Nokut-direktør Terje Mørland: Vi ser et i overkant stort fokus på minstekrav til førstekompetanse
Rapport. Nokut-direktør Terje Mørland mener det er et i overkant stort fokus på minstekravet til førstestillingskompetanse i sektoren i dag. Sørøst-rektor Petter Aasen trekker fram uløste utfordringer rundt krav om stedlig fagmiljø.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, torsdag 9. mai, legger Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) fram sin rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet på et frokostmøte i Oslo.
Følg framleggingen fra klokken 08.00 øverst i denne saken.
— I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap, skriver rapportforfatterne i en kronikk i Khrono.
Rapportforfatterne er Stephan Hamberg som er assisterende avdelingsdirektør i evaluering- og analyseavdelingen, Åsne Kalland Aarstad, Camilla Oppegård, Lars Fredrik Pedersen, Marte Bogen Sinderud og Birgitte Ulvevadet.
— Våre funn tyder på at kravene til fagmiljø er fleksible, men at det er behov for dialog med sektoren om utfordringene knytt til detaljkravene til førstestillingskompetanse, heter det i rapporten.
Se også: Hele rapporten her
Spør om man har man glemt helhet i loven
I rapporten blir det også trukket fram at mens det florerer med henvisninger til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, er det få som refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap».
I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap.
Nokut skriver i rapporten at fagmiljøene i noen tilfeller opplever at de må ta valg som de selv mener går på bekostning av kvaliteten og relevansen i studietilbudet, for å imøtekomme krav og forventninger til forskningsaktivitet og forskningskompetanse. I rapporten heter det også at det «eksisterer myter i sektoren om hva Nokut krever av fagmiljøene, myter som ikke nødvendigvis samsvarer med forskriften.»
— Hvordan bør da institusjonene ideelt sett tolke denne setningen i universitets- og høyskoleloven?
— Utredningen vår indikerer at forskjellige typer utdanninger har ulike behov for kompetanse hos underviserne. Vi er opptatt av at institusjonene selv tar ansvar for å sette sammen fagmiljøer som sikrer studentene en god utdanning, sier Nokut-direktør, Terje Mørland til Khrono og fortsetter:
— Fagmiljøenes kompetansemessige sammensetning må og skal variere på tvers av ulike utdanningstyper og fagområder. Vi har vært i kontakt med flere profesjonsutdanninger som mener at erfaringskunnskap også burde tillegges vekt i fagmiljøene. Vi ønsker å presisere at nåværende regelverket gir institusjonene dette handlingsrommet – men vi opplever at det ikke er tilstrekkelig bevissthet om dette, sier han.
Mørland: — Ikke akutt behov for å endre forskriften
De siste tiåret, og særlig siden 2015, har norsk høyere utdanning gjennomgått store strukturelle endringer. Vi har i dag et landskap preget av færre og større institusjoner, hvor de fleste er universiteter eller høyskoler med universitetsambisjoner.
— Det er ikke urealistisk at vi innenfor en ny tiårsperiode vil se opprettingen av flere nye universiteter i Norge – herunder også private, står det i rapporten.
Kravet om førstestilligskompetanse har vært et sentralt poeng i debattene rundt studiestedsstruktur både ved Nord universitet og ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Vi har imidlertid sett at det er noen myter og misoppfatninger når det gjelder kravene i forskriften.
— Vil Nokut myke opp sine regler, eller vi dere komme med presiseringer? Mener du at universitetene oppfatter regelverket for firkantet nå?
— Nokut vil ha dialog med institusjonene om en eventuell i endring i regelverket fram mot neste generasjon studietilsynforskrift. Vi ser imidlertid ikke et akutt behov for å endre denne delen av forskriften nå, sier Terje Mørland.
Vil bidra til å rydde opp
Mørland sier at forskriften er fleksibel og gir institusjonene et stort handlingsrom, som det er opp til dem å bruke.
— Vi har imidlertid sett at det er noen myter og misoppfatninger når det gjelder kravene i forskriften. Det gjelder særlig et i overkant stort fokus på minstekravet til førstestillingskompetanse og en noe snever begrepsforståelse når det gjelder «forskningsbasert utdanning», sier Mørland og legger til:
Det vil vi gjerne bidra til å rydde opp og i. Vi håper derfor denne rapporten leses på institusjonene. Videre ønsker vi å følge opp rapporten med gode samtaler med institusjonene og resten av sektoren. Det er en prosess vi ser frem til.
Petter Aasen: Rapporten svarer ikke på våre utfordringer
Rektor ved USN, Petter Aasen sier i en e-post til Khrono at han har lest Nokut-rapporten og skal kommentere den på frokostmøtet torsdag.
— Et hovedpoeng vil være at jeg ikke synes rapporten svarer på de spørsmål den selv og USN har reist knyttet til fagmiljø og flercampusorganisering, skriver han.
Han skriver at han ikke har noen innsigelser knyttet til kvalitetskravene slik de er formulert i studietilsynsforskriftens § 2.3 med merknader. Det inkluderer minimumskravet til førstestillingskompetanse, som han mener ikke bør endres.
