Nokut-direktør Terje Mørland: Vi ser et i overkant stort fokus på minstekrav til førstekompetanse

Rapport. Nokut-direktør Terje Mørland mener det er et i overkant stort fokus på minstekravet til førstestillingskompetanse i sektoren i dag. Sørøst-rektor Petter Aasen trekker fram uløste utfordringer rundt krav om stedlig fagmiljø.

Publisert   Sist oppdatert

I dag, torsdag 9. mai, legger Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) fram sin rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet på et frokostmøte i Oslo.

Følg framleggingen fra klokken 08.00 øverst i denne saken.

— I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap, skriver rapportforfatterne i en kronikk i Khrono.

Fakta

Nokut-rapport: fagmiljø og utdanningskvalitet

Rapporten lanseres 9. mai.

Nokuts fagmiljøprosjekt ble initiert for å styrke kunnskapen om fagmiljøets betydning for utdanningskvaliteten.

I lys av strukturelle endringer og generell kompetansehevning i sektoren mener Nokut det er behov for diskusjoner om hvordan «det gode fagmiljøet» ser ut og hvordan dette best kan reguleres.

Nokut definerer «fagmiljø i norsk høyere utdanning» som «den gruppen av fagansatte ved universiteter og høyskoler som bidrar til utdanningene, og dette omfatter både planlegging, gjennomføring og utvikling av studiene».

Kilde:

Rapportforfatterne er Stephan Hamberg som er assisterende avdelingsdirektør i evaluering- og analyseavdelingen, Åsne Kalland Aarstad, Camilla Oppegård, Lars Fredrik Pedersen, Marte Bogen Sinderud og Birgitte Ulvevadet.

— Våre funn tyder på at kravene til fagmiljø er fleksible, men at det er behov for dialog med sektoren om utfordringene knytt til detaljkravene til førstestillingskompetanse, heter det i rapporten.

Se også: Hele rapporten her

Spør om man har man glemt helhet i loven

I rapporten blir det også trukket fram at mens det florerer med henvisninger til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, er det få som refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap».

I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap.
Fersk Nokut-rapport

Nokut skriver i rapporten at fagmiljøene i noen tilfeller opplever at de må ta valg som de selv mener går på bekostning av kvaliteten og relevansen i studietilbudet, for å imøtekomme krav og forventninger til forskningsaktivitet og forskningskompetanse. I rapporten heter det også at det «eksisterer myter i sektoren om hva Nokut krever av fagmiljøene, myter som ikke nødvendigvis samsvarer med forskriften.»

— Hvordan bør da institusjonene ideelt sett tolke denne setningen i universitets- og høyskoleloven?

— Utredningen vår indikerer at forskjellige typer utdanninger har ulike behov for kompetanse hos underviserne. Vi er opptatt av at institusjonene selv tar ansvar for å sette sammen fagmiljøer som sikrer studentene en god utdanning, sier Nokut-direktør, Terje Mørland til Khrono og fortsetter:

— Fagmiljøenes kompetansemessige sammensetning må og skal variere på tvers av ulike utdanningstyper og fagområder. Vi har vært i kontakt med flere profesjonsutdanninger som mener at erfaringskunnskap også burde tillegges vekt i fagmiljøene. Vi ønsker å presisere at nåværende regelverket gir institusjonene dette handlingsrommet – men vi opplever at det ikke er tilstrekkelig bevissthet om dette, sier han.

Mørland: — Ikke akutt behov for å endre forskriften

De siste tiåret, og særlig siden 2015, har norsk høyere utdanning gjennomgått store strukturelle endringer. Vi har i dag et landskap preget av færre og større institusjoner, hvor de fleste er universiteter eller høyskoler med universitetsambisjoner.

— Det er ikke urealistisk at vi innenfor en ny tiårsperiode vil se opprettingen av flere nye universiteter i Norge – herunder også private, står det i rapporten.

Kravet om førstestilligskompetanse har vært et sentralt poeng i debattene rundt studiestedsstruktur både ved Nord universitet og ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Vi har imidlertid sett at det er noen myter og misoppfatninger når det gjelder kravene i forskriften.
Terje Mørland
Nokut-direktør

— Vil Nokut myke opp sine regler, eller vi dere komme med presiseringer? Mener du at universitetene oppfatter regelverket for firkantet nå?

— Nokut vil ha dialog med institusjonene om en eventuell i endring i regelverket fram mot neste generasjon studietilsynforskrift. Vi ser imidlertid ikke et akutt behov for å endre denne delen av forskriften nå, sier Terje Mørland.

Vil bidra til å rydde opp

Mørland sier at forskriften er fleksibel og gir institusjonene et stort handlingsrom, som det er opp til dem å bruke.

— Vi har imidlertid sett at det er noen myter og misoppfatninger når det gjelder kravene i forskriften. Det gjelder særlig et i overkant stort fokus på minstekravet til førstestillingskompetanse og en noe snever begrepsforståelse når det gjelder «forskningsbasert utdanning», sier Mørland og legger til:

Det vil vi gjerne bidra til å rydde opp og i. Vi håper derfor denne rapporten leses på institusjonene. Videre ønsker vi å følge opp rapporten med gode samtaler med institusjonene og resten av sektoren. Det er en prosess vi ser frem til.

Petter Aasen: Rapporten svarer ikke på våre utfordringer

Rektor ved USN, Petter Aasen sier i en e-post til Khrono at han har lest Nokut-rapporten og skal kommentere den på frokostmøtet torsdag.

Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter  Aasen. Foto: Eva Tønnessen
Rektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen. Foto: Eva Tønnessen

— Et hovedpoeng vil være at jeg ikke synes rapporten svarer på de spørsmål den selv og USN har reist knyttet til fagmiljø og flercampusorganisering, skriver han.

Han skriver at han ikke har noen innsigelser knyttet til kvalitetskravene slik de er formulert i studietilsynsforskriftens § 2.3 med merknader. Det inkluderer minimumskravet til førstestillingskompetanse, som han mener ikke bør endres.

— Problemet er hvordan Nokut og de sakkyndige komiteene operasjonaliserer kravene i akkreditering og tilsyn ved flercampusinstitusjoner. Kravet til stedlig fagmiljø er her et stikkord. I tillegg til dette vil jeg kommentere uklarhetene med

Problemet er hvordan Nokut og de sakkyndige komiteene operasjonaliserer kravene i akkreditering og tilsyn ved flercampusinstitusjoner. Kravet til stedlig fagmiljø er her et stikkord.
Petter Aasen
Rektor, USN

1) formuleringen fagmiljø knyttet til sentrale deler av studiet i akkrediterings og tilsynssammenheng - som ikke blir klarere etter å ha lest rapporten, og

2) kravet til dokumentasjon av fagmiljø som skal sikre høy internasjonal kvalitet i studieprogrammene, skriver han.

Profesjonsutdanninger ønsker ansatte med nærhet til praksisfeltet

Prosjektgruppen bak rapporten gjennomførte en rekke intervjuer med undervisere og undervisningsledere ved universiteter og høyskoler i løpet av høsten 2018.

Intervjuene avdekket at de ulike underviserne tenkte ganske forskjellig om hva som var ideell størrelse på et fagmiljø. Det var likevel en felles enighet om at en absolutt minimumsstørrelse for en faggruppe er rundt 4-5 personer.

I intervjuene kommer det fram at det er viktig for de ansatte med møteplasser og jevnlig kontakt med kollegaer, og at en kjerne av ansatte er geografisk samlet. Dette er viktig både for det faglige og sosiale arbeidsmiljøet og for å kunne ivareta den daglige eller regelmessige kontakten med studentene.

Se intervju med Mørland og Aasen etter rapportlanseringen

Hva er et godt fagmiljø? NOKUT legger fram rapport om fagmiljøer oh utdanningskvalitet. Vi spør NOKUT-direktør Terje Mørland og rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen.

Publisert av Khrono Torsdag 9. mai 2019

Utfordinger rundt praksisnærhet

I rapporten kommer det fram at for profesjonsutdanningene/praksisnære disiplinutdanninger er det ønskelig at en stor andel av fagmiljøet er ansatt i hovedstilling, men at dersom denne blir for stor – for eksempel ved at det er svært få i fagmiljøet som har hovedstilling i næringslivet, eller i helsesektoren, vil dette svekke utdanningens nærhet til praksisfeltet.

For utøvende/skapende kunstfag er det ønskelig med større fleksibilitet når det gjelder det kvantitative kravet om ansatte i hovedstilling.

Dette handler i all hovedsak om å gjøre det mulig for denne typen studietilbud å tilby utdanning basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid.

I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring, trekker rapportskriverne fram.

Videre heter det at flere og flere studenter tar i dag utdanningen sin over nett og mange studenter er innskrevet på samlingsbaserte studietilbud hvor mye av kontakten med underviserne og medstudentene skjer via digitale hjelpemidler. Utviklingen tvinger frem nye spørsmål om hva som kjennetegner et «godt fagmiljø», skriver rapportforfatterne.

Siste fra Khronos forside: