Her er NOKUTs komitè som har evaluert kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, på deres første møte med høgskolen i februar i år. Professor Roger Säljä (med briller) har ledet den sakkyndige komitèen som gir HiOA stryk på kvalitetsarbeidet.

Endelig dom over kvalitetssystemet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) etterlyser mer fleksibilitet fra NOKUT i arbeidet med kvalitetssystemet. Høgskolen fikk stryk fra NOKUT tidligere i år.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Førstkommende torsdag skal styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) høyst sannsynlig behandle NOKUT-komiteens innstilling som gir HiOA stryk på arbeidet og innføring av et kvalitetssikringssystem. Et av hovedankepunktene fra NOKUT var at høgskolen ikke hadde tatt i bruk kvalitetssystemet tidlige nok. 

Høgskolen har svart på komiteens rapport, og hadde ifølge brevet ønsket seg mer fleksibilitet fra NOKUT i en overgangsperiode. Utover dette er de stort sett enige i komiteens merknader.

Les også: Høgskolen strøk på arbeid med kvalitet

I juni fikk Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sendt over rapporten og sensuren fra NOKUTs sakkyndige komite. Resultatet var nedslående og ga stryk på kvalitetssikringsarbeidet og -systemet ved høgskolen.

Komiteen var på besøk på høgskolen i februar for å evaluere kvalitetssikringssystemet i utdanningene ved skolen. 

Les også: Høgskolens svar til NOKUT

Ikke tilfredsstillende

I konklusjonen fra NOKUTs sakkyndige komitè het det blant annet at: 

«Komiteen mener etter en helhetlig vurdering likevel at det systematiske kvalitetsarbeidet i  overgangsfasen for kvalitetssystemet ikke har vært tilfredsstillende. Komiteens hovedinntrykk av  dagens systematiske kvalitetsarbeid er at det ikke følger de intensjonene høgskolen selv har, og at den overordnede styringen av det systematiske kvalitetsarbeidet er for svak. Komiteen er særlig kritisk til 
at Høgskolen i Oslo og Akershus ikke innførte og tok aktivt i bruk et felles kvalitetssystem for hele institusjonen fra oppstarten av den nye institusjonen. Komiteen mener dette har svekket både det systematiske kvalitetsarbeidet ved HiOA i perioden og dermed beslutningsgrunnlaget for institusjonens samlede kvalitetsutvikling. At systemet ikke har vært i bruk, har medført at komiteen 
tidvis har hatt lite dokumentasjon for å kunne vurdere det systematiske kvalitetsarbeidet til den fusjonerte høgskolen. 

Høgskolen må snarest ta i bruk det nye kvalitetssystemet og sørge for at bruken av det dokumenteres. Høgskolen bør samtidig vurdere å tilpasse det nye kvalitetssystemet bedre til høgskolens ambisjoner om å bli universitet. Komiteen vil etter en helhetlig vurdering ikke anbefale at HiOAs system for kvalitetssikring av utdanningen godkjennes».

Les også: 

NOKUT-styret har siste ordet

Komiteen ga HiOA råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet, og høgskolen har nå hatt noen noen uker på seg til å svare på rapporten. Svaret er sendt over til NOKUT og så er det altså styret i det nasjonale organet som har siste ordet, og om de vil følge komiteens innstilling eller godkjenne kvalitetssystemet likevel. 

NOKUTs rapport som ble overlevert høgskolen 17.juni er på 36 sider, mens høgskolens svar er på fem sider. Overordnet her erkjenner HiOA at det ikke var mulig for NOKUT å foreta en fullstendig evaluering av høgskolens kvalitetssystem. 

HiOA ønsket mer fleksibilitet

«Å jobbe fram en felles kvalitetskultur og nytt kvalitetssystem tar tid for en ny institusjon. Et arbeid som vanskelig kan påbegynne før den nye institusjonen er etablert. Erfaringer fra fusjonen har vist at det er krevende å arbeide med store strukturelle institusjonelle endringsprosesser og samtidig tilfredsstille dagens tilsynsmodell. HiOA skulle ha ønsket noe mer fleksibilitet fra NOKUT i en avgrenset overgangsperiode», heter det i svaret fra høgskolen.

NOKUTs sakkyndige komitè ga høgskolen fem råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet, blant annet at studieutvalget og doktorgradsutvalget følger opp sine mandat om å gi råd til styret i viktige spørsmål. Videre heter det at rapportering om kvaliteten i utdanningen må styrkes, at høgskolen snarest må ta i bruk det nye vedtatte kvalitetssystemet og at analyser og vurderinger av forslag for forbedringer må gis større oppmerksomhet og dokumenteres bedre. Til sist gir NOKUT det rådet at høgskolen bør vurdere tiltak som kan inspirere flere studenter til å delta i tillitsvalgtarbeidet.

Lærer av LUI om studenttillitsvalgte

Høgskolen svarer konkret på disse fem rådene og forsikrer på de fleste områder at arbeidet er igang. Når det gjelder tiltak som kan inspirere flere studenter til å delta i tillitsvalgtarbeid skriver høgskolen at de jobber i tett samarbeid med Studentparlamentet med dette, og at de ser for seg å bruke Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)s systematiske arbeid for å få på plass studentorgan og faste møtepunkter mellom studenttillitsvalgte og fakultetet.

Her skal erfaringene har vært positive og at «dette arbeidet har båret frukter i høyere aktivitet i tillitsvalgtsarbeidet. Erfaringer derfra vil bli brukt som eksempler til etterfølgelse også ved andre fakultet» svarer HiOA.

Hemmelig dagsorden

Dersom NOKUTs styre opprettholder komiteens innstilling, og dermed underkjenner høgskolens arbeid med kvalitetssystemet, har HiOA seks måneder på seg til å rette opp feilene og innføre forbedringer. 

NOKUTs innkalling og dagsorden til styremøtet er unntatt offentlighet til etter styremøtet er avsluttet, men etter det Khrono kjenner til er det stor sannsynlighet for at evalueringen av HiOAs kvalitetssystem kommer opp som sak i styret førstkommende torsdag, 18.september.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS