Professor emeritus i jus og leder i det eksterne klageutvalget i Forskningsrådet, Jan Fridthjof Bernt, tror det kan være flere årsaker til at færre klager på Forskningsrådets avgjørelser. Foto: Eivind Senneset
Professor emeritus i jus og leder i det eksterne klageutvalget i Forskningsrådet, Jan Fridthjof Bernt, tror det kan være flere årsaker til at færre klager på Forskningsrådets avgjørelser. Foto: Eivind Senneset

Færre klager på Forskningsrådets avgjørelser

Klager. Det er en nedadgåande trend i antallet klager på Forskningsrådets vedtak og avgjørelser om forskningsfinansiering. I 2019 kom det inn en tredjedel av klagetallet i 2016.

Publisert Oppdatert

Av de totalt 4619 søknadene Forskningsrådet mottok i fjor, var det svært få som til slutt endte opp med å klage på eventuelle avslag eller avvisninger.

Vi kan håpe at årsaken til at vi får færre klager er at det er større tillit blant søkerne til at Forskningsrådets avgjørelser er riktige.

Jan Fridthjof Bernt

I 2019 havnet bare 11 klager på det eksterne klageutvalgets bord. 10 dreide seg om avslag på søknad, mens én handlet om avvisning av søknad. Dette er hele 24 klager færre enn i 2016.

Havforskningsinstituttet klaget

Blant de som klaget til Forskningsrådet i fjor var Havforskningsinstituttet. De har i tillegg sendt et krast brev til Forskningsrådet i sakens anledning, der de blant annet klager på manglende innsyn i prosessen.

Denne klagesaken blir imidlertid først behandlet i klageutvalget på deres møte i februar 2020.

En hyggelig og en mindre hyggelig forklaring

Leder for klageutvalget, professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, har ulike tanker om hvorfor det, i hans ord, er så påfallende få klagesaker i forhold til det høye tallet søknader og avslag. Og hvorfor det er en nedadgående trend i antal klagesaker.

— Jeg tror det kan være en hyggelig og en mindre hyggelig forklaring på dette, sier Bernt til Khrono og fortsetter:

Klagesaker i Forskningsrådet

År Klagesaker Medhold
2010244
2011201
2012431
2013161
2014181
2015321
2016353
2017232
2018175
2019113

Kilde: Klageutvalget i Norges forskningsråd

— Den mindre hyggelige forklaringen kan være at søkere opplever at de ikke har store sjanser til å vinne frem med klagebehandling. Og at de ikke vil bli oppfattet som en som klager eller kverulerer på avgjørelser, når de sikkert kommer til å søke på nytt i neste runde.

Tror på bedre kvalitet og riktigere avgjørelser

Av de 11 klagerne var det bare tre som fikk medhold fra det eksterne klageutvalget i sine saker.

— Den hyggelige forklaringen, som er basert på lang fartstid og erfaringer fra ulike verv i Forskningsrådet og arbeid i klageutvalget, er at kvaliteten på Forskningsrådets saksbehandling og materielle avgjørelser stadig har blitt bedre. Derfor kan vi håpe at en av årsakene til at vi får færre klager er at det er større tillit blant søkerne til at Forskningsrådets avgjørelser er riktige, eller at det i alle fall ikke er gjort så alvorlige feil at man synes det har noen mening å klage, sier Bernt.

Utvalgslederen legger likevel ikke skjul på at det alltid vil være saker der det gjøres feil eller treffes kontroversielle avgjørelser, og at det derfor er nødvendig med klager, som et helt nødvendig ledd i en løpende kvalitetssikring.

Omlegging i Forskningsrådet kan ha effekt

Ikke siden 2009 har det vært så få klager til behandling i klageutvalget som i 2019. De senere årene har det vært 35 (i 2016), 23 (i 2017) og 17 klager (i 2018).

I 2019 gjorde Forskningsrådet en større omlegging, der de blant annet fikk 15 nye porteføljestyrer som har fått ansvaret for flere av Forskningsrådets programmer innen ulike fagfelt. Men de innførte også en felles frist for alle forskningsprosjektssøknader til 10 april.

Nyheten om hvem som fikk tilslag på sine søknader kom like før jul, den 18. desember. Basert på saksgangen i klagesaker, der søker har inntil tre uker på seg å klage etter mottatt vedtak, vil det kunne bety at flere klager fra 2019-søknadene blir skjøvet over til behandling i 2020.

Mener man ikke bør ønske seg færre klager

Dette er fortsatt uvisst, men jussprofessor Bernt håper at når de nye omleggingene har satt seg, så vil man ha fått en bedre tilpasset og fleksibel ramme rundt søknadsprosessen, som kan gi bedre kommunikasjon.

Bernt håper det vil gjøre at færre vil føle seg dårlig behandlet.

— Vi bør likevel verken vente eller ønske oss en vesentlig reduksjon i antallet klager, sier klageutvalgsleder Bernt og fortsetter:

— Vi må akseptere at det ikke er mulig å oppnå den perfekte rettferdighet. Vurderingene som blir gjort i Forskningsrådet vil alltid måtte være basert utøvelse av faglig og forskningspolitisk skjønn, og det finnes absolutt ingen målestokk for dette som alle kan være enige om. Det vi kan håpe og bør kreve, er at saksbehandlingen er ryddig og hensynsfull overfor søkerne, og at premissene for de valg som tas, er mest mulig gjennomsiktige og kritiserbare.