Å organisere seg er framtida

Onsdag 3. april skrev Khrono om fagforeninger som frir til studenter, der både LO og Forskerforbundet etablerer seg blant studentene. Hurra, og gratulerer!

Som leder av en studentorganisasjon som stadig vokser, der seks av ti lærerstudenter er organisert hos oss, ser vi verdien av fellesskapet og at det nytter å stå sammen.

For jo flere medlemmer vi er, jo tyngre blir vektskåla på vår side. Vårt forbund, Utdanningsforbundet, har hele tiden vært med på å spille oss gode, på å utfordre oss og ta imot utfordringer fra oss. Ikke bare fordi vi er studentorganisasjonen deres, men fordi vi har noe på hjertet. Det er vi som studenter som er ekspertene på utdanningene vi tar.

Vi gjør en forskjell. Vi mener noe og vi vil noe med utdanningene vi representerer. Herfra har vi fått muligheten til å gå våre egne veier og utvikle vår egen studentpolitikk. Fordi vi har organisert oss, har vi muligheten til å påvirke og være med på å utvikle faktisk politikk som handler om utdanningene våre. Vi gjør en forskjell på studiestedene og i øvrig nasjonal politikk.

Å være organisert handler om framtida. Den utdanningen vi tar skal ikke bare kvalifisere oss ut i et langt arbeidsliv, den skal også kvalifisere de som kommer etter oss. Våre kommende kollegaer.

Skal vi nå målet om et bærekraftig samfunn, er vi avhengige av at alle medlemsgrupper i samfunnet deltar. Det gjelder nåværende arbeidstakere, og det gjelder oss, studentene. Vi er privilegerte som kan gå inn i et arbeidsliv der fagforeninger har banet vei før oss, og som fortsatt tråkker opp nye stier. Vi tar med oss en fagforeningshistorie som viser oss verdiene av å stå sammen, som gir oss rettigheter, forutsigbarhet og trygghet når vi kommer ut i arbeidslivet.

Å stå sammen handler om mer enn lønn og trygghet. Det handler også om å ta ansvar for sitt eget profesjonsfellesskap og for samfunnet vi er med på å bygge. Som organiserte vil vi kunne være med på bygge profesjonen innenfra. Det er vi som skal ha hendene på rattet. Det er vi som kan og skal peke ut nye retninger. Det er vi som kan faget, og det er oss politikere skal lytte til når det utvikles ny politikk på våre fagfelt.

Som studentorganisasjon skal vi være et talerør for studentene. Vi skal rope når det må ropes og vi skal stille krav når det må stilles krav. Ved å være organiserte skal studentene vite at de er en del av noe større – et fellesskap der ingen skal stå igjen. En studentorganisasjon skal ikke bare være et talerør ut, men også inn i egen organisasjon. Medlemmene skal bli hørt.

Studenter for framtida, men også her og nå. I disse dager ønsker jeg samtidig å utfordre medstudentledere og deres organisasjoner. Særlig ledere av studentorganisasjoner som oss. For når vi ser at en av tre studenter opplever at studiehverdagen kan være hard og ensom, så tror jeg vi alle kan gjøre mer. Skal utdanningene våre bli gode, må studentene våre ha det bra.

Jeg ønsker meg studentorganisasjoner som gjør en forskjell og som på tvers (og noen ganger på tross) av hverandre samarbeider om felles mål. Vi må bli enda mer synlige og være til stede for studentene på campus. Som fagforeningsorganisasjon må vi løfte blikket og tenke større.

Å organisere seg er framtida. Det er faktisk helt avgjørende dersom vi skal utvikle utdanningene våre til studentenes og profesjonens beste. Vi kan påvirke og la oss bli påvirket av forbundene vi hører til, men det viktigste er at vi kan gjøre en forskjell. Om du organiserer deg hos oss eller noen andre, er det nettopp din stemme som kan velte lasset.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver

Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet

Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene