inntil 10 millioner hver fra stiftelsen, og vil være tilsvarende fra UiB.

Algoritmens påvirkning på kreativitet

Gabriele de Seta er ansatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Han får stipend til prosjektet «Algorithmic folklore: The mutual shaping of vernacular creativity and automation». 

— Det meste av forskning på algoritmer fokuserer på deres tekniske utvikling, økonomiske implikasjoner eller juridiske regulering, men det å forstå hvordan mennesker møter og gir mening til algoritmer i hverdagen er like viktig, sier de Seta. 

Han vil finne ut hvordan algoritmer er med å forme menneskers kreativitet, og hvordan kreative praksiser former automatiserte systemer. 

Vet ikke hvorfor det skjer

For Henriette Aksnes blir tematikken ganske annerledes: hun er forsker ved Institutt for biomedisin og får midler til prosjektet «The role of membrane protein modifications in age-related brain pathology (MemBrain)». 

Med utspring i hennes doktorgrad skal dette prosjektet i et videre samarbeid med nevroklinikere i London. Sammen har de nylig vist at proteinet ved navn «NAA60» er koblet til en genetisk tilstand med alvorlige hjerneforkalkninger, men forskerne vet ikke hvorfor dette skjer.

— Finansieringen fra TMS gir meg muligheten til å ta fatt på studier for å finne ut av nettopp dette. Jeg tror at det vil være svært viktig for å bedre forstå hjerneforkalkninger og hvordan de er koblet til demenssykdommer, sier Aksnes. 

Jana Birke Belschner ved Institutt for sammenlignende politikk får midler til prosjektet «Representing the future in an ageing Europe: The politics of demographic change». 

Belschner vil utforske hvordan politikk kan bli mer langsiktig. Det inkluderer under hvilke betingelser borgere og politikere er villige til å bytte ut kortsiktige kostnader med langsiktige fordeler. 

— Prosjektet vil undersøke hele sekvensen av politisk representasjon, og til slutt formulere politiske anbefalinger om hvordan representative demokratier kan bli mer generasjonspluralistiske — altså hvordan man kan sikre god balanse mellom ulike aldersgrupper, sier Belschner.

Powered by Labrador CMS