Hvordan skape gode fagmiljøer i norsk høyere utdanning?
Kvalitet. Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov, skriver to av medforfatterne bak Nokuts nye rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bak et hvert solid studietilbud finnes et velfungerende fagmiljø bestående av personer som ivaretar en rekke funksjoner, herunder undervisning og forskning- og utviklingsarbeid. Fagmiljøene er studietilbudenes kunnskapsanker: Det er disse miljøene som forvalter og utvikler den kunnskapen som skal formidles til studentene gjennom ulike undervisningsformer.
Se også: Hele den ferske Nokut-rapporten her
En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.
Gode fagmiljøer er nødvendig for at studenter kan få utdanning av høy kvalitet. Men hva kjennetegner et «godt fagmiljø»?
Det siste tiåret, og særlig siden 2015, har norsk høyere utdanning gjennomgått store strukturelle endringer. Vi har i dag et landskap preget av færre og større institusjoner, hvor de fleste er universiteter eller høgskoler med universitetsambisjoner.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring. Flere og flere studenter tar i dag utdanningen sin over nett og mange studenter er innskrevet på samlingsbaserte studietilbud hvor mye av kontakten med underviserne og medstudentene skjer via digitale hjelpemidler. Utviklingen tvinger frem nye spørsmål om hva som kjennetegner et «godt fagmiljø».
Det er institusjonene som har ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette må likevel gjøres med et øye til Nokuts studietilsynsforskrift som stiller en rekke minimumskrav til fagmiljøenes omfang, kompetansemessige sammensetning og aktivitetsnivå. I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap.
I dette arbeidet har vi konsultert en rekke kilder, blant annet et stort antall ansatte ved universiteter og høgskoler som arbeider med utdanning på daglig basis. Den mest slående konklusjonen i vår rapport er at det ikke er mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Ulike fagområder og utdanningstyper har ulike behov, og kompetansesammensetningen og størrelsen på fagmiljøene vil variere.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring.
Mangfoldet av løsninger er både en styrke og en nødvendighet. Løsninger som fungerer for et teoritungt fag som statsvitenskap ved et sentrumsnært universitet fungerer ikke like godt for en praksistung sykepleierutdanning med et desentralisert utdanningstilbud. Dette poenget er like åpenbart som det er viktig: Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov.
De fellestrekkene ved det «gode fagmiljøet» som vi har identifisert befinner seg derfor på et overordnet nivå, og ikke på detaljnivå. Det er urealistisk å si noe konkret om «idealstørrelse» eller «idealsammensetning» for det store mangfoldet av studietilbud.
De overordnede fellestrekkene som vi mener kjennetegner gode fagmiljø omfatter følgende punkter:
- Fagmiljøet har, samlet sett, en kompetanseprofil som er «fit for purpose» for studietilbudet som tilbys, dvs. at fagmiljøet bidrar til faglig utvikling og oppnåelse av læringsutbytte.
- Fagmiljøet karakteriseres av god samhandling mellom ansatte, noe som igjen fordrer at institusjonene tilrettelegger for samhandling gjennom felles møteplasser.
- Fagmiljøene har en reflektert bruk av eksterne undervisere. Spesialsykepleieren, børsmegleren, ungdomsarbeideren og billedkunstneren tilfører kvalitet til utdanningen gjennom sin profesjonelle ekspertise. Dette til forskjell fra ekstern undervisere som hankes inn primært for å få årets undervisningsplanlegging til å gå opp.
- Fagmiljøene har et felles fokus på utvikling av studietilbudene, gjerne gjennom de samme prinsipper som blir lagt til grunn ved forskning: fagfellevurdering- og samarbeid.
- Fagmiljøene klarer, på ulike måter, å inkludere studentene i faglige fellesskap, også utenfor forelesningssalen.
Så til spørsmålet: Støtter dagens regelverk – kravene til fagmiljø i studietilsynsforskriften – opp om disse fellestrekkene? Og er regelverket tilpasset fremtiden, der undervisningen ikke nødvendigvis foregår i et fysisk rom med en underviser og studenter?
Våre funn tyder på at kravene til fagmiljø er fleksible, men at det er behov for dialog med sektoren om utfordringene knytt til detaljkravene til førstestillingskompetanse. Videre kan det være behov for å sette studentene tydeligere i sentrum i regelverket for en tydeliggjøring av hvem de gode fagmiljøene skal komme til gode. Det hjelper lite at en student ved studietilbud X har et godt fagmiljø på Campus A, dersom studenten ved det samme studietilbudet på Campus B aldri ser noe til dette fagmiljøet.
En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.
To eksempler belyser dette. For det første: Ja – nåværende forskrift stiller krav til minimum 20 prosent førstestillingskompetente i fagmiljøene på bachelornivå. For de resterende 80 prosent må institusjonen selv vurdere hva som er rett kompetansesammensetning, studietilbudets faglige profil og egenart tatt i betraktning.
For det andre: Enkelte begreper tolkes snevrere enn hva som er hensikten. Det florerer med henvisninger til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, men få refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap». Her er det behov for informasjonsarbeid og bevissthet rundt begrepsbruk, og her har Nokut et særlig ansvar.
Som tidligere nevnt har institusjonene selv ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette krever at institusjonen ser og bruker det handlingsrommet som forskriften legger til rette for. Vurderingen av fagmiljøets kompetansemessige sammensetning er en oppgave som krever kontinuerlig arbeid og som fordrer god oppfølging av hvert enkelt studietilbud.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fire vil bli dekan i Innlandet
Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.
Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.
Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.
Dette er søkerne:
- Emil Øvretveit, student
- Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
- Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
- Søker unntatt offentlighet
Blæstad utenfor Hamar er et av steder fakultetet er lokalisert. De to andre er Evenstad og Hamar. Høgskolen i Innlandet Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!