Nokut-direktør Terje Mørland: Vi ser et i overkant stort fokus på minstekrav til førstekompetanse
Rapport. Nokut-direktør Terje Mørland mener det er et i overkant stort fokus på minstekravet til førstestillingskompetanse i sektoren i dag. Sørøst-rektor Petter Aasen trekker fram uløste utfordringer rundt krav om stedlig fagmiljø.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, torsdag 9. mai, legger Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) fram sin rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet på et frokostmøte i Oslo.
Følg framleggingen fra klokken 08.00 øverst i denne saken.
— I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap, skriver rapportforfatterne i en kronikk i Khrono.
Rapportforfatterne er Stephan Hamberg som er assisterende avdelingsdirektør i evaluering- og analyseavdelingen, Åsne Kalland Aarstad, Camilla Oppegård, Lars Fredrik Pedersen, Marte Bogen Sinderud og Birgitte Ulvevadet.
— Våre funn tyder på at kravene til fagmiljø er fleksible, men at det er behov for dialog med sektoren om utfordringene knytt til detaljkravene til førstestillingskompetanse, heter det i rapporten.
Se også: Hele rapporten her
Spør om man har man glemt helhet i loven
I rapporten blir det også trukket fram at mens det florerer med henvisninger til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, er det få som refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap».
I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap.
Nokut skriver i rapporten at fagmiljøene i noen tilfeller opplever at de må ta valg som de selv mener går på bekostning av kvaliteten og relevansen i studietilbudet, for å imøtekomme krav og forventninger til forskningsaktivitet og forskningskompetanse. I rapporten heter det også at det «eksisterer myter i sektoren om hva Nokut krever av fagmiljøene, myter som ikke nødvendigvis samsvarer med forskriften.»
— Hvordan bør da institusjonene ideelt sett tolke denne setningen i universitets- og høyskoleloven?
— Utredningen vår indikerer at forskjellige typer utdanninger har ulike behov for kompetanse hos underviserne. Vi er opptatt av at institusjonene selv tar ansvar for å sette sammen fagmiljøer som sikrer studentene en god utdanning, sier Nokut-direktør, Terje Mørland til Khrono og fortsetter:
— Fagmiljøenes kompetansemessige sammensetning må og skal variere på tvers av ulike utdanningstyper og fagområder. Vi har vært i kontakt med flere profesjonsutdanninger som mener at erfaringskunnskap også burde tillegges vekt i fagmiljøene. Vi ønsker å presisere at nåværende regelverket gir institusjonene dette handlingsrommet – men vi opplever at det ikke er tilstrekkelig bevissthet om dette, sier han.
Mørland: — Ikke akutt behov for å endre forskriften
De siste tiåret, og særlig siden 2015, har norsk høyere utdanning gjennomgått store strukturelle endringer. Vi har i dag et landskap preget av færre og større institusjoner, hvor de fleste er universiteter eller høyskoler med universitetsambisjoner.
— Det er ikke urealistisk at vi innenfor en ny tiårsperiode vil se opprettingen av flere nye universiteter i Norge – herunder også private, står det i rapporten.
Kravet om førstestilligskompetanse har vært et sentralt poeng i debattene rundt studiestedsstruktur både ved Nord universitet og ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Vi har imidlertid sett at det er noen myter og misoppfatninger når det gjelder kravene i forskriften.
— Vil Nokut myke opp sine regler, eller vi dere komme med presiseringer? Mener du at universitetene oppfatter regelverket for firkantet nå?
— Nokut vil ha dialog med institusjonene om en eventuell i endring i regelverket fram mot neste generasjon studietilsynforskrift. Vi ser imidlertid ikke et akutt behov for å endre denne delen av forskriften nå, sier Terje Mørland.
Vil bidra til å rydde opp
Mørland sier at forskriften er fleksibel og gir institusjonene et stort handlingsrom, som det er opp til dem å bruke.
— Vi har imidlertid sett at det er noen myter og misoppfatninger når det gjelder kravene i forskriften. Det gjelder særlig et i overkant stort fokus på minstekravet til førstestillingskompetanse og en noe snever begrepsforståelse når det gjelder «forskningsbasert utdanning», sier Mørland og legger til:
Det vil vi gjerne bidra til å rydde opp og i. Vi håper derfor denne rapporten leses på institusjonene. Videre ønsker vi å følge opp rapporten med gode samtaler med institusjonene og resten av sektoren. Det er en prosess vi ser frem til.
