LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
khrono helg
Fant knokler under bakken på universitetet: «Forbrytelser gjort i vitenskapens navn»
De minst 54 menneskene det ble funnet levninger av under bakken på universitetscampusen, ble aldri identifisert. Men alle spor peker mot et beryktet forskningsinstitutt.
Publisert
Berlin (Khrono): En student spaserer over gresset og hvitveisene utenfor universitetsbiblioteket på Freie Universität (FU) sørvest i Berlin. Universitetet ligger idyllisk til i bydelen Dahlem, omkranset av små villaer og grønne hager.
I juli 2014 gjorde anleggsarbeidere et makabert funn på denne plenen. Mens de gravde i jorda for å legge drenering, kom de over de over en grop. Den var fylt til randen av det som skulle vise seg å være menneskeknokler. Det var klart at de hadde ligget der lenge.
Funnet ble imidlertid aldri ordentlig studert, noe universitetet senere fikk kritikk for. Etter å ha blitt undersøkt av rettsmedisinere, registrert og fotografert, ble knoklene kremert.
Blant knoklene, som det ble fastslått at hadde tilhørt minst 17 voksne og barn, lå også 10 runde plastetiketter med håndskrevne nummer på seg.
«Vitenskapelig rasisme»
Og funnstedet var ikke en hvilken som helst gressplen. Noen hundre meter unna, på det nåværende universitetsområdet, hadde nemlig en beryktet «forskningsinstitusjon» holdt til fram til 1945: «Keiser Wilhelms institutt for antropologi, menneskelig arvelære og eugenikk». Mistanken ble straks rettet i den retningen.
Instituttet ble kjent for å være et senter for «vitenskapelig rasisme» i Nazi-Tyskland. Bygningen står der fortsatt, i dag brukes den av instituttet for statsvitenskap ved Freie Universität Berlin.
Instituttet ble opprettet i 1927 og var ett av 59 forskningsinstitutter under Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft. Dette er forgjengeren til Max Planck-selskapet, en internasjonalt ledende forskningsorganisasjon med 38 nobelprisvinnere.
Eksperimenterte på mennesker
Rasehygiene var et sentralt begrep da instituttet ble opprettet, og mange mente Tyskland hang etter i utviklingen. Det hadde tre avdelinger. Antropologisk forskning ble ledet av Eugen Fischer, som var instituttets første direktør. Under naziregimet utviklet han fysiologiske spesifikasjoner for å klassifisere mennesker etter rase. Han og forskningsgruppen hans eksperimenterte blant annet på romfolk og afro-tyskere, hvor de tok blodprøver og målte hodeskaller for å teste teoriene.
En annen avdeling om menneskelig arvelære ble ledet av Otmar von Verschuer. Han var spesielt opptatt av tvillinger, som han brukte til å studere hvordan åndssvekkelse, kriminalitet og sykdommer gikk i arv.
Den tredje avdelingen jobbet med eugenikk, altså «rasehygiene».
Krav om arkeologiske undersøkelser
Avisen Tagesspiegel avslørte tidlig i 2015 at knoklene, som kunne stamme fra ofre for nazistenes forbrytelser, ble kremert og begravet uten at de ble ordentlig studert. Universitetet hadde ikke informert rettsmedisinerne om det mulige opphavet.
Universitetets daværende rektor tok selvkritikk på dårlig kommunikasjon med rettsmedisinerne. Det var ikke universitetet som sto for undersøkelsene og kremerte knoklene.
Avsløringen utløste uansett krav, både internt på universitetet og i offentligheten, om arkeologiske undersøkelser i området rundt det tidligere Kaiser Wilhelm-instituttet.
To arkeologer ved universitetet ledet undersøkelsene, som pågikk fram til 2021. De fant flere groper med knokler. Da de presenterte funnene, kunne de fortelle at de hadde funnet rundt 16.000 beinfragmenter fra mennesker. Forskerne anslo at de stammet fra 54 eller 107 mennesker, avhengig av beregningsmåte. Antakelig var det reelle tallet et sted mellom disse to, sa de. Det var også kvinner i alle aldersgrupper. De fant også rester av dyr og en gipskopi av en kropp.
Forskerne legitimerte rasepolitikken
På 1930-tallet ble instituttet en sentral premissleverandør for nazistenes rasepolitikk. Det ga den vitenskapelig legitimering. Instituttet var med på å begrunne de rasistiske Nurnberglovene. Direktøren Eugen Fischer ble dessuten utpekt til å lede et tvangssteriliseringsprogram av barn med flerkulturell bakgrunn i Rhinland.
Under Den annen verdenskrig, med den nye direktøren Otmar von Verschuer fra 1942, endret arbeidsoppgavene på instituttet seg i en mer klinisk retning. Dette omfattet også medisinske eksperimenter på mennesker som befant seg i konsentrasjonsleirer, fangeleirer og pleiehjem.
Eksperimenterte på tvillinger i Auschwitz
Nå inngikk Verschuer en grusom allianse med sin tidligere postdoktor fra Universitetet i Frankfurt, Josef Mengele, som hadde blitt SS-offiser. Mengele begynte som 1943 lege i Auschwitz. Der så de to store muligheter for antropologisk og genetisk «forskning». Begge var spesielt opptatt av tvillinger. Over 1500 tvillingpar ble ofre for forsøkene til Mengele. De fleste som overlevde dem ble drept.
Det endelige målet for eksperimentene hans med tvillinger var å fremkalle tvillingfødsler hos germanske kvinner. Og han utførte blant annet eksperimenter på barn for å endre øyefargen deres.
Den jødiske legen Miklós Nyiszli fra Ungarn jobbet som Mengeles slave i leiren. I boka si, som heter «Jeg var dr. Mengeles assistent», forteller han blant annet at Mengele fattet spesiell interesse for tvillinger født med ulik øyenfarge. Han beskriver en episode der Mengele drepte 14 romtvillinger med kloroform-injeksjoner. Nysizli fikk jobben med å obduserte dem etterpå.
Nyizli fikk så beskjed om å legge til side alle organer som kunne være av vitenskapelig interesse, så Dr. Mengele kunne undersøke dem. De som kunne interessere instituttet i Dahlem i Berlin, ble bevart i alkohol og sendt som prioritert post, stemplet med «krigstmateriale — haster».
«I tiden jeg jobbet ved krematoriet, sendte jeg et imponerende antall slike pakker», skriver han.
«Direktørene ved Berlin-Dahlem-instituttet takket alltid Dr. Mengele for dette sjeldne og dyrebare materialet».
I boka beskriver Nyizli den første oppgaven Mengele ga ham. Han og en annen lege i leiren ble bedt om å undersøke noen mennesker som hadde blitt utvalgt på grunn av visse «kroppslige anomalier». Deretter ble de skutt.
«Til slutt behandlet vi likene med hypokloritt og sendte de rene beina til det antropologiske instituttet i Berlin-Dahlem.»
«Ingen sikkerhet om opprinnelsen»
Da man fant knokler under bakken over 70 år senere, var mistanken at de stammet fra slike forsendelser. At noen, da krigen gikk mot slutten, kastet dem i noen hull for å kvitte seg med bevis. Men da arkeologene presenterte funnene sine, var konklusjonen det at det var «ingen sikkerhet om opprinnelsen» til levningene. Det vil si, de var sikre på at de stammet fra Kaiser Wilhelm-instituttet.
— Koblingen til Kaiser Wilhelm-instituttet, som jeg tror er ubestridt, peker mot en kontekst med inhuman forskning, uttalte professor Susan Pollock, som ledet undersøkelsene, til avisen Tagesspiegel.
De hadde avtalt med landsorganisasjonene for jøder og romfolk at knoklene ikke skulle DNA-analyseres, for å ivareta de dødes verdighet. Det hadde uansett ikke vært mulig å identifisere enkeltindivider, ifølge forskerne.
Kan også stamme fra kolonitiden
Men ifølge Pollock så det ut til at majoriteten av knoklene ikke stammet fra Auschwitz.
Dette blant annet på grunn av limrester på og merking på noen av knoklene, som tyder på at de stammer fra de ulike samlingene som instituttet hadde hos seg. De kom fra ulike tidsperioder, og kan også stamme fra kolonitiden. Instituttet hadde tilgang på store mengder kroppsdeler fra plyndrede graver fra sine afrikanske kolonier. Blant annet hadde museet en samling knokler som blant annet stammet fra folkemordet på hero- og namafolket i den tyske kolonien Tysk Sydvest-Afrika fra 1904 til 1908.
Bevisene peker mot «en mangfoldig opprinnelseskontekst, ikke mot et enkelt sted, enten det er Auschwitz eller noe annet», sa Pollock.
Og videre:
— Mesteparten av funnene er antakelig fra tidlig i det 20. århundre, og kanskje også fra kolonitiden. Men en forbindelse til Auschwitz og Mengele kan ikke utelukkes.
Men ikke alle er enige i disse slutningene. Ifølge historikeren Götz Aly, som er spesialist på nazistisk eugenikk, peker «alle bevis mot Auschwitz». I et innlegg i Berliner Zeitung i 2021, skrev han blant annet at plastbånd som ble funnet sammen med knoklene, kun gradvis ble tatt i bruk på 1920-tallet, og at det derfor er svært sannsynlig at de stammer fra nazi-tiden. Instituttets samling fra kolonitiden ble flyttet i 1943, framholdt han videre.
Arkeologiprofessor Pollock har uttalt:
— Selv om ikke kan vite nøyaktig hvor disse menneskene kom fra, må vi beklage det faktum at disse beina ble kastet, følelsesløst og respektløst, i jorden på instituttet.
Begravet fem trekister
Den 23. mars i år ble det satt et slags punktum i saken. Da ble de menneskelige levningene satt i jorden i fem små trekister under ikke-religiøs begravelse på Waldfriedhof kirkegård i Dahlem, Berlin.
I sin tale under seremonien sa visepresident Ullmann Lindenberger i Max Planck-selskapet:
— Det må aldri være forskningsmål som er så viktige og aktverdige at de rettferdiggjør tilsidesettelse av menneskeverdet. Menneskets unnværlige rettigheter og ukrenkelige verdighet setter grenser for forskningsfriheten.
På minnesteinen står det:
«Til minne om ofrene for forbrytelsene gjort i vitenskapens navn».
Flere har spekulert i om det kan være flere mørke hemmeligheter som skjuler seg under bakken. Etter en geofysisk undersøkelse i 2022 ble det imidlertid ikke funnet konkrete bevis for at det var potensial for lignende funn.
«Likevel, alt arbeid som gjøres på universitetets område som involverer graving, enten det er vedlikehold eller bygging, vil bli nøye overvåket av arkeologer», skriver universitetet til Khrono.
- Kilder: «The Kaiser Wilhelm Institute for Anthropology, Human Heredity and Eugenics, 1927-1945: Crossing Boundaries» (Hans-Walther Scmuhl), «The Blood from Auschwitz and the Silence of the Scholars» (Benno Müller-Hill), Max-Planck-Gesellschaft, Freie Universität Berlin, Der Tagesspiegel, Berliner Zeitung, Wikipedia
