ukraina

Universiteter og høgskoler skal selv avgjøre opptak av flyktninger

Kunnskapsdepartementet delegerer oppgaven med opptak av flyktninger.

Fra demonstrasjon i Oslo mot Russlands invasjon av Ukraina tidligere i vår.
Fra demonstrasjon i Oslo mot Russlands invasjon av Ukraina tidligere i vår.
Publisert

Kunnskapsdepartementet har tildelt midler til 1000 studieplasser avsatt til flyktninger, de fleste vil være de som har flyktet fra Ukraina. Plassene er nå fordelt over hele landet.

På et møte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hadde med 150 ledere ved landets universiteter og høgskoler sist onsdag, sa han at det vil være opp til hver enkelt institusjon å vurdere om søkerne er kvalifiserte.

— Vi forventer at det gjøres en individuell vurdering av søkerne. De beste beslutningene får vi ved å delegere dette, sa han.

Usikkerhet om man treffer

I brevet fra Kunnskapsdepartementet heter det at det fortsatt «er mange ukjente faktorer med tanke på flyktningenes geografiske bosetting, kompetanse og studietilbøyelighet, og dermed usikkert hvorvidt vi treffer godt ved første fordeling av plassene».

Departementet skriver videre at de kommer til å be om en kort rapportering på status ved institusjonene senhøsten 2022, og bruke det som utgangspunkt for een eventuell omfordeling av plassene i 2023.

— Utvidet adgang til dispensasjon

Borten Moe viste på møtet med sektoren onsdag til at det nå er utvidet adgang til å gi dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse, ifølge endringer i universitets- og høgskoleloven fra 1. august 2021.

De 1000 nye studieplassene er tiltenkt flyktninger fra Ukraina som allerede er her i landet. Nærmere føringer vil komme i egne tildelingsbrev, opplyste statsråden.

Han sa også at det er usikkert hvor mange som vil komme, og også hvilke faglige forutsetninger de har og hvor mange av dem som ønsker å ta høyere utdanning.

— En del vil også ønske å følge undervisning i Ukraina, påpekte han.

— Det er heftet mye usikkerhet ved dette. Kanskje de eventuelt skal et år på videregående skoles nivå. Poenget er at de bør inn på et nivå som gir dem best muligheter for faglig utvikling, sa han.

— Veldig fint med lokalt ansvar

Curt Rice er rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Han trekker fram at NMBU har fått tildelt 30 studieplasser knyttet til flyktninger og det er en håndterbar mengde for universitetet, også med tanke å administrere individuelle opptak.

— Jeg synes statsråden gjør helt riktig her ved å la beslutningen bli tatt nærmest mulig den aktuelle student. Vi her på NMBU har snakket om at det er av stor betydning at vi sørger for at de studentene vi tar imot gjøres i stand til å lykkes på universitetet. Vi må gjøre en ekstra innsats for dem, og da er bra at vi håndterer dette selv helt nede på individnivå, mener Rice.

Han poengterer også at selv om det ligger noe mer arbeid i dette, så er det snakk om mennesker som kommer til oss fra et krigsherjet land.

— Da må vi klare å møte dem med raushet på alle fronter, sier Rice.

Flere positive

Også rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen oppfatter det delegerte ansvaret som positivt.

— Det er positivt at institusjonene kan gjøre sine egne vurderinger, skriver han i epost til Khrono og legger til:

— Det er en travel tid, men vi må sikre at vi får nok kapasitet til også håndtere disse søkerne.

Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, skriver til Khrono:

— Hvis man skal få til et opptak med sikte på oppstart til høsten, så er dette den mest effektive måten å gjøre det på. UHR Utdanning vil være en arena hvor institusjonene kan løfte frem prinsipielle spørsmål og dermed sikre en noenlunde lik praksis på tvers av institusjonene, understreker hun.

Powered by Labrador CMS