Foreslår å utrede videre kutt av fakulteter

UiT-styret får ingen klar anbefaling om hvor mange fakulteter universitetet lengst i nord bør ha før saken kommer på styrets bord mandag. At det bør bli færre enn dagens åtte ligger likevel i kortene.

Se her: Lenke til debatten på møtet fra 10.30 - 14.00

Styret ved UiT Norges arktiske universitet skal bestemme seg for hvor mange fakulteter det skal være ved universitetet framover. På styremøtet mandag 27. mars skal prinsippene fastsettes, før endelig vedtak skal gjøres i juni.

I dag har UiT åtte fakulteter, samt en avdeling for vernepleie som er på fakultetsnivå. En arbeidsgruppe som ble satt ned for å utrede faglig organisering er splittet og har foreslått to alternativer; en bred fakultetsmodell som er omtrent som i dag, og en smal modell med 3-4 fakulteter.

Les også: Halvparten av fakultetene kan forsvinne

Vil utrede videre

Universitetsledelsen tar ikke stilling til bred eller smal modell i sitt forslag til vedtak, men anbefaler at alternativer til dagens fakultetsstruktur utredes videre. Dette skal, ifølge innstillingen, gjøres med utgangspunkt i at universitetet bør ha en smalere modell, altså færre enn dagens åtte fakulteter. 

« Bakgrunnen for forslaget er å følge opp styrets ønske om å få fram alternativer, at flere høringsinstanser har pekt på behov for strukturelle endringer, at dagens organisering framstår som kompleks og historisk betinget, og at organisasjonsstruktur kan antas å ha betydning for institusjonens resultatoppnåelse og evne til å håndtere det utfordringsbildet som UiT står overfor», skriver universitetsdirektør Odd Arne Paulsen i innstillingen.

— Betyr ikke dette at universitetsledelsen ønsker færre fakulteter enn i dag?

— Nei, vi gir ikke noen klar tilråding, men anbefaler videre utredninger med utgangspunkt i hovedalternativ 2, sier Paulsen.

Hovedalternativ 2 innebærer å utrede noen muligheter for en smalere modell enn i dag, går det fram av saksframlegget.

Tre brede fagområder

Universitetsdirektøren foreslår at utredningene skal skje i tre arbeidsgrupper med interne og eksterne medlemmer som skal ta for seg hvert sitt av tre brede fagområder. Det første området er sosialfag, vernepleie og helsefag, inkludert idrett.

Det andre er realfag og teknologi, inkludert biologi og fiskerifag, mens det tredje er samfunns- og kulturfag, jus, samt lærerutdanning, økonomi, reiseliv, idrett og kunstfag.

Odd Arne Paulsen understreker at hans innstilling ikke innebærer at den eneste løsningen som skal vurderes er å samle hvert av disse tre områdene i hvert sitt fakultet.

— Det vil være opp til de som skal foreta utredningsarbeidet å vurdere hvilke og hvor mange alternative organisatoriske løsninger som er aktuelle innenfor hvert område, og om det eventuelt er interessante konstellasjoner som går på tvers av tredelingen, sier han.

Ingen er fredet

Utredningene skal, ifølge saksframlegget, foregå i perioden april-juni, og være klare til universitetsstyrets møte i juni.

— Betyr innstillingen at ingen fakulteter er fredet, som for eksempel jus?

— Det tar vi ikke stilling til. Det er styret som har bestilt organisasjonsgjennomgangen og som eier denne prosessen. Det er styret som må ta stilling til dette, og fra vår side har vi ikke gitt noen klar tilråding, sier Paulsen.

— Vi er opptatt av at det er styret som skal lede oss gjennom denne prosessen, og det er ikke på noen måte sikkert at vedtakene blir som innstilt. Det finnes mange potensielle kombinasjoner og løsninger, og vi foreslår bare en måte å jobbe videre med dette på, sier han.

Paulsen konstaterer at det er sterke meninger om saken både internt ved universitetet og eksternt.

—Det er stort engasjement, og det ser vi positivt på, sier han.

Er fortsatt i spill

Dekan Trude Haugli ved det juridiske fakultetet ved UiT sier at hun skjønner at universitetsledelsen ønsker å se på faglig organisering på et overordnet nivå, men skulle likevel ønske at juridisk fakultet var blitt fredet og dermed sikret å være selvstendig fakultet også i framtiden.

— Det velges en prosess der juridisk fakultet fortsatt er i spill, og det er ingen god situasjon for oss, sier hun.

Haugli viser til at utgangspunktet for organisasjonsendringene som utredes er at UiT trenger å heve kvaliteten på flere områder.

— Vi leverer godt på alle indikatorer, og vi kan ikke se at det ligger noen kvalitetsgevinst i å slå oss sammen med andre og heller ikke at det foreligger noen faglig begrunnelse for å gjøre det. Det finnes ingen beslektede fagmiljøer ved UiT som det ville vært naturlig å slå oss sammen med, sier hun.

Les også: Norges jusdekaner slår ring om Tromsø-fakultet

Haugli er bekymret hvis prinsippet som om å samle beslektede fag og etablere nye fakulteter på tvers av campuser får gjennomslag.

— Hvis alle fakulteter må ha aktivitet på flere campuser, vil det være implisitt i et slikt vedtak at jusfakultetet ikke kan fortsette som selvstendig fakultet, i og med at vi bare har aktivitet i Tromsø, sier hun.

Forhastet prosess

Tillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiT i Alta, Merethe Giertsen, sier at direktørens anbefaling om videre utredning viser at prosessen som ledelsen iverksatte ikke har vært god nok.

Sprikende høring

Det har vært gjennomført en høring internt og eksternt om arbeidsgruppens to alternative forslag til ny faglig organisering, det vil si om høringsinstansene ønsker en bred eller smal fakultetsmodell.

Høringssvarene viser at meningene er svært delte om hvordan UiT bør organiseres i framtiden og hvordan prosessen videre bør være.

Les også: Splittet i synet på antall fakulteter lengst i nord

Universitetsdirektør Odd Arne Paulsen har dermed ikke fått noe entydig råd gjennom høringen. Han sier likevel i saksframlegget at utredningene og høringene har gitt bedre kunnskap om hvilke valgmuligheter UiT står overfor, men at det kan finnes relevante alternativer som ennå ikke er utredet. 

Paulsen konkluderer derfor med at han ikke har tilstrekkelig grunnlag til å anbefale verken den ene eller andre modellen, men vil ha flere utredninger fram mot sommeren.

UiTs problemer

I saksframlegget går det fram at UiT har betydelige utfordringer, blant annet at det er flere fagmiljøer som ikke tilfredsstiller relevante kvalitets- og kompetansekrav, og at institusjonen sliter med å hevde seg i konkurransen om studenter, forskertalenter og økonomiske midler.

UiT har svakere resultater enn sammenlignbare universiteter både når det gjelder studenter per fagperson, antall publikasjoner per fagperson, gjennomstrømming på master- og ph.d.-nivå og tilfang av ekstern finansiering, heter det.

Gitt størrelsen på institusjonen har UiT også flere ledere enn andre sammenlignbare universiteter. Som følge av fusjonene stilles det også legitime forventninger til UiT om høyere aktivitet og tilstedeværelse i landsdelen og utvidet samarbeid med regionale aktører, heter det videre i saksframlegget til styremøtet 27. mars.