Fagforeningene ble fratatt forhandlingsrett om lønn ved Universitetet i Tromsø

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagforeningene gjorde bare jobben sin da de reagerte på tariffstridige lønnstillegg ved UiT. Arbeidsgiver burde tatt selvkritikk og støttet oss i prinsippet om å ha et transparent system rundt lønnsendringer ved virksomheten med like spilleregler for alle ansatte.

Organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen utalte i Khrono 12.8. at han ikke kjenner seg igjen i et dårlig lønnssamarbeid mellom fagforeningene og arbeidsgiver ved UiT Norges arktiske universitet (UiT). Han har et poeng når han framhever et ryddig samarbeid når det gjelder hoved- og mellomoppgjørene etter Hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 2.5.1.

Men saken i Khrono gjelder imidlertid den praksisen som UiT har hatt når det gjelder lønnsendringer etter innplassering i stilling, som ikke har hjemmel i HTA samt ytterligere justering innen ett år med referanse til HTA pkt. 2.5.5 nr. 3. Mange endringer har blitt gjort ensidig fra arbeidsgiver og er bekreftet tariffstridig av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Dette har fagforeningene i nærmere ett år tatt opp muntlig, på drøftingsmøter, skriftlig i e-poster og endelig skriftlig i et brev til universitetsdirektøren. Muntlig ble det svart fra arbeidsgiver om at det var forankret i et udokumentert brev fra departementet, at arbeidsgiver har praktisert metoden ved tre større fusjoner siden 2009, ved flere administrative reorganiseringer, og arbeidsgiver har fortsatt å benytte det ved reorganisering og innplassering av over 500 administrative stillinger ved UiT i en ny struktur innført fra 1.1.2019.

Fagforeningene sitt mål er - forankret i sin rolle beskrevet i hovedavtalen, hovedtariffavtalen og tilpasningsavtalen - å bidra til et best mulig drevet UiT. Og når vi ikke får gehør i denne saken etter flere runder med arbeidsgiver, da ser vi oss nødt til å følge «tjenestevei» og ta det opp med KMD via våre hovedsammenslutninger.

Det er ikke slik at vi skal motarbeide lønnsøkninger for våre medlemmer – tvert imot, men vi skal ha et transparent og tillitsbasert system der alle ansatte blir vurdert etter de samme spillereglene etter HTA.

Dette forutsetter blant annet at partssamarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver ivaretas, og at arbeidsgiver følger den lokale lønnspolitikken som er fremforhandlet mellom partene. Og kjernen i saken er at dette har vært tilsidesatt av arbeidsgiver med fare for uro og redusert motivasjon i virksomheten.

Harmoniseringsforhandlingene for innplassering av administrativt ansatte etter reorganisering av administrasjonen ble gjennomført etter HTA pkt. 2.5.3 nr. 1 c) våren 2019. Arbeidsgiver avviste under disse forhandlingene det vi mener var godt forberedte og begrunnede krav for lønnsopprykk fremmet av organisasjonene. Harmoniseringsforhandlingene gav 11 lønnsendringer av 526 navn i grunnlagsdataene for disse forhandlingene. For eksempel fikk Forskerforbundet avvist 31 av sine 32 krav.

Organisasjonene oppdaget i løpet av høsten 2019 at arbeidsgiver ensidig hadde delt ut lønnstillegg til flere ansatte som ikke var tatt inn i harmoniseringsforhandlingene. Noen hadde fått sin lønn ytterligere oppjustert innen ett år etter innplasseringen.

Først nå har vi omsider mottatt listen organisasjonene ba om skriftlig 10. februar i år over hvem som har mottatt lønnsøkninger bestemt ensidig av arbeidsgiver uten hjemmel i hovedtariffavtalen.

I fellesadministrasjonen har en rekke avdelingsdirektører og seksjonsledere fått slike lønnstillegg på mellom 20 000 og 100 000 kroner. Etter omorganiseringen av IT-avdelingen har ca. 20 ansatte fått lønnstillegg på mellom 10 000 og 40 000 kroner. Den totale summen i 2019 var på i overkant av en million kroner. Dette er altså lønnstillegg som er gitt uten forankring i tariffbestemmelser og forhandlingssystemer.

Hovedtariffavtalen inneholder flere bestemmelser som kunne ha vært benyttet. Arbeidsgiver kunne ha fremmet krav i forbindelse med harmoniseringsforhandlingene etter HTA pkt. 2.5.3 nr. 1 c), eller de kunne ha fremmet krav på grunnlag av «vesentlig endring» etter HTA pkt. 2.5.3. nr. 1 a).

Organisasjonen vet ikke hvilke vurderinger arbeidsgiver har gjort. Vår oppfatning er at det er lite sannsynlig at alle disse har fått endrete oppgaver som ikke var i tråd med stillingens definerte innhold. Hadde kravene blitt fremmet og forhandlet mellom partene, slik hovedtariffavtalen fastsetter, så hadde vi blitt kjent med arbeidsgiver sine vurderinger for utvalgte ansatte.

Denne mangelen på transparens gir ikke tillit og sikrer ikke likebehandling i lønnsutviklingen blant UiT sine ansatte. Det er dette vi sammen med arbeidsgiver ønsker å gjøre noe med i beste mening.

Vårt siste eksempel har ingenting med reorganisering av administrasjonen å gjøre, men er fra halvårets forhandlinger forankret i punkt 2.5.3 «særlig grunnlag». Før sommeren behandlet partene 51 framsatte krav om lønnsendringer. Protokollen bekrefter at kun ett av 12 krav fra tjenestemannsorganisasjonenes ble innfridd av arbeidsgiver. Alle arbeidsgivers 39 krav ble det oppnådd enighet om og innvilget. Dette indikerer vel strengt tatt vårt inntrykk av en svært restriktiv arbeidsgiver der det er vanskelig å se at vi er likeverdige parter.