Akademisk frihet på dagsorden

Bergen (Khrono): Denne uka har sentrale europeiske ledere innen høyere utdanning og forskning vært samlet i Bergen. Universitet i Bergen har vært vertskap for årskonferansen til European University Association (EUA).

Hovedtema for årets konferanse var akademisk frihet og autonomi, og den nylig vedtatte loven i Ungarn som rammer ble straks tema.

Den europeiske universitetsorganisasjonen EUA er dypt bekymret over det som skjer i Ungarn, og på konferansens første dag offentliggjorde organisasjonen sin felles protest mot den ungarske loven.

Les også: Ungarerne vedtok lov som tvinger The Central European University ut

Egen protest

I protesten fra EUA står det blant annet:

«EUA members - gathered at the University of Bergen, on the occasion of the General Assembly and Annual Conference on Autonomy and Freedom: The Future Sustainability of Universities - express their deep concern and shock at the adoption yesterday, 4 April, of legislation intended to shut down the Central European University, one of the long-standing members. The bill was passed in spite of CEU’s long record in successfully educating generations of students, promoting critical thinking and advancing research in Hungary.»

Rektor Dag Rune Olsen sier til På Høyden at han forventer at EUA tar saken opp med den europeiske ministeren for forskning og høyere utdanning. 

Olsen og rektorkolleger i Norge har også sendt et åpent brev til statsminister Erna Solberg, hvor de uttrykker stor bekymring for den akademiske friheten i land som Ungarn og i Tyrkia. 

Konferansen ble åpnet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Kan autonomi undergrave akademisk frihet? 

Konferansen ble avsluttet fredag med debatten «autonomy and academic freedom».  panelet satt Agneta Bladh, viseadministrerende direktør i Magna Charta Observatory, Lea Meister, leder for den europeiske studentunionen (ESU), og Marit Egner, styremedlem i Scholars at Risk i Norge.

Debatten ble ledet av Sybille Reichert, administrerende direktør i Reichert Consulting for Higher Education.

— Det er en ting som ikke har vært adressert hittil på konferansen, nemlig relasjonen mellom autonomi og akademisk frihet, startet Reichert, og problematiserte:

— Hva er forholdet mellom de to? Kan autonomi undergrave akademisk frihet? Høyere utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å ta vare på verdier, samtidig som vi skal åpne dem for verden rundt oss.

Studenter en del av kollegiumet

Sveitsiske ESU-leder Lea Meister representerer omtrent 15 millioner europeiske studenter, og understrekte viktigheten av å inkludere studentene:

— Studenter må bli tatt alvorlig som fullverdige medlemmer av det akademiske miljøet. Vi bidrar med viktige perspektiver og må være del av beslutningsprosessene heller enn å bare kjøpe utdanning som en tjeneste fra institusjonene, sa hun.

Meister mener dette vil kunne bidra til å ta vare på, og spre, verdiene som ligger i akademisk frihet, kritisk tenkning og høyere utdanning som en viktig del av demokratiske samfunn.

— Studieavgifter er en ekskluderende faktor som bidrar til å øke sosiale forskjeller, og som forvandler studenter til forbrukere. Dette er en trussel mot akademia. På den andre siden er kutt i offentlige bevilgninger til fordel for eksternfinansiering like farlig. Offentlig finansiering er det som er det mest bærekraftige.

Finansiering vil alltid påvirke

Panelstyrer Reichert plukket opp Meisters tråd og viste til at mange europeiske universiteter opplever økt grad av autonomi i relasjon til styresmaktene.

— Men har det kommet en ny form for heterogenitet der det istedenfor regulering av utdanningsinstitusjonene heller blir forsket på områder med utgangspunkt i eksterne samarbeidspartnere og oppdrag, spurte hun, og la til:

— Er eksternfinansiering en trussel mot institusjonell autonomi?

— Dette vil alltid avhenge av samfunnet rundt, styresmakter og finansielle forutsetninger, sa Agneta Bladh, og fortsatte:

— Inntektsstrømmer vil alltid påvirke oss. Dersom finansieringen kommer fra studieavgifter så vil høyere utdanning bli et tilbud i markedet heller enn et offentlig gode. Når svenske forskere søker Vetenskapsrådet er deres akademiske frihet i en viss grad avgrenset. Staten har bestemt dette som en kvalitetssikrer, og dette er noe vi må hanskes med.

Favoriserende fagfellevurderinger

Marit Egner la til at forskningsfond også er en måte å styre forskningen på.

— Forskningsrådet vil styre forskningen mot det staten ønsker mer forskning på, eksempelvis klima. Men det er også et problem når eksterne oppdragsgivere ønsker spesifikke konklusjoner. Samtidig handler utfordringene andre steder mer om samarbeidspartnere enn om finansiering.

Reichert fortsatte og viste til studier som viser at systemer for tildeling som baserer seg på fagfellevurderinger fort kan favorisere forskning som gir resultater etter tre år, eller resultater som lar seg publisere.

Bladh viste til Sverige:

— Vi må være stolte og sterke i disse kampene internt, støtte våre kollegaer i dette, og selvfølgelig strebe etter flere forskningsinitiativer fra grasrota. Dette har vi gjort i Sverige, sa hun.

Den demokratiske funksjonen

Reichert ramset opp populismens fremtog, falske nyheter, den post-faktuelle era, og at det at å basere argumenter på fakta er elitistisk.

— Det haster nå å sikre vitenskapens rolle. Hva vil det bety dersom vi ikke lenger kan stole på at publikum ser forskjellene mellom fakta og ideologi? Hvilken rolle har universitetene i dette, og hvordan kan vi gjenopplive de kritiske evnene i universitetene og spre evnen til å skille mellom faktabaserte og ideologiske argumenter?

— Dette er viktigere enn noensinne, svarte Agneta Bladh, og fortsatte:

— Vi må streng integritet og sørge for at studentene lærer kritisk tenkning, og universelt samfunnsnyttige egenskaper som samarbeid, kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, og en rekke ting som vil være nødvendige i morgendagens samfunn. Vi kan ikke sitte stille, vi må kjempe. Det er ingen enkel oppgave å være en akademisk leder, man må være aktiv og støttende, når man skal lede institusjoner som er så viktige for demokratiske samfunn.