— Problemet er hvordan Nokut og de sakkyndige komiteene operasjonaliserer kravene i akkreditering og tilsyn ved flercampusinstitusjoner. Kravet til stedlig fagmiljø er her et stikkord. I tillegg til dette vil jeg kommentere uklarhetene med
Problemet er hvordan Nokut og de sakkyndige komiteene operasjonaliserer kravene i akkreditering og tilsyn ved flercampusinstitusjoner. Kravet til stedlig fagmiljø er her et stikkord.
1) formuleringen fagmiljø knyttet til sentrale deler av studiet i akkrediterings og tilsynssammenheng - som ikke blir klarere etter å ha lest rapporten, og
2) kravet til dokumentasjon av fagmiljø som skal sikre høy internasjonal kvalitet i studieprogrammene, skriver han.
Profesjonsutdanninger ønsker ansatte med nærhet til praksisfeltet
Prosjektgruppen bak rapporten gjennomførte en rekke intervjuer med undervisere og undervisningsledere ved universiteter og høyskoler i løpet av høsten 2018.
Intervjuene avdekket at de ulike underviserne tenkte ganske forskjellig om hva som var ideell størrelse på et fagmiljø. Det var likevel en felles enighet om at en absolutt minimumsstørrelse for en faggruppe er rundt 4-5 personer.
I intervjuene kommer det fram at det er viktig for de ansatte med møteplasser og jevnlig kontakt med kollegaer, og at en kjerne av ansatte er geografisk samlet. Dette er viktig både for det faglige og sosiale arbeidsmiljøet og for å kunne ivareta den daglige eller regelmessige kontakten med studentene.
Se intervju med Mørland og Aasen etter rapportlanseringen
Hva er et godt fagmiljø? NOKUT legger fram rapport om fagmiljøer oh utdanningskvalitet. Vi spør NOKUT-direktør Terje Mørland og rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.
Publisert av Khrono Torsdag 9. mai 2019
Utfordinger rundt praksisnærhet
I rapporten kommer det fram at for profesjonsutdanningene/praksisnære disiplinutdanninger er det ønskelig at en stor andel av fagmiljøet er ansatt i hovedstilling, men at dersom denne blir for stor – for eksempel ved at det er svært få i fagmiljøet som har hovedstilling i næringslivet, eller i helsesektoren, vil dette svekke utdanningens nærhet til praksisfeltet.
For utøvende/skapende kunstfag er det ønskelig med større fleksibilitet når det gjelder det kvantitative kravet om ansatte i hovedstilling.
Dette handler i all hovedsak om å gjøre det mulig for denne typen studietilbud å tilby utdanning basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring, trekker rapportskriverne fram.
Videre heter det at flere og flere studenter tar i dag utdanningen sin over nett og mange studenter er innskrevet på samlingsbaserte studietilbud hvor mye av kontakten med underviserne og medstudentene skjer via digitale hjelpemidler. Utviklingen tvinger frem nye spørsmål om hva som kjennetegner et «godt fagmiljø», skriver rapportforfatterne.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet
Studentar i Iran har dei siste dagane gjennomført regjeringskritiske aksjonar ved fleire universitet i landet, melder BBC. Dette skal vere dei største demonstrasjonane sidan styresmaktene slo ned den førre bølgja i januar.
BBC viser til verifiserte opptak av demonstrantar som marjserer på campus ved Sharif-universitetet i hovudstaden Teheran laurdag. Demonstrantane vart seinare observert i konfrontasjon med støttespelarar for styresmaktene.
Også ved andre universitet i Teheran og fleire andre stader i Iran er det meldt om protestar, der studentar samla seg for å heidre dei fleire tusen som vart drepne av styresmaktene under oppstanden i januar.
Studie: Heltidsstudenter lærer best på Campus
Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.
Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.
Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.
Forskings- og høgare utdanningsminister, Sigrun Aasland, taler til studentar og tilsette ved UiT under frukostseminar. Jakob Bjørvig Henriksen / UiT 70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.
– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.
Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.
Disse to vant ANSAs kunstnerpris
Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.
Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.
I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.
— For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.
Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:
Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.
Og følgende om Stokke:
— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.
Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.
Karsten Krogh-Hansen og til Mina Stokke ANSA Norsk Polarinstitutt får sitte ved viktig bord
Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.
Det melder Norsk Polarinstitutt selv.
European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.
Camilla Brekke, direktør ved Norsk polarinstitutt,. Elin Vinje Jenssen /Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.
– Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke
Søker trygghet når de velger utdanning
For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.
Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Immatrikulering av nye masterstudenter ved NHH. De fleste unge er mest opptatt av sjansen for sikker jobb når de velger utdanning, ifølge undersøkelse. Glenn J. Mangerøy – I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.
Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.
1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.
Endrer stipendregler for studenter etter sykdom
Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.
Statsråd Sigrun Aasland sier hun ønsker en mer rettferdig ordning. Espen Halvorsen Bjørgan – Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.
Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.
To drepne i skyteepisode på universitet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!