Kirken og studenter opprørte over teologi-frys på UiT

Tromsø (Khrono): Det blir ikke noe opptak til bachelor i teologi ved UiT Norges arktiske universitet i 2020. Universitetsstyret vedtok på et epost-møte før helga med 6 mot 5 stemmer å fryse opptaket. Dermed fikk universitetsledelsen det som den ville, mot stemmene til studentene og representantene for de faglig ansatte i styret.

Styreleder og rektor Anne Husebekk, de fire eksterne styremedlemmene, samt Kjersti Dahle, som representer teknisk-administrativt ansatte, sørget for frysvedtaket.

Studiet revideres

Begrunnelsen for å fryse opptaket er at studiet har for få studenter og studieplanen skal revideres og kanskje endres.

Denne prosessen er i gang og anbefalinger skal etter planen legges fram for fakultetsstyret våren 2020, og eventuelt i universitetsstyret høsten 2020, heter det i sakspapirene.

— Det som vurderes i denne evalueringen er at det er veldig få som tas opp og gjennomfører en grad i teologi ved UiT. Det har vært utfordringen helt siden man etablerte tilbudet. Så er det en del som tas opp og tar enkelte emner, så det er ikke det som er problemet, men vi utdanner veldig få kandidater. Frem til 2016 så hadde vi snitt utdannet mindre én kandidat per år. Etter 2016 har vi årlig hatt 3- 5 studenter som har fått opptak og møtt, og det er 2 som har fullført graden, sa universitetsdirektør Jørgen Fossland da han redegjorde for saken på styremøtet 28. november.

Frysing av opptaket skulle vært vedtatt på dette styremøtet, men på grunn av det Fossland omtalte som mangelfull saksforberedelse ble saken utsatt og ble i stedet behandlet på epost blant styremedlemmene i etterkant.

Opprørte studenter

Studentene på bachelor i teologi reagerer kraftig på vedtaket om at opptaket skal fryses fra neste høst.

— Vi er veldig skuffet, alle sammen, over dette vedtaket, sier Anita Hagerup, som sammen med medstudenter på bachelor i teologi har en pause i hebraisk-forelesningen på UiT.

— Vår frykt er at dette er er starten på en nedlegging av hele studiet. Vi er redde for at frys i opptaket vil svekke tilliten til studiet og være ødeleggende for rekrutteringen, sier hun og påpeker også at splittelsen i styret viser at dette ikke er noen ukontroversiell sak.

Studentene bestrider også at det er for få studenter på utdanningen. De opplyser at det i alt er 16 studenter på bachelorprogrammet. Av disse begynte fem i 2018 og seks i 2019.

— Det har vært gitt så korte frister i denne saken at det gir inntrykk av en styrt debatt. Vi kjenner oss heller ikke igjen i beskrivelsen som blir gitt av studiemiljøet vårt. Vi har et godt miljø, og de aller fleste av studentene har planer om å gå videre med master og praktikum for å bli prester, sier de.

Fakultetsstyret vedtok frysing

I saksframlegget til epostmøtet viser universitetsdirektør Jørgen Fossland til tall fra fakultetet som viser at det på studieretningen i teologi kun ble uteksaminert omtrent én kandidat per år i perioden 2010-2015, og at det ansvarlige instituttet kun hadde kjennskap til 10 personer som siden 1995 er blitt ordinert til prest etter å ha fullført hele eller deler av studieløpet ved UiT.

Fakultetsstyret hadde allerede før universitetsstyremøtet vedtatt frysing av opptaket høsten 2020, og i saksframlegget skriver Fossland at han ikke ser noen grunn til å overprøve dette. Ifølge fakultetet kan det bli endringer i bachelorprogrammet, ettersom det skal revideres.

Prekær prestemangel

Nord-Hålogaland bispedømme reagerer kraftig på at UiT fryser opptaket, og har skrevet et brev til universitetsstyret der Kirken sier at frys-vedtaket vil være ødeleggende for det videre rekrutteringsarbeidet. Brevet er undertegnet biskop Olav Øygard, leder av Nord-Hålogaland bispedømmeråd, Kai Krogh og generalsekretær i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

«Den norske kirke mister et kull, cirka 7 studenter basert på siste to års opptak; dette forverrer bemanningssituasjonen i en allerede svært presset rekrutteringssituasjon», står det i brevet.

Bekymret biskop

Biskop Olav Øygard kommenterer vedtaket i universitetsstyret overfor Khrono.

Les også:

Kristne private høgskoler er budsjettvinnere

— Jeg er veldig skuffet over frys-vedtaket. Samtidig betyr ikke vedtaket at man legger ned teologistudiet, men det åpner for at det kan bli lettere å legge det ned, sier han.

Av 80 prestestillinger i Nord-Hålogaland bispedømme, som omfatter Troms, Finnmark og Svalbard, står 20 stillinger ledige. Øygard sier at situasjonen er blitt vesentlig forverret de siste 3-4 årene.

