disputas

76-åring disputerer for doktorgrad

Han tok mastergrad i historie da han var 63. Nå disputerer 76 år gamle Ørnulf W. Andresen for doktorgrad.

76 år gamle Ørnulf W. Andresen var selv en liten gutt da freden kom i 1945. Nå har han forsket på Nasjonal Samlings kommuneprosjekt. Bildet er fra Tromsø i 1944, en av byene Andresen har sett nærmere på.
76 år gamle Ørnulf W. Andresen var selv en liten gutt da freden kom i 1945. Nå har han forsket på Nasjonal Samlings kommuneprosjekt. Bildet er fra Tromsø i 1944, en av byene Andresen har sett nærmere på.
Publisert Oppdatert

– For det første har jeg alltid vært historieinteressert, sier 76 år gamle Ørnulf W. Andresen til Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitets (UiT) egne nettsider.

Torsdag disputerer han for doktorgrad i historie med avhandlingen «Lyktes Nasjonal Samlings kommuneprosjekt? Nasjonal Samling, tysk okkupasjonsmakt og norske nazifiserte institusjoners nyordning av kommunal forvaltning i Hamar, Fredrikstad og Tromsø 1940 – 1945». Avhandlingen er levert som doctor philos.

76-åringen er naturlig nok pensjonist, men har tatt både mastergrad og doktorgrad etter fylte 60.
76-åringen er naturlig nok pensjonist, men har tatt både mastergrad og doktorgrad etter fylte 60.

Har jobbet i byråkratiet

Andresen var en av Norges beste syklister på 1960-tallet. I arbeidslivet har han blant annet jobbet som byråkrat i både departement, høgskoler og universitet.

I 2007, da han var 63, tok Andresen mastergrad i historie ved UiT der temaet var «Hvordan styrte Nasjonal Samling den kommunale forvaltningen i Hamar fra 1940 til 1945».

— Så har jeg tenkt at siden jeg har arbeidet i det norske byråkratiet i Kirke- og undervisningsdepartementet, ved flere høgskoler og universitet så har det vært interessant å gå tilbake til krigen og se på hvordan det fungerte i tre ulike byer og fylker med den nazistiske styringen fra innenriksdepartementet som bestemte alt, sier Andresen til UiT.

Tromsø kom best ut økonomisk

I avhandlingen ser Andresen på hvordan den tyske okkupasjonsmakten og NS (Nasjonal Samling) styrte norske kommuner. Han tar for seg byene Tromsø, Hamar og Fredrikstad, og finner at av disse tre, var det Tromsø som kom best ut økonomisk. Årsaken til dette var i hovedsak høyere skatteinngang, fordi flere fikk arbeid.

«Det harmoner langt på vei med den store tyske militære byggingen i Nord-Norge og at det var et betydelig høyere antall tyske soldater fast stasjonert i Tromsø-området, som bidro til etterspørsel etter varer og tjenester var større, enn i de to andre byene», skriver Andresen i avhandlingen.

Han sier at av de tre byene han har undersøkt, var det Tromsø som lå dårligst an økonomisk før krigen. Men i Tromsø, og i Nord-Norge ellers, var det stor utbygging av infrastruktur under krigen. Det ble bygget flyplasser, havner og festningsanlegg.

– Husk at det i en periode sto mellom 230 000 og 500 000 soldater i Norge og en tredel av disse var stasjonert i Nord-Norge. Når man tenker på den økte befolkningen i Nord-Norge under okkupasjonstiden, så skjønner man eksempelvis hvordan handelsnæringen blomstret. Alle skulle ha mat og selv om mye ble distribuert gjennom lokale handelshus, måtte også mye importeres fra Tyskland, sier Andresen til UiT.

Powered by Labrador CMS