Etikkledere: Åpenhet om finansiering og interessekonflikter er avgjørende. Universiteter og høgskoler må skjerpe praksisen sin.

Nettavisen E24 skrev for et par uker siden om forskere ved Universitetet i Stavanger som samtidig som de uttalte seg negativt om forslag til skatt på fiskeoppdrett, glemte å opplyse at de var sponset av næringen i prosjekter knyttet til de samme problemstillingene.

Både forskerne og sjefen deres beklaget forglemmelsen.

Staksrud i NESH: — Institusjonene må skjerpe praksis

Elisabeth Staksrud leder Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

— Det er ikke tvil om at forskningens integritet og tillit er avhengig av åpenhet. Dette er et sentralt forskningsetisk prinsipp, starter Staksrud.

Hun fortsetter:

— På samme måte som enkeltforskere må ta forskningsetisk ansvar for alle delene av forskningsprosessen, inkludert å opplyse om hvem som har finansiert det de gjør, må også institusjoner og de som finansierer forskning gjøre det samme. Og de må ta et aktivt ansvar.

Staksrud legger til at forskningsetikk handler om konstante vurderinger, avveininger og oppdateringer.

— Det bør ikke være spesielt vanskelig for de institusjonene det gjelder å bidra med åpenhet, sier Staksrud.

Hun trekker fram fra retningslinjene til NESH: «Både forskeren og oppdragsgiveren har plikt å gjøre det offentlig kjent hvem som finansierer forskningen. Det skal være klart hvem som finansierer forskningen.»

— Dette gjelder for den enkelte forsker og det enkelte prosjekt, men institusjonene bør også selv stå for den samme praksis. Derfor bør institusjonene skjerpe den manglende praksis vi i dag ser med tanke på åpenhet i forhold til private og offentlige bidragsytere, sier Staksrud.

Liten informasjon om hvem som sponser

Khrono har de siste ukene skrevet om gavestillinger på norske universiteter og høgskoler og manglende åpenhet rundt disse.

Det er ikke tvil om at forskningens integritet og tillit er avhengig av åpenhet. Dette er et sentralt forskningsetisk prinsipp.

Elisabeth Staksrud

Totalt finnes det mellom 50-60 slike stillinger ved norske høgskoler og universiteter, men det er bare Norges handelshøgskole (NHH), BI og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) som viser sine stillinger og sponsorene bak fram.

Les også: 52,5 hele gavestillinger landet rundt, bli med på besøk til en av dem på Kongsberg

I 2014 gjeninnførte Solberg-regjeringen ordningen med gaveforsterkning. Ordningen virket i første omgang fra 2006-2012.

Totalt fra 2014 til november 2019 har det blitt gitt gaver gjennom denne ordningen på nesten 1,2 milliarder kroner. Dette har da utløst en statlige støtte på 25 prosent av gavebeløpet, til sammen nesten 300 millioner kroner.

Et viktig krav til å utløse gaveforsterkning er at beløpet du gir er over 3 millioner kroner.

Les også: Desse har gitt størst gåver til forsking ved universitet og høgskular

Du finner heller ikke informasjon om disse giverne på institusjonenes hjemmesider. De er heller ikke lett tilgjengelig på annen måte.

UiS og forsker omtaler det som en glipp

— Vi er ikke kjøpt og betalt. Vi skriver kronikker på grunnlag av vår forskning, men jeg forstår at noen mener dette burde blitt opplyst, sa Ragnar Tveterås til E24, da saken om oppdretterskatt ble kjent.

Det er vanskelig å få ut informasjon om private samarbeidspartnere.

Helene Ingierd

— Det var en glipp, og ikke noe vi har forsøkt å skjule, siteres han på.

Dekan Ola Kvaløy ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger leder avdelingen forskerne er tilknyttet.

— Vi har en norm på at finansieringskilder skal oppgis i de tilfellene der det kan oppfattes å påvirke konklusjonen, så i dette tilfellet skulle det vært oppgitt, sier han til E24.

— Flere og flere saker med interessekonflikter

Helene Ingierd er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Ingierd forteller at de i NENT de siste fem årene har behandlet en del saker rundt interessekonflikter, og at hennes opplevelse er at det blir flere og flere av denne type saker.

— Det er jo etter den nye loven om forskningsetikk, institusjonene selv som har ansvaret for å forvalte forskningsetikken på en god måte. Vi i NENT gransker ikke saker, det gjør Granskingsutvalget, men vi gir rådgivende uttalelser i saker av prinsipiell betydning. Og slike saker har det vært flere av sier Ingierd.

I vår ga NENT ut en bok om interessekonflikter i forskning.

