REGJERINGEN ØNSKER NY UTDANNINGSREFORM

Etter fem år står Eirik igjen som lektor i et fag regjerin­gen ønsker å velge bort

Da Eirik Sande hørte om den nye reformen til kunnskaps­ministeren, reagerte han kraftig. — Jeg er så oppgitt at jeg sprenger, forteller han.

I januar leverte Eirik Sande sin masteroppgave og er nå ferdig utdannet lektor i samfunnsfag. Et fag regjeringen ønsker kan velges bort.
I januar leverte Eirik Sande sin masteroppgave og er nå ferdig utdannet lektor i samfunnsfag. Et fag regjeringen ønsker kan velges bort.
Publisert Oppdatert

Fredag kom beskjeden om at Venstre ikke lenger ønsker å satse på de fagene som ikke tar opp en like stor andel av timeplanen hos videregåendeelever.

Nå sier regjeringen at dette burde bli valgt bort til fordel for et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte som blant annet kan bidra til å forberede elever på studiespesialisering på videre studier.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) omtalte samfunnsfag, historie, naturfag og geografi som «mindre fag». En uttalelse hun senere har angret på og beklaget.

— Tatt på senga

Reaksjonene mot forslaget har vært mange i løpet av helga.

Like etter at beskjeden kom, reagerte Eirik Sande ved å tvitre om den foreslåtte reformen. Sande ble ferdig utdannet lektor i samfunnsfag i januar, og ble ganske så oppgitt av regjeringens forslag.

— Jeg kjente meg veldig tatt på senga. Veldig frustrert. Litt forbanna. Dette kommer midt oppi en annen reform, Fagfornyelsen, som vi faktisk har jobbet en del med på studiet. Så kommer dette, uten at vi har fått noen forberedelser, sier Sande og legger til:

— Vi retter jo oss etter opplæringsloven. Den virker det som om regjeringa har helt glemt.

I opplæringsloven paragraf § 1-1 heter det at «opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.». Sande mener en slik reform som det regjeringen nå foreslår, går bort i fra dette.

— Her virker det som om utdanningene og alene er for å bli til noe, men skolen er jo til for å gjøre deg til et helt menneske. Jeg er rett og slett skuffa over regjeringen, sier han.

Les også: Flere fullfører lærer­studier uten å bli forsinket. Uenighet om 4-krav i matte er årsaken

Hastverksarbeid

Samtidig som regjeringen nå foreslår å skrote flere fag, mener også Sande selve tidspunktet for reformen er feil. Han opplever det som hastverksarbeid fra Venstre.

— Jeg liker at de ønsker en bedre løsning for å hindre flere elever i å ikke fullføre videregående utdanning, og komme dem bedre i møte. Men det må gjøres et ordentlig håndverk, og slik det er tenkt nå er både tidspunktet og verktøyene feil, sier Sande.

Han sikter til at regjeringen håper på å innføre den nye reformen allerede til neste år. Enda flere ting å forholde seg til vil verken gi særlig gevinst til lærere eller elever.

— Dette har påvirkning på neste års elever, vi står midt i en pandemi og vi er allerede i en annen reform. Så skal vi legge på enda en reform på toppen? Det gir for meg et signal om at skolen ikke er blant det mest prioriterte.

Lærerens status i fare

Sande sier han ikke misunner sine medstudenter som nå går inn i en eksamensperiode i fag som regjeringen ikke ønsker å prioritere. Men kanskje enda mer er han bekymret for lærernes status framover.

— En slik reform bidrar ikke til å løfte lærerstatusen, heller omvendt, sier Sande

Politisk leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, sier til NRK at hun forstår fortvilelsen blant de mange nyutdannede.

— Det er jo fortvilende for dem som har brukt fem år på en slik utdanning. De risikerer jo nå å bli arbeidsløse fordi elevene selv kan velge om de ønsker disse fagene, og da tror jeg en del fag vil komme dårlig ut, sier Helgesen.

Samtidig tror Eirik Sande at de som er nyutdannet nå står i en veldig fordelaktig posisjon.

— Vi er forberedt. Men jeg frykter veldig for statusen vår. Jeg frykter mer for den enn personlige sjanser. For geografi, samfunnsfag og historielærerens status i framtida.

— Hva tror du de største konsekvensene av en slik reform er?

— Jeg er redd dette fører til et stort kunnskapsskille. Mellom de som lærer seg hvordan samfunnet virker, og de som har ressurser til å kombinere dette med yrkesfag. For hvilke forskjeller det vil si for elevene framover, avslutter Sande.

Melby: - Reformen skal ikke gjøre sånn at verken lærere eller fag blir "til overs"

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) svarer på kritikken fra Eirik Sande og ønsker berolige lektorstudenter.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) svarer på kritikken fra Eirik Sande og ønsker berolige lektorstudenter.

I en egen epost til Khrono mandag ettermiddag, presiserer Guri Melby sine egne uttalelser. I tillegg ønsker Kunnskapsdepartementet å understreke at det ikke er noen fag som skal fjernes helt fra undervisning.

— Vi ønsker understreke at ingen fag skal fjernes fra videregående. Statsråden nevnte norsk, matematikk og engelsk, og det nye fellesfaget som skal utredes, fordi det er fagene som regjeringen har foreslått at alle MÅ ha, skriver kunnskapsdepartementet.

Statsråden selv bygger opp under Eirik Sandes uttalelser, og er helt enig i at samfunnsfagene er noe som behøves i skolen.

— Evnen til kritisk tenkning og dybdeforståelse, er en viktig ballast å ha med seg videre i livet. Det tror vi blir lettere å få til hvis elevene får konsentrere seg om færre fag og dykke dypere ned i dem. I dag bruker de 70 prosent av tiden sin på fellesfagene. Men det er ikke avgjort hvilke fag som blir stående igjen som fellesfag. Vi vil nå invitere fagfolk til å være med å utrede hva som skal være kjernen av fag i fremtidens videregående, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Melby ønsker heller ikke at noen som nå er under utdanning eller som er nylig ferdig med sin lektorutdanning, skal måtte føle på en usikkerhet.

— Vi skal ta vare på alle gode lærerkrefter som finnes i skolen i dag, og ingen som utdanner seg til lærer i dag vil være overflødig. Regjeringen vil legge til rette for kompetanseheving for lærere. Reformen skal ikke gjøre sånn at verken lærere eller fag blir "til overs", eller blir skjøvet ut på sidelinjen. Uansett hvilke fag som ender med å være fellesfag, vil en mastergrad i samfunnsfag være kompetanse det vil være bruk for i skolen, avslutter Melby.

Saken ble oppdatert d. 29/3-21 kl 19.35 med nye sitater fra kunnskapsministeren.

Powered by Labrador CMS