Petter Aasen: Rapporten svarer ikke på våre utfordringer
Rektor ved USN, Petter Aasen sier i en e-post til Khrono at han har lest Nokut-rapporten og skal kommentere den på frokostmøtet torsdag.
— Et hovedpoeng vil være at jeg ikke synes rapporten svarer på de spørsmål den selv og USN har reist knyttet til fagmiljø og flercampusorganisering, skriver han.
Han skriver at han ikke har noen innsigelser knyttet til kvalitetskravene slik de er formulert i studietilsynsforskriftens § 2.3 med merknader. Det inkluderer minimumskravet til førstestillingskompetanse, som han mener ikke bør endres.
— Problemet er hvordan Nokut og de sakkyndige komiteene operasjonaliserer kravene i akkreditering og tilsyn ved flercampusinstitusjoner. Kravet til stedlig fagmiljø er her et stikkord. I tillegg til dette vil jeg kommentere uklarhetene med
Problemet er hvordan Nokut og de sakkyndige komiteene operasjonaliserer kravene i akkreditering og tilsyn ved flercampusinstitusjoner. Kravet til stedlig fagmiljø er her et stikkord.
1) formuleringen fagmiljø knyttet til sentrale deler av studiet i akkrediterings og tilsynssammenheng - som ikke blir klarere etter å ha lest rapporten, og
2) kravet til dokumentasjon av fagmiljø som skal sikre høy internasjonal kvalitet i studieprogrammene, skriver han.
Profesjonsutdanninger ønsker ansatte med nærhet til praksisfeltet
Prosjektgruppen bak rapporten gjennomførte en rekke intervjuer med undervisere og undervisningsledere ved universiteter og høyskoler i løpet av høsten 2018.
Intervjuene avdekket at de ulike underviserne tenkte ganske forskjellig om hva som var ideell størrelse på et fagmiljø. Det var likevel en felles enighet om at en absolutt minimumsstørrelse for en faggruppe er rundt 4-5 personer.
I intervjuene kommer det fram at det er viktig for de ansatte med møteplasser og jevnlig kontakt med kollegaer, og at en kjerne av ansatte er geografisk samlet. Dette er viktig både for det faglige og sosiale arbeidsmiljøet og for å kunne ivareta den daglige eller regelmessige kontakten med studentene.
Se intervju med Mørland og Aasen etter rapportlanseringen
Hva er et godt fagmiljø? NOKUT legger fram rapport om fagmiljøer oh utdanningskvalitet. Vi spør NOKUT-direktør Terje Mørland og rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.
Publisert av Khrono Torsdag 9. mai 2019
Utfordinger rundt praksisnærhet
I rapporten kommer det fram at for profesjonsutdanningene/praksisnære disiplinutdanninger er det ønskelig at en stor andel av fagmiljøet er ansatt i hovedstilling, men at dersom denne blir for stor – for eksempel ved at det er svært få i fagmiljøet som har hovedstilling i næringslivet, eller i helsesektoren, vil dette svekke utdanningens nærhet til praksisfeltet.
For utøvende/skapende kunstfag er det ønskelig med større fleksibilitet når det gjelder det kvantitative kravet om ansatte i hovedstilling.
Dette handler i all hovedsak om å gjøre det mulig for denne typen studietilbud å tilby utdanning basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring, trekker rapportskriverne fram.
Videre heter det at flere og flere studenter tar i dag utdanningen sin over nett og mange studenter er innskrevet på samlingsbaserte studietilbud hvor mye av kontakten med underviserne og medstudentene skjer via digitale hjelpemidler. Utviklingen tvinger frem nye spørsmål om hva som kjennetegner et «godt fagmiljø», skriver rapportforfatterne.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fire vil bli dekan i Innlandet
Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.
Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.
Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.
Dette er søkerne:
- Emil Øvretveit, student
- Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
- Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
- Søker unntatt offentlighet
Blæstad utenfor Hamar er et av steder fakultetet er lokalisert. De to andre er Evenstad og Hamar. Høgskolen i Innlandet Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!