— Da NENT utarbeidet en forskningsetisk vurdering av petroleumsforskning for noen år siden, ba komiteen om en oversikt over samarbeid mellom universitetene og private aktører, og opplevde noe av det samme som Khrono har opplevd. Det er vanskelig å få ut informasjon om private samarbeidspartnere, sier Ingierd.

Hun trekker også fram at disse utfordringene blir særlig tydelig når det gjelder forskning på temaer og områder der interessekonfliktene er store.

— Gruvedrift og rovdyr er jo eksempler på slike temaer der konfliktnivået er høyt og der det er mange som kan ha interesse av å trekke konklusjonene i tvil, understreker Ingierd.

Hun trekker også fram at etter den nye loven ligger ansvaret for å forvalte forskningsetikken på en god måte, i større grad hos de enkelte institusjonene.

— Forskningsinstitusjonene har et ansvar for å forsikre seg om at også deres samarbeidspartnere har god rolleforståelse i disse samarbeidsprosjektene. Forskerne selv har utdanning bak seg der forskningsetikk inngår. Det samme gjelder ikke nødvendigvis de man samarbeider med. Her er det også utfordringer høgskoler, universiteter og institutter må jobbe med, sier Ingierd.

Stølen: — Vi kan bli flinkere

I 2016 presenterte universitetsdirektøren en oversikt for styret ved Universitetet i Oslo (UiO) en oversikt over alle bedrifter og eksterne aktører universitetet samarbeidet med.

— Har dere en oppdatert versjon av denne listen, rektor Svein Stølen?

— Nei det har vi ikke. I denne sammenheng viser vi både til at våre forskere gjennom Cristin registrerer, rett nok på frivillig basis, hvem de samarbeide med. i tillegg er mesteparten av våre samarbeid med eksterne partnere gjennom EU og Forskningsrådet, og her ligger all informasjon åpent og tilgjengelig, svarer Stølen.

— Det er vanskelig å finne informasjon om hvilke bedrifter UiO mottar økonomiske bidrag fra, og hvilke gavestillinger man har. Forskningsetiske retningslinjer påpeker at åpenhet og transparens rundt hvem det er som finansierer forskning er meget viktig. Mange vil mener at det ikke bare gjelder den enkelte forsker, men også på institusjonsnivå. Hvorfor har ikke UiO større åpenhet som institusjon om private samarbeidspartnere?

— Som nevnt er mesteparten av våre eksterne samarbeidsprosjekter bidragsprosjekter som er godt offentlig dokumentert. Men vi ser at når det gjelder gavestillinger og en del prosjekter som utløser gaveforsterkning kan vil bli flinkere til å samle og tydeliggjøre informasjon også på et overordnet nivå, svarer Stølen.

Stølen trekker samtidig fram at de søker å ha en høy bevissthet om forskningsetikk på UiO, og at det pålegger de enkelte forskerne et stort ansvar om å opplyse om eventuelle bindinger og eksterne finansieringskilder der de måtte finnes og det er relevant.

— Her er jeg opptatt av å bygge en kultur hvor forskere ved Universitetet i Oslo har en sterk bevissthet om betydningen av å synliggjøre mulige interessekonflikter, understreker Stølen.

— Jeg tror vi er rimelig gode, men denne bevisstheten må røktes i den daglige gjerning, legger han til.

Stølen legger også til at man også skal være klar over at det ikke bare er de private samarbeidspartnerne som gir utfordringer.

— Problemstillinger synliggjort av for eksempel Katerini Storeng, indikerer at offentlige aktører og ikke-statlig organisasjoner (såkalte NGO-er) kan være vel så uproffe som private bedrifter, og det er ikke nødvendigvis private samarbeid som gir de største forskningsetiske utfordringene, sier Stølen.

Saken om skatt og fiskeoppdrett

Det var Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) som i en rekke kronikker og intervjuer det siste året hadde uttalt seg negativt om konsekvensene av å innføre grunnrenteskatt for laksenæringen.

Samtidig som de tre forskerne uttalte seg negativt til grunnrentebeskatning av havbruksnæringen, ledet de altså et prosjekt betalt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Prosjektet har en verdi på 3,3 millioner kroner, går det fram av artikkelen i E24.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er 100 prosent finansiert av fiskerinæringen.

Ifølge E24 dreier forskningsprosjektet til de tre forskerne seg om å forske på virkningene av grunnrenteskatt, men de tre forskerne opplyser i de fleste kronikkene og innleggene ikke om at de er sponset av oppdrettsnæringen, skriver nettavisa.

Ifølge forskerne har de opplyst om finansieringen i flere sammenhenger, og to ganger har også redaksjonene selv valgt å kutte opplysninger om dette før publisering.