— Vi er i en veldig krevende situasjon, og det er alvorlig for oss å miste et kull. Det er også alvorlig hvis omdømmet til UiT som et sted å utdanne prester svekkes, sier han.

I hele landet står om lag 100 prestestillinger ledige.

— Det er et et nasjonalt problem. Hvert år går vi 30 i minus på landsbasis, fordi det slutter 30 prester flere enn det rekrutteres nye. Vi er mange i de store prestekullene som ble ferdig utdannet i tiårsskiftet 1970/80, som snart går av med pensjon, sier han.

Etterlyser evaluering

Leder av bispedømmerådet, Kai Krogh, sier til Khrono at det for en tid siden ble lyst ut 8 prestestillinger, men at de ikke fikk en eneste søker.

— Vi opplever det som svært uheldig om vi skulle miste rekrutteringen fra UiT, sier han.

Krogh viser til at Nord-Hålogaland bispedømme sammen med andre aktører gikk inn i et rekrutteringsprosjekt sammen med Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi på UiT.

— Vi gikk inn med økonomiske midler, samt en betydelig arbeidsinnsats, under den forutsetning at effekten av prosjektet, etter endt periode skulle gjennom en felles, grundig evaluering, og deretter en diskusjon om veien videre. Det er et brudd på forutsetningene for samarbeidet at UiT nå vil fryse opptaket uten en slik evaluering, sier Krogh.

Synes ikke det er for få studenter

Han er ikke enig med UiT-ledelsen i at det er for få studenter på teologiutdanningen.

— Vi kan konstatere at samarbeidet om rekruttering har vært vellykket. Vi har økt antall studenter markant, og det er 4 til 9 studenter som blir tatt opp på bachelor og master hvert år, påpeker han.

— Faktum er at studiet har hatt flere studenter enn en del andre små studier, sier han.

Tallene bispedømmerådet har fått fra UiT, viser at det i alt ble tatt opp ni studenter i 2019, til sammen på bachelor og master i teologi.

I brevet til styret ber bispedømmerådet om at vedtaket om frys trekkes tilbake, at det gjøres en skikkelig evaluering av rekrutteringsprosjektet og at det blir en grundig prosess med alle involverte parter for å klargjøre fremtiden til teologistudiet ved UiT.

Mener det trengs nord-norsk presteutdanning

Studentene på bachelor i teologi mener at det er svært viktig å beholde en teologiutdanning i Nord-Norge.

— Det er viktig å forstå den nordnorske konteksten. En prest fra sør vil ikke ha den samme referanserammen, for eksempel når det gjelder samiske kirkeliv og nord-norsk kirkehistorie, påpeker de.

— Vi tenker at det er trist om ikke flere skal få anledning til å studere teologi i Nord-Norge, sier Anita Hagerup, sammen med medstudentene Helge Bjørgaas Helle, Hilde Guldseth, Benedicte Bjørkmo og Christer Sollie.

— For min egen del vil jeg si at frys-vedtaket kan gjøre noe med motivasjonen. Jeg er utdannet lærer fra før, og tar dette studiet fordi jeg virkelig vil. Nå får jeg en opplevelse av at vi ikke er viktige, og ikke blir hørt, sier Anita Hagerup.

Biskop Olav Øygard understreker også betydningen av en nordnorsk teologiutdanning. Han er redd for å miste universitetets bidrag til kompetanse om samisk kirkeliv og om nordnorsk kirkehistorie, inkludert samisk og kvensk historie.

— Når jeg har besøkt studiesteder andre steder i landet, så har jeg sett at det er liten kunnskap om det samiske, om urfolksteologi og om nordnorske forhold i det hele tatt, sier han.

— Jeg håper at vi kan få en god dialog med UiT for å beholde teologistudiet. Det er viktig for oss, legger han til.

Utdanning i endring

Universitetsdirektør Jørgen Fossland presiserer i sakspapirene at det kun er opptaket høsten 2020 som fryses.

«Hvordan teologitilbudet ved UiT skal utvikles og organiseres videre er en sak for seg, som universitetsstyret først vil få til behandling dersom HSL-fakultetet (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, red. mrk.) foreslår vesentlige endringer av bachelor- og/eller master i teologi», skriver han.

Fossland skriver videre at det er uheldig å ta opp nye studenter til et program der studieplanen er under endring. Han forsikrer at tilbudet til dagens studenter ikke vil bli påvirket, og at det kun er opptaket til bachelor som skal fryses. Masterprogrammet i teologi vil også lyses ut høsten 2020, så studenter som avslutter sin bachelorgrad vil ha muligheten til å søke opptakt til master. Videre vil studenter som ønsker opptak til enkeltemner i teologi fortsatt kunne få det, påpeker han.

(Saken er oppdatert onsdag 11/12 kl 10 for å presisere at studiet i teologi skal revideres på grunn av at det er, og hele tiden har vært, få studenter på studiet.)