EUs planer om nytt utdanningsområde kan ekskludere Norge

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 30. september vedtok Europakommisjonen å etablere et europeisk utdanningsområde (European Education Area) innen 2025. Dette skjer blant annet som et svar på at Bologna-prosessen som, under ledelse av Europarådet, ikke har lykkes med å etablere et reelt område for høyere utdanning. Med det nye vedtaket ønsker EU å endre på dette. Men foreløpig er utdanningsområdet ikke betraktet som relevant for EØS-land. Dette begrenser norske utdanningsinstitusjoners mulighet til å ta del i Europas store utdanningssatsinger.

Det europeiske utdanningsområdet omfatter innføring av en europeisk grad, juridisk status for universitetsallianser, en full utrulling av programmet for Europeiske universiteter, innføring av en europeisk tilnærming til såkalte micro-credentials og et europeisk anerkjennelses og kvalitetssikringssystem.

Dessuten vil man innføre automatisk, gjensidig godkjenning av studentutveksling. Dette vil medføre forutsigbarhet og bedre vilkår for utveksling for studentene i medlemslandene. Står vi utenfor EUs felles utdanningsområde kan norske institusjoner bli mindre attraktive som samarbeidspartnere og studentutveksling vanskeligere.

I et posisjonsnotat fra Kunnskapsdepartementet til EU, ber Norge om å bli inkludert i EUs relevante diskusjonsfora. Men, departementet signaliserer ikke ønske om norsk deltagelse i det europeiske utdanningsområdet. Reservasjonen lar seg forstå; utdanningsområdet omfatter nemlig all utdanning og ikke bare universitets- og høgskolesektoren. Men det kan altså koste norske universiteter og høgskoler dyrt dersom vi blir stående utenfor betydelige deler av det europeiske universitetssamarbeid.

Flere norske universiteter posisjonerer seg gjennom det nye virkemiddelet Europeiske universiteter (European Universities Initiative). Som Kunnskapsdepartementet skriver i sitt notat til EU, tror vi at Europeiske universiteter vil bli «gamechangers» for utdanning og forskingssamarbeid i Europa. UiB er medlem i Arqus-alliansen som var blant de første alliansene som fikk status som Europeisk universitet. Alliansene er svært viktige for EU og ses på som såkalte «test beds» for unionens videre planer for forsknings- og utdanningssamarbeid.

Det er mange hindre som må passeres før universitetsalliansene kan få et felles juridisk rammeverk. Universitetsalliansenes rett til å tildele en felles europeisk grad er det heller ikke byråkratisk trivielt å oppnå; det samme gjelder automatisk godkjenning av utveksling. Men vedtaket setter tydelige mål og har konkrete ambisjoner. Kommisjonen har gitt seg selv tiden frem til 2025. Det betyr høyt tempo i prosessene.

EUs vedtak åpner for at tredjeland kan tilknytte seg det nye europeiske utdanningsområdet, på samme måte som for det forskningssamarbeidet Norge har nytt gått av. Deltakelse i relevante diskusjonsfora er bra, men Norge bør ha større ambisjoner. Faller norsk høyere utdanning utenfor et kraftfullt europeisk samarbeid, er det kunnskapsnasjonen Norge som får lide.