Marianne Synnes (H) skriver at selv om Norge nå henter tilbake over 2 prosent av konkurransemidlene i Horisont 2020. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Marianne Synnes (H) skriver at selv om Norge nå henter tilbake over 2 prosent av konkurransemidlene i Horisont 2020. Foto: Ketil Blom Haugstulen

De gode resultatene må ikke bli en hvilepute

EU-midler. Kvaliteten på norsk forskning heves når vi konkurrerer mot de beste internasjonale forskningsmiljøene, skriver Marianne Synnes om at Norge nå har nådd 2 prosent-målet om konkurransemidlene i Horisont 2020.

Publisert   Sist oppdatert

For første gang siden oppstarten i 2014 henter nå norske forsknings- og innovasjonsmiljøer tilbake over to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs 8. rammeprogram, Horisont 2020.

Fra starten av forskningsprogrammet i 2014 og fram til i dag har norske miljøer hentet hjem 600 millioner euro, eller ca. 5,4 milliarder kroner. Den samlede verdien på Horisont 2020-prosjekter med norsk deltakelse er nå på hele 39 mrd. kroner.

De gode resultatene må ikke brukes som en hvilepute.
Marianne Synnes
Stortingsrepr. (H)

Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har fulgt opp ambisjonen og trappet opp innsatsen for å få norske miljøer på banen. Forskningsrådet, institusjonene og ikke minst forskerne har fulgt opp.

Men de gode resultatene må ikke brukes som en hvilepute. Deltakelse i EU-prosjekter er viktig først og fremst fordi kvaliteten heves på norsk forskning når vi konkurrerer imot, eller samarbeider med de beste internasjonale forskningsmiljøene. Dessuten er to-prosent-målet et totalmål. Tallene bak viser at vi lykkes på noen områder, men har mye å hente på andre.

Vi skårer godt innen matsikkerhet og energi. Men vi skulle gjerne sett at flere helseforetak meldte seg på, og at vi gjorde det bedre i helseprogrammet, bioteknologi og ERC. Når det er sagt, finnes det hederlige unntak. Oslo universitetssykehus er blant de ti mest suksessfulle norske institusjonene i Horisont 2020, og Professor Kristian Berg ble nylig tildelt forskningsmidler som skal bidra til ny skånsom kreftbehandling.

Men en fortsatt høy mobiliseringsinnsats til EU-forskning er likevel viktig. Dersom vi reduserer noen av mobiliseringstiltakene, vil vi trolig se en umiddelbar nedgang i søkningen. Et kutt i STIM-EU eksempelvis, vil sannsynligvis redusere drastisk deltakelsen blant institutter. Dette fordi beregninger viser at instituttene får så lav kostnadsdekning gjennom å delta i et H2020-prosjekt, at de risikerer å tape penger på deltakelsen. Det er alvorlig for norske institutter, siden de har lav offentlig basisfinansiering sammenliknet med instituttsektoren i andre europeiske land. STIM-EU-ordningen bidrar til kostnadsdekning for instituttene, og stimulerer dem til økt deltakelse i H2020.

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) er STIM-EU begrunnet ut fra mål om verdensledende norske forskningsinstitusjoner. En betydelig del av støtten er gitt for deltakelse i EU-prosjekter som skal løse konkrete næringsmessige og samfunnsmessige utfordringer som korresponderer med utfordringer i LTP, noe som igjen oppfyller LTPs mål.

STIM-EU og andre mobiliseringsvirkemidler er også viktige for å mobilisere nye sektorer og flere bedrifter til å delta i EU-søknader. Dette for å bidra til utviklingen av nye næringer, og hindre at det bare er de samme bedriftene som deltar i forskningssamarbeidet.

Forskningsrådets mobiliseringsinnsats har hjulpet mange norske forskere til å knekke koden for EU-søknader. Nasjonale kontaktpersoner (NCP) er oppnevnt for hvert tema i Horisont 2020, og bidrar med råd og hjelp i søknadsprosessen. Det er viktig at trykket her fortsatt holdes oppe, og at vi ikke fristes til å kutte i mobiliseringsstøtten.

For økt deltakelse betyr ikke bare mer penger til norsk forskning og innovasjon. Økt deltakelse gir samtidig tilgang til flere prosjekter hvor verdifull kunnskap, partnere og markeder samles.​