Europeiske land bekymrer seg for økonomien ved å ta imot grads­studenter

I forrige uke deltok forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel på et møte i Brussel med EUs utdanningsministre. Temaet for møtet var programmet Erasmus+ og studentmobilitet. 

— Det medlemslandene først og fremst ønsket å diskutere, var ubalansen i gradsmobiliteten. Det ble dratt opp et som et problem, hvor enkelte land er veldig store mottakere av gradsstudenter, mens de ikke sender like mange studenter ut av landet, sier Hoel. 

Gradsstudenter drar til utlandet for å ta hele graden sin der. 

Hoel sier for Norge er ikke dette et så stort problem, landet har en god balanse, både for utveksling og grad. 

utveksling

Rekord: Over 8000 dro på utveksling

— Blir en diskusjon om økonomi

Østerrike er et land som ikke har en slik balanse. 

— Min kollega fra Østerrike fortalte at de har veldig mange innreisende gradsstudenter. Dette legger betydelig beslag på kapasiteten til enkelte studieprogrammer. 

Hoels inntrykk fra ministermøtet er at det vil komme en diskusjon om denne balansen og økonomien rundt studentmobilitet. 

— Alle er enige om at studentmobilitet er positivt og ønskelig, men det er også noen utfordringer knyttet til finansiering,, siden mange europeiske land har gratis utdanning. Da blir subsidieringa av utdanninga til de innreisende studentene en betydelig utgift dersom de innreisende studentene ikke tar del i arbeidslivet i vertslandet etter studiene og landet selv sender ut færre studenter på gradsstudier. 

Dette er noe Norden har ordnet opp, ifølge Hoel. De nordiske landene har inngått en avtale om mobilitet, som innebærer at om vi sender flere norske gradsstudenter til Danmark enn vi får tilbake, må vi betale inn til Danmark for å kompensere for ubalansen.

— Men slik er det ikke i resten av Europa. Jeg konstaterer at økonomien rundt studentmobilitet blir et større tema framover i EU-systemet. 

Ny undersøkelse

Arbeidsgivere ser ingen fordel i utdanning fra utlandet

— Ønsker mer utveksling

Land som Nederland, Storbritannia, Finland, USA, Canada og Frankrike har tradisjonelt lagt mer vekt på inngående studentmobilitet. Én av flere forklaringer er at disse studentene bidrar til å finansiere høyere utdanning i vertslandet ved å betale skolepenger. Østerrike ønsker imidlertid mer utgående mobilitet og har lenge strevd med stor overvekt av innkommende studenter, står det i stortingsmeldinga En verden av muligheter. 

Norge har deltatt i Erasmus+-programmet siden 1992 og bidrar med over 1 milliard kroner i året. Inneværende periode varer ut 2027. 

Studentmobilitet handler enten om at studenter tar noe av studiet i utlandet i form av utveksling, eller at studenter tar hele graden i utlandet. 

— Vi har vært tydelige på at vi ønsker mer utveksling. Det er veldig bra at studenter kommer seg ut og får utvidet horisonten. Det fremmer kvalitet. Det er også fint å få inn internasjonale studenter i våre egne utdanningsprogrammer, sier Hoel. 

Forsknings- og høgere utdanningsministeren sier at Kunnskapsdepartementet er opptatt av at når de legger vekt på studentutveksling, så skal det skje innenfor institusjonelle avtaler. Slike avtaler er det mange av. 

Debatt ● Anna Handal Hellesnes

ANSA: På tide å se utenlands­studentene!­

Halvparten skal ut

Regjeringas mål er at 50 prosent av norske studenter skal ha et utenlandsopphold i løpet av utdanninga. I 2022 var det i underkant 11 prosent av de uteksaminerte studentene som hadde studert i utlandet i løpet av studiene. I årene før pandemien lå tallet på om lag 15 prosent. 

— Dette er svært ambisiøst. EU diskuterer nå å heve målsettinga fra 20 til 25 prosent, sier Oddmund Hoel. 

— Antallet studenter som var på utveksling i fjor var rekordhøyt. Dette går veldig bra, men vi ønsker altså at antallet skal gå enda høyere opp. Da er virkemidler som Erasmus+ veldig viktig og at norske institusjoner lager utvekslingsavtaler med utenlandske. 

internasjonalisering

Studentene reiser på utveksling igjen

Etterlyser økt studiestøtte

ANSA (Samskipnaden for norske studenter i utlandet) sa nylig til Khrono at skal antallet utvekslingsstudenter øke, må det skje noe med de økonomiske støtteordningene. 

I sin velkomsthilsen til Oddmund Hoel da han tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister, skrev ANSA-president Anna Handal Hellesnes i Khrono:

«Tilgang på studier og hvor man kan studere bestemmes i dag av hvilken økonomisk bakgrunn man har. Stipendandelen av skolepengestøtten må økes til 70 prosent for alle, så alle har et reelt valg om å velge studier i utlandet.»

Reduserte stipendandelen

For studieåret 2023 til 2024 fikk studentene som tar utdanning i land utenfor Norden lavere stipendandel enn tidligere. Nå er den på 40 prosent, før var den på 70 prosent.

Høy kronekurs har gjort at det er blitt enda dyrere å studere i utlandet de siste årene. 

Ønsket fra ANSA er at Hoel øker studiestøtta til EUs fattigdomsgrense. Dette betyr en støtte på vel 250 000 kroner. 

På spørsmål fra Khrono om hvorfor regjeringa har senket stipendandelen og gjør det dyrere for norske studenter å dra til land utenfor Norden når ønsket er flere på utveksling, svarer Oddmund Hoel: 

– Med denne endringa, får studenter som reiser utenlands samme støttegrad som de som studerer i Norge. Så er det verdt å minne om at studenter som går på private utdanninger i Norge, kun får støtten til skolepenger som lån, mens norske studenter i utlandet har en mer raus ordning hvor 40 prosent av skolepengebeløpet nå blir omgjort til stipend. 

Hoel sier at selv om studentmobilitet er en viktig målsetting, er det ikke åpenbare grunner for at norske studenter i utlandet skal studere under langt mer gunstige rammebetingelser enn studenter i Norge. 

— Om du velger å reise til et studiested med høyere skolepenger, er det i så fall et valg du gjør selv. Da er det ikke urimelig at du tar litt mer av regninga selv.

I tillegg mener han det finnes mange muligheter for studenter til å unngå eller betraktelig redusere skolepengene som kreves for utdanning i utlandet. Dette gjelder for eksempel utveksling gjennom etablerte avtaler eller Erasmus+-læresteder i flere land i Europa, og hvis man tar utveksling gjennom etablerte avtaler.