Skal vi tro Iselin Nybø og John-Arne Røttingen er Norge godt posisjonert når det pekes ut teknologiområder for EU. Foto: Siri Øverland Eriksen
Skal vi tro Iselin Nybø og John-Arne Røttingen er Norge godt posisjonert når det pekes ut teknologiområder for EU. Foto: Siri Øverland Eriksen

Rapport: Her er teknologiene EU må satse forskningsmidler på

Teknologi. En ny EU-rapport peker på fem teknologiområder forfatterne mener EU bør satse på i neste rammeprogram for forskning. Fra Forskningsrådet pekes det på to områder der Norge har en høy stjerne.

Publisert   Sist oppdatert

I en pressemelding fra Forskningsrådet, om rapporten «Future technology for prosperity», heter det at norske miljøer er «godt posisjonert» for å sikre seg en større del av forskningsmidlene fra EU.

Fakta

5 satsinger fra rapporten

Biological Transformation: Inkludert genteknologi, neuroteknologier, samhandling mellom menneske og maskin/human-machine interaction og smart jordbruk/smart farming.

Smart Materials: Inkludert gjenbrukbar plast, smarte nanomaterialer, 3D-printing/additive manufacturing.

Low Data Energy transmission: Inkludert intelligent støv/smart dust og coherent optics.

Power to X technologies: Inkludert hydrogen og karbonfangst- og lagring/carbon capture storage.

Marine Technologies: Inkludert digital fish og ferskvann under havet/fresh water under sea.

Kilde: Future Technonoly for prosperity

Også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) er optimistisk på norske vegne.

— Regjeringen har gjennom Forskningsrådet løftet fram områder hvor norsk næringsliv kan dominere på verdensbasis. Det er bra for Norge at marine teknologier og energi er blant de foreslåtte satsingsområdene, sier Nybø.

Det er bra for Norge at marine teknologier og energi er blant de foreslåtte satsingsområdene.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Digitale tvillinger

Marine teknologier og energi er blant to av fem satsingsområder som pekes ut i en fersk rapport som lanseres i dag. Bak disse fem områdene er det en rekke teknologier. Det er snakk om alt fra gjenbrukbar plast til 3D-printing, samhandling mellom mennesker og maskiner, karbon-fangst og lagring.

Fra Forskningsrådet pekes det blant annet på at avanserte sensorer som overvåker fisk kan lede til digitale tvillinger som kan «påvise sult, sykdom og andre problemer som rammer oppdrettsfisk». Slik skal det bli lettere å «fore fisken, behandle den for sykdommer og redusere dødeligheten».

Det er bra for Norge at marine teknologier og energi er blant de foreslåtte satsingsområdene.Iselin Nybø (V)Forsknings- og høyere utdanningsminister

Såkalte smarte materialer er et annet satsingsområde det pekes på.

«Her er det snakk om å endre materialenes egenskaper, for eksempel på nano-nivå. Det handler om alt fra gjenbrukbar plast til medisinsk behandling. Vi omgir oss med et stadig økende antall intelligente sensorer. I dag kommuniserer disse gjennom elektriske sensorer, som er relativt energikrevende. Optisk kommunikasjon vil redusere energibehovet og øke bruk av sensorer i matvarer samt til bedret helse og miljø», heter det fra Forskningsrådet.

— Norge godt posisjonert

Rapporten retter seg inn mot arbeidet med å definere hva som skal prioriteres når milliardene fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon skal fordeles.

Forskningsrådet har et uttalt mål om at mer penger fra rammeprogrammet skal havne hos norske forskere. Under dagens rammeprogrammet er målet om at 2 prosent av midlene skal til Norge. Samtidig som EU øker potten vil Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen øke returandelen for Norge til 2,5 prosent.

— Forskningsrådet har de siste årene, i tett samarbeid med norske søkermiljøer, jobbet for at EU skal prioritere områder Norge er sterke på i sitt kommende forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, sa Røttingen til Khrono tidligere denne uka på spørsmål om hvordan målet skal nås.

Overfor Khrono viser han til et møte i Oslo tidligere i år, der toppledere fra ulike teknisk-industrielle forskningsinstitusjoner i Europa var samlet på initiativ fra Forskningsrådet og EU-kommisjonen for å peke ut ting på teknologiområdet som de mener EU bør satse på.

— Ett av områdene er marine teknologier der vi vet mange norske forskningsmiljøer er spesielt sterke, sier Røttingen.

I pressemeldingen om rapporten heter det at Norske miljøer «bør ha gode muligheter for å få en høyere andel av EUs forskningsmidler».

— Når EU i 2021 lanserer Horisont Europa, legger vi til rette for at næringsliv og industri skal bli enda mer forskningsintensive, sier Røttingen.

Milliarder i potten

Rapporten «Future technology for prosperity» er resultat av arbeidet som ble startet under møtet i Oslo. Konklusjonen presenteres under Research and Innovation days, som de neste dagene samler blant annet politikere og forskere i Brussel.

Blikket deres er rettet nettopp mot Horisont Europa, EUs neste rammeverk for forskning og innovasjon.

Det store spørsmålet er som sagt hva som skal prioriteres. Det står om milliarder av euro. Hvor mange milliarder er fortsatt ikke klart, som Khrono har skrevet om er dette en del av EUs langtidsbudsjett. Potten vil bli større enn i dagens rammeprogram, Horisont 2020, trolig vil det være snakk om et sted rundt 100 milliarder euro.

100 kommende teknologier

Dette er ikke det første arbeidet med å kartlegge teknologiske satsinger i arbeidet med Horisont Europa. En kartlegging bestilt av EU-kommisjonen har tidligere pekt ut alt fra flyvende biler til smarte tatoveringer som mulige gjennombrudd fram mot 2038. Til sammen ble det kartlagt 100 kommende teknologier.

— Vår ambisjon er å bygge opp lederskap på områder som virkelig betyr noe for Europas strategiske uavhengighet. På den måten har teknologi blitt et geopolitisk spørsmål. Det finnes områder hvor vi ikke er i stand til å konkurrere, der vi får nøye oss med å holde oss på et minimumsnivå, sa EU-kommisjonens sjef for industriell teknologi, Peter Dröll, til Teknisk Ukeblad den gang.

Han beskrev ambisjonen som å «bygge opp lederskap på områder som virkelig betyr noe for Europas strategiske uavhengighet. På den måten har teknologi blitt et geopolitisk spørsmål. Det finnes områder hvor vi ikke er i stand til å konkurrere, der vi får nøye oss med å holde oss på et minimumsnivå».

Det er bra for Norge at marine teknologier og energi er blant de foreslåtte satsingsområdene.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister