Nokut-direktør Terje Mørland er en av fem i panelet torsdag som skal diskutere hvordan man skaper gode fagmiljøer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Nokut-direktør Terje Mørland er en av fem i panelet torsdag som skal diskutere hvordan man skaper gode fagmiljøer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hvordan skape gode fagmiljøer i norsk høyere utdanning?

Kvalitet. Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov, skriver to av medforfatterne bak Nokuts nye rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet.

Publisert   Sist oppdatert

Bak et hvert solid studietilbud finnes et velfungerende fagmiljø bestående av personer som ivaretar en rekke funksjoner, herunder undervisning og forskning- og utviklingsarbeid. Fagmiljøene er studietilbudenes kunnskapsanker: Det er disse miljøene som forvalter og utvikler den kunnskapen som skal formidles til studentene gjennom ulike undervisningsformer.

Se også: Hele den ferske Nokut-rapporten her

En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.
Stephan Hamberg og Ånse Kalland Aarstad
Medforfattere

Gode fagmiljøer er nødvendig for at studenter kan få utdanning av høy kvalitet. Men hva kjennetegner et «godt fagmiljø»?

Det siste tiåret, og særlig siden 2015, har norsk høyere utdanning gjennomgått store strukturelle endringer. Vi har i dag et landskap preget av færre og større institusjoner, hvor de fleste er universiteter eller høgskoler med universitetsambisjoner.

I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring. Flere og flere studenter tar i dag utdanningen sin over nett og mange studenter er innskrevet på samlingsbaserte studietilbud hvor mye av kontakten med underviserne og medstudentene skjer via digitale hjelpemidler. Utviklingen tvinger frem nye spørsmål om hva som kjennetegner et «godt fagmiljø».

Det er institusjonene som har ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette må likevel gjøres med et øye til Nokuts studietilsynsforskrift som stiller en rekke minimumskrav til fagmiljøenes omfang, kompetansemessige sammensetning og aktivitetsnivå. I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap.

I dette arbeidet har vi konsultert en rekke kilder, blant annet et stort antall ansatte ved universiteter og høgskoler som arbeider med utdanning på daglig basis. Den mest slående konklusjonen i vår rapport er at det ikke er mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Ulike fagområder og utdanningstyper har ulike behov, og kompetansesammensetningen og størrelsen på fagmiljøene vil variere.

I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring.
Stephan Hamberg og Ånse Kalland Aarstad
Medforfattere

Mangfoldet av løsninger er både en styrke og en nødvendighet. Løsninger som fungerer for et teoritungt fag som statsvitenskap ved et sentrumsnært universitet fungerer ikke like godt for en praksistung sykepleierutdanning med et desentralisert utdanningstilbud. Dette poenget er like åpenbart som det er viktig: Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov.

De fellestrekkene ved det «gode fagmiljøet» som vi har identifisert befinner seg derfor på et overordnet nivå, og ikke på detaljnivå. Det er urealistisk å si noe konkret om «idealstørrelse» eller «idealsammensetning» for det store mangfoldet av studietilbud.

De overordnede fellestrekkene som vi mener kjennetegner gode fagmiljø omfatter følgende punkter:

  • Fagmiljøet har, samlet sett, en kompetanseprofil som er «fit for purpose» for studietilbudet som tilbys, dvs. at fagmiljøet bidrar til faglig utvikling og oppnåelse av læringsutbytte.
  • Fagmiljøet karakteriseres av god samhandling mellom ansatte, noe som igjen fordrer at institusjonene tilrettelegger for samhandling gjennom felles møteplasser.
  • Fagmiljøene har en reflektert bruk av eksterne undervisere. Spesialsykepleieren, børsmegleren, ungdomsarbeideren og billedkunstneren tilfører kvalitet til utdanningen gjennom sin profesjonelle ekspertise. Dette til forskjell fra ekstern undervisere som hankes inn primært for å få årets undervisningsplanlegging til å gå opp.
  • Fagmiljøene har et felles fokus på utvikling av studietilbudene, gjerne gjennom de samme prinsipper som blir lagt til grunn ved forskning: fagfellevurdering- og samarbeid.
  • Fagmiljøene klarer, på ulike måter, å inkludere studentene i faglige fellesskap, også utenfor forelesningssalen.

Så til spørsmålet: Støtter dagens regelverk – kravene til fagmiljø i studietilsynsforskriften – opp om disse fellestrekkene? Og er regelverket tilpasset fremtiden, der undervisningen ikke nødvendigvis foregår i et fysisk rom med en underviser og studenter?

Våre funn tyder på at kravene til fagmiljø er fleksible, men at det er behov for dialog med sektoren om utfordringene knytt til detaljkravene til førstestillingskompetanse. Videre kan det være behov for å sette studentene tydeligere i sentrum i regelverket for en tydeliggjøring av hvem de gode fagmiljøene skal komme til gode. Det hjelper lite at en student ved studietilbud X har et godt fagmiljø på Campus A, dersom studenten ved det samme studietilbudet på Campus B aldri ser noe til dette fagmiljøet.

En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.

To eksempler belyser dette. For det første: Ja – nåværende forskrift stiller krav til minimum 20 prosent førstestillingskompetente i fagmiljøene på bachelornivå. For de resterende 80 prosent må institusjonen selv vurdere hva som er rett kompetansesammensetning, studietilbudets faglige profil og egenart tatt i betraktning.

For det andre: Enkelte begreper tolkes snevrere enn hva som er hensikten. Det florerer med henvisninger til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, men få refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap». Her er det behov for informasjonsarbeid og bevissthet rundt begrepsbruk, og her har Nokut et særlig ansvar.

Som tidligere nevnt har institusjonene selv ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette krever at institusjonen ser og bruker det handlingsrommet som forskriften legger til rette for. Vurderingen av fagmiljøets kompetansemessige sammensetning er en oppgave som krever kontinuerlig arbeid og som fordrer god oppfølging av hvert enkelt studietilbud.