Studentene er skeptiske til forslag om livslang læring

Direktør i Kompetanse Norge, Gina Lund, forteller at de synes det er en meget spennende rapport rundt livslang læring som nå er overlevert til statsrådene i Kunnskapsdepartementet.

— Finansieringssystemet innen høyere utdanning må ta inn over seg at det har skjedd og kommer til å skje store endringer når det gjelder utdanning og opplæring. Finansieringen av utdanningene må reflektere ambisjonen om at betydningen av livslang lærings skal styrkes. Slik systemet i dag er bygd opp stimulerer det ikke til en god utvikling for livslang læring, understreker Lund.

Hun legger til:

— Nettopp derfor er vi veldig glad for mange av de spennende forslagene som kommer fra Markussen-utvalget i NOU-en lærekraftig utvikling.

Kompetanse Norge er et direktorat under Kunnskapsdepartementet som jobber med livslang læring.

La fram rapport om livslang læring

Et ekspertutvalg foreslår at institusjonene skal kunne ta betalt av de som tar etter- og videreutdanning på universiteter og høgskoler.

Ekspertutvalget er ledet av seniorforsker på Frischsenteret, Simen Markussen.

Utvalget mener dagens finansiering av universiteter og høgskoler ikke stimulerer til gode nok tilbud innen etter- og videreutdanning og de foreslår å delvis reversere den svært omdiskuterte stipendomleggingen regjeringen nettopp har innført.

— Samlet sett er utvalget av den oppfatning at innretningen av finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren strider imot målet om et arbeidslivsrelevant utdanningstilbud. Systemet belønner gradsstudenter som tar store emner som ikke er tilrettelagt for folk i arbeid. Utvalgets forslag har som mål å endre dette, heter det i sammendraget i rapporten fra utvalget.

NOU-en med navnet Lærekraftig utvikling ble overlevert statsrådene Jan Tore Sanner og Iselin Nybø.

— Universitetene må tettere på arbeidslivet

Gina Lund trekker fram at små og mellomstore bedrifter i Norge, eller arbeidstakerne selv, ikke på egen kjøl kan betale den kompetanseoppgraderingen man vil ha behov for.

Hun trekker fram at dette må være et spleiselag der staten gjennom universiteter og høgskoler, bedriftene og arbeidstakerne selv må spleise på kostnadene.

Les også:

Foreslår å ta betalt av de som skal ta etterutdanning, og vil ha mer konkurranse om bevilgninger

— Men det er viktig at universiteter og høgskoler tar sin del av ansvaret her. De må også komme mye tettere på arbeidslivet enn de er i dag, sier Lund.

Hun legger til at Kompetanse Norge også er glad for at Lånekassen blir involvert med regelendringer Kompetanse Norge har bedt om lenge.

— Skal vi lykkes i at alle lærer hele livet, er Kompetanse Norge opptatt av at det må bli enda gjevere å lære noe nytt. Flere må få tilbud og mulighet til å ta utdanning, delta i opplæring, og få faglig påfyll, uten at kostnadene for den enkelte, eller for små- og mellomstore bedrifter blir for store. Vi gleder oss til å bruke tid til å se nærmere på rapporten og det utvalget foreslår, sier Gina Lund.

Har merket seg kommentarer rundt stipendomlegging

Håkon Randgaard Mikalsen er leder i Norsk studentorganisasjon (NSO). NSO har merket seg at Markussen-utvalget også trekker fram at stipendomleggingen, eller stipendkuttet som studentene omtaler det, som ble foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget sist høst, ikke stimulerer til livslang læring.

— Allerede før statsbudsjettet ble lagt fram kom det samfunnsøkonomiske analyser som poengterte at en slik omlegging som nå er vedtatt nemlig ville virke ugunstig for målene rundt livslang læring, sier Mikalsen til Khrono.

Han trekker også fram at landets fremste eksperter rundt frafall også har sagt at tiltaket ikke vil fungere.

— Dette er et rent sparetiltak fra regjeringen, som nå altså også blir stadfestet av det nye ekspertutvalget, som ikke spiller på lag med framtidens studenter og struktur for opplæring, understreker Mikalsen.

Savner helhetstenking rundt livslang læring

På den andre siden ser NSO også forslag fra utvalget som de ikke er så fornøyd med.

— Utvalget foreslår endringer som kan påvirke helheten negativt, dette gjelder tilbudet til Lånekassen, samt finansieringen av all virksomhet ved universiteter og høyskoler. NSO savner en helhetstenkning, legger Mikalsen til.

Utvalget har foreslått flere endringer i Statens lånekasses studiestøtteordninger. Blant annet foreslår de at det skal tilbys et tilleggslån på 80.000 kr til studenter over 30 år fordi støttenivået er for lavt.

— Utvalget argumenterer for at du etter fylte 30 har flere forpliktelser. Videre foreslår de å fjerne den nylig vedtatte gradskonverteringen, men kun for studenter over 35 år og endre grensen på støtte på åtte år til et gjeldstak på 6,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G), trekker NSO fram og Mikalsen kommenterer:

— Studiestøtten er for lav for alle studenter. Det kan virke som begrepet livslang læring ifølge Markussen-utvalget kun skal gjelde fra du har fylt 30 år. Vi forventer at Nybø vil vurdere disse forslagene opp imot det helhetlige oppdraget til Lånekassen, og ikke kun basert på hva det er behov for med tanke på etter- og videreutdanning, sier Mikalsen.

Vil omfordele 200 millioner kroner

Utvalget foreslår å kutte basisbevilgningen til utdanningsinstitusjonene med 200 millioner for å finansiere «Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging» der det kan søkes om støtte til prosjekter av nye og fleksible utdanningstilbud. Utvalget sier i sin rapport at livslang læring ikke er ment å erstatte grunnutdanning.

— Vi synes det er rart utvalget vil kutte 200 millioner fra basisbevilgningen og samtidig sier at livslang læring ikke vil erstatte grunnutdanningen. Det kan drastisk utfordre institusjonenes muligheter til å levere studietilbud av høy kvalitet slik studenter og samfunn forventer at institusjonene skal gjøre, sier Mikalsen, i en pressemelding fra NSO.

I tillegg foreslår utvalget at det skal være mulig å tilby utdanninger mot betaling der institusjonene kan gjenbruke innhold fra sitt gratistilbud. Det er en betydelig endring fra dagens forskrift som sier: statlige institusjoner kan kreve egenbetaling for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning.

— Det er naivt av utvalget å tro at dette forslaget ikke uthuler gratisprinsippet. NSO er imot egenfinansiering av utdanning og forventer at regjeringen følger sin egen politikk i Granavolden-plattformen og bevarer gratisprinsippet i høyere utdanning, det gjelder også livslang læring, sier Mikalsen.