Flere fullfører lærer­studier uten å bli forsinket. Uenighet om 4-krav i matte er årsaken

Samme dag som Stortinget diskuterte lærermangel, kom Kunn­skaps­departementet med tall som viser at flere gjennomfører lærerstudiet uten forsinkelser.

Departementet har sett på tall for de lærerstudentene som begynte i 2016, altså det første kullet som hadde krav om karakteren 4 i matematikk for å komme inn.

Tallene viser at nesten 63 prosent av studentene som startet i 2016, fullførte på normert tid våren 2020. Dette er sju prosentpoeng bedre enn kullet før dem, og fem prosentpoeng bedre enn andre bachelorutdanninger som avsluttet i 2020.

Like mye frafall

Statistikken viser samtidig at det var like mye frafall fra lærerutdanningen fra de som startet i 2015 som de som startet i 2016.

I statistikken Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn er frafallet på 28 prosent.

Statistikken innebærer at studenter som starter på et universitet eller høgskole, men avslutter på en annen regnes med som gjennomført, hvis de fullfører på normert tid.

Frafallstallene for andre treårige bachelorutdanninger som skulle avslutte i 2020, altså de som startet i 2017, lå på ca 30 prosent, og er relativt uendret fra året før, og et par prosentpoeng høyere enn for lærerstudentene.

Khrono har tidligere presentert tall som viser at i 2020 var det flere bachelorstudenter som gjennomførte på normert tid enn tidligere.

I 2019 var prosentandelen blant bachelorstudentene som gjennomførte på normert tid på de statlige universiteter og høgskoler 48,8 prosent. Denne andelen hadde økt med 1,7 prosentpoeng i 2020 til 50,49 prosent.

Utviklingen for lærerstudentene er altså en del av en generell trend, men med høyere vekst.

Les også

Flere bachelor­studenter blir ferdig når de skal, master- og ph.d.-studenter sliter mer

Begrunner bedre gjennomføring med 4-krav

— Det ser ut til at flere lærerstudenter nå fullfører uten forsinkelser. Det er veldig gode nyheter for norsk skole som raskere kan få tilgang på ferdigutdannede lærere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding fra departementet.

I 2016 skjerpet regjeringen karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene, fra 3 til 4. Departementet trekker fram i en pressemelding at andelen som har gjennomført på normert tid fra 2016-kullet, er klart høyere enn noe år man kan sammenlikne med, selv om det har vært en positiv utvikling de siste årene.

— Mange har tatt til orde for å skrote det skjerpede karakterkravet i matte, med begrunnelsen at det ikke tar hensyn til hvilke fag lærerne skal undervise i, og at det kan føre til lærermangel. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at firekravet er rett vei å gå. Nå ser vi at kravet har en positiv effekt på gjennomføringen, sier Asheim. De fleste grunnskolelærere får dessuten undervisningskompetanse i matematikk.

Falch, NTNU: Umulig å konkludere

Torberg Falch er instituttleder på Institutt for lærerutdanning på NTNU. Falch har forsket på gjennomføring og frafall i den videregående skolen.

— Både jeg og NTNU som institusjonen er helt enig med statsråden om at 4-krav i matematikk for lærerstudenter er viktig, starter Falch.

Han legger til at det er viktig å presisere at 4-kravet kun gjelder elevene som velger den enkleste matematikken. De som velger mer avansert matematikk, må bare bestå.

— Jeg mener at matematikk er et svært viktig fag som er vesentlig i mange av livets sammenhenger. Du sliter med å være en fullverdig samfunnsborger hvis du ikke forstår prosentregning, eksemplifiserer Falch.

Men om 4-krav i matematikk har påvirket hvor raskt lærerstudentene gjennomfører, svarer Falch:

— Skal man finne ut av om politikk virker trenger man mye informasjon. Det er helt umulig utifra resultatene til ett kull å si hva som er årsaken når dette kullet presterer annerledes enn andre kull.

Khrono har spurt ham om ikke det faktum at dette er siste kull med gammel ordningen kan være en forklaring, og han svarer:

— Det du nevner kan være en forklaring, det har vært mange fusjoner, og mye annet som har endret seg over tid. Det er klart at 4-krav i matematikk kan være en forklaring, men det er altså helt umulig å konkludere på dette, da det like gjerne kan være andre forklaringer, sier Falch.

Asheim: 4-krav viktig forklaring

— Økningen er markant bedre enn for noe tidligere kull, og dette er sammenfallende med innføring av 4-kravet, sier Henrik Asheim.

Han finner ikke andre forklaringer til den økte gjennomstrømningen enn 4-krav, og mener at det at frafallet er uendret, ikke påvirker hans poeng og argumentasjon.

— Kan ikke en helt annen og kanskje viktigere forklaring være at 2016-kullet er det siste kullet med gammel ordning? Og at studentene er/var bekymret for å ikke få godkjent utdanningen sin hvis de ble forsinket? Og at de kanskje til og med har fått beskjed om utfordringer med gammel og ny lærerplan?

— Studentene som startet fireårig grunnskolelærerutdanning har en overgangsperiode ut 2023 på å fullføre etter sin rammeplan. Vi så ikke en liknende utvikling ved overgangen fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning i 2009/2010, svarer Asheim i en e-post til Khrono.

Generell trend?

— I tillegg vet vi jo at det var en økning generelt blant alle bachelorstuderende på gjennomføring i 2020 (opp to prosentpoeng - startkullet 2017), så tallene er jo en del av en generell trend for alle fagområder?

— Det er positivt at gjennomføringen går i riktig retning for flere kull. Likevel er økningen på sju prosentpoeng fra ett år til et annet veldig tydelig og mye høyere enn for resten, skriver Asheim.

— Hva er det som gjør at Asheim er så sikker på at det er 4-kravet som er svaret på økt gjennomføring? Har de med bedre mattekarakter bedre moral og stayerevne? I så fall hvorfor påvirker dette ikke frafallet? Kan dette utdypes?

— Økningen er markant bedre enn for noe tidligere kull, og dette er sammenfallende med innføring av 4-kravet. Vi har heller aldri tidligere sett en tilsvarende økning fra ett år til et annet. NIFU-rapporten peker også på at når man ser på hvor mange studiepoeng studentene avlegger, og at de ikke faller fra tidlig i studiet, er det høyere gjennomføring blant lærerstudentene nå, enn før 4-kravet ble innført. Vi har sagt kan dette tyde på at det er en sammenheng, understreker Asheim.