Hvordan skape gode fagmiljøer i norsk høyere utdanning?
Kvalitet. Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov, skriver to av medforfatterne bak Nokuts nye rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bak et hvert solid studietilbud finnes et velfungerende fagmiljø bestående av personer som ivaretar en rekke funksjoner, herunder undervisning og forskning- og utviklingsarbeid. Fagmiljøene er studietilbudenes kunnskapsanker: Det er disse miljøene som forvalter og utvikler den kunnskapen som skal formidles til studentene gjennom ulike undervisningsformer.
Se også: Hele den ferske Nokut-rapporten her
En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.
Gode fagmiljøer er nødvendig for at studenter kan få utdanning av høy kvalitet. Men hva kjennetegner et «godt fagmiljø»?
Det siste tiåret, og særlig siden 2015, har norsk høyere utdanning gjennomgått store strukturelle endringer. Vi har i dag et landskap preget av færre og større institusjoner, hvor de fleste er universiteter eller høgskoler med universitetsambisjoner.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring. Flere og flere studenter tar i dag utdanningen sin over nett og mange studenter er innskrevet på samlingsbaserte studietilbud hvor mye av kontakten med underviserne og medstudentene skjer via digitale hjelpemidler. Utviklingen tvinger frem nye spørsmål om hva som kjennetegner et «godt fagmiljø».
Det er institusjonene som har ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette må likevel gjøres med et øye til Nokuts studietilsynsforskrift som stiller en rekke minimumskrav til fagmiljøenes omfang, kompetansemessige sammensetning og aktivitetsnivå. I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap.
I dette arbeidet har vi konsultert en rekke kilder, blant annet et stort antall ansatte ved universiteter og høgskoler som arbeider med utdanning på daglig basis. Den mest slående konklusjonen i vår rapport er at det ikke er mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Ulike fagområder og utdanningstyper har ulike behov, og kompetansesammensetningen og størrelsen på fagmiljøene vil variere.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring.
Mangfoldet av løsninger er både en styrke og en nødvendighet. Løsninger som fungerer for et teoritungt fag som statsvitenskap ved et sentrumsnært universitet fungerer ikke like godt for en praksistung sykepleierutdanning med et desentralisert utdanningstilbud. Dette poenget er like åpenbart som det er viktig: Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov.
De fellestrekkene ved det «gode fagmiljøet» som vi har identifisert befinner seg derfor på et overordnet nivå, og ikke på detaljnivå. Det er urealistisk å si noe konkret om «idealstørrelse» eller «idealsammensetning» for det store mangfoldet av studietilbud.
De overordnede fellestrekkene som vi mener kjennetegner gode fagmiljø omfatter følgende punkter:
- Fagmiljøet har, samlet sett, en kompetanseprofil som er «fit for purpose» for studietilbudet som tilbys, dvs. at fagmiljøet bidrar til faglig utvikling og oppnåelse av læringsutbytte.
- Fagmiljøet karakteriseres av god samhandling mellom ansatte, noe som igjen fordrer at institusjonene tilrettelegger for samhandling gjennom felles møteplasser.
- Fagmiljøene har en reflektert bruk av eksterne undervisere. Spesialsykepleieren, børsmegleren, ungdomsarbeideren og billedkunstneren tilfører kvalitet til utdanningen gjennom sin profesjonelle ekspertise. Dette til forskjell fra ekstern undervisere som hankes inn primært for å få årets undervisningsplanlegging til å gå opp.
- Fagmiljøene har et felles fokus på utvikling av studietilbudene, gjerne gjennom de samme prinsipper som blir lagt til grunn ved forskning: fagfellevurdering- og samarbeid.
- Fagmiljøene klarer, på ulike måter, å inkludere studentene i faglige fellesskap, også utenfor forelesningssalen.
Så til spørsmålet: Støtter dagens regelverk – kravene til fagmiljø i studietilsynsforskriften – opp om disse fellestrekkene? Og er regelverket tilpasset fremtiden, der undervisningen ikke nødvendigvis foregår i et fysisk rom med en underviser og studenter?
Våre funn tyder på at kravene til fagmiljø er fleksible, men at det er behov for dialog med sektoren om utfordringene knytt til detaljkravene til førstestillingskompetanse. Videre kan det være behov for å sette studentene tydeligere i sentrum i regelverket for en tydeliggjøring av hvem de gode fagmiljøene skal komme til gode. Det hjelper lite at en student ved studietilbud X har et godt fagmiljø på Campus A, dersom studenten ved det samme studietilbudet på Campus B aldri ser noe til dette fagmiljøet.
En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.
To eksempler belyser dette. For det første: Ja – nåværende forskrift stiller krav til minimum 20 prosent førstestillingskompetente i fagmiljøene på bachelornivå. For de resterende 80 prosent må institusjonen selv vurdere hva som er rett kompetansesammensetning, studietilbudets faglige profil og egenart tatt i betraktning.
For det andre: Enkelte begreper tolkes snevrere enn hva som er hensikten. Det florerer med henvisninger til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, men få refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap». Her er det behov for informasjonsarbeid og bevissthet rundt begrepsbruk, og her har Nokut et særlig ansvar.
Som tidligere nevnt har institusjonene selv ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette krever at institusjonen ser og bruker det handlingsrommet som forskriften legger til rette for. Vurderingen av fagmiljøets kompetansemessige sammensetning er en oppgave som krever kontinuerlig arbeid og som fordrer god oppfølging av hvert enkelt studietilbud.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet
Studentar i Iran har dei siste dagane gjennomført regjeringskritiske aksjonar ved fleire universitet i landet, melder BBC. Dette skal vere dei største demonstrasjonane sidan styresmaktene slo ned den førre bølgja i januar.
BBC viser til verifiserte opptak av demonstrantar som marjserer på campus ved Sharif-universitetet i hovudstaden Teheran laurdag. Demonstrantane vart seinare observert i konfrontasjon med støttespelarar for styresmaktene.
Også ved andre universitet i Teheran og fleire andre stader i Iran er det meldt om protestar, der studentar samla seg for å heidre dei fleire tusen som vart drepne av styresmaktene under oppstanden i januar.
Studie: Heltidsstudenter lærer best på Campus
Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.
Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.
Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.
Forskings- og høgare utdanningsminister, Sigrun Aasland, taler til studentar og tilsette ved UiT under frukostseminar. Jakob Bjørvig Henriksen / UiT 70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.
– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.
Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.
Disse to vant ANSAs kunstnerpris
Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.
Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.
I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.
— For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.
Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:
Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.
Og følgende om Stokke:
— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.
Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.
Karsten Krogh-Hansen og til Mina Stokke ANSA Norsk Polarinstitutt får sitte ved viktig bord
Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.
Det melder Norsk Polarinstitutt selv.
European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.
Camilla Brekke, direktør ved Norsk polarinstitutt,. Elin Vinje Jenssen /Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.
– Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke
Søker trygghet når de velger utdanning
For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.
Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Immatrikulering av nye masterstudenter ved NHH. De fleste unge er mest opptatt av sjansen for sikker jobb når de velger utdanning, ifølge undersøkelse. Glenn J. Mangerøy – I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.
Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.
1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.
Endrer stipendregler for studenter etter sykdom
Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.
Statsråd Sigrun Aasland sier hun ønsker en mer rettferdig ordning. Espen Halvorsen Bjørgan – Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.
Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.
To drepne i skyteepisode på universitet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!