Balansert debatt om samarbeid med omstridte aktører

I september var NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS) med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til Israel på delegasjonsreise. At de skulle være med, og at de har forskningssamarbeid på petroleumsområdet med Israel har skapt debatt.

Fredag samlet Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), et bredt panel der alle synspunkter var representert, deriblant olje- og energiminister Tord Lien, NTNU-rektor Gunnar Bovim og ekstremismeforsker Lars Gule.

— Ikke alltid like grundig

Blant de skeptiske deltakerne i panelet var Andreas Sjalg Unneland, leder for Venstrealliansen ved Universitet i Bergen (UiB). Unneland (bildet under) studerer juss på fjerde året, og selv om han var fornøyd med debatten, mener han også at det gikk fram av debatten at ikke alt er så grundig som institusjonene vil ha det til.

I løpet av debatten gikk Unneland ganske direkte på NTNU-rektor Gunnar Bovim og spurte om hvor grundige debatter NTNU egentlig har hatt når de eksempelvis velger å delta på en slik tur og etablerer forskningsamarbeid på petroleum med Israel.

— Når man spør nærmere ser vi jo at det viser seg at debattene kanskje ikke har vært så grundig som man sier de har vært. Vi hadde samme erfaring ved UiB når akademia-avtalen ble vurdert, sier Unneland, til Khrono etter debatten.

«Blander ikke politikk og fag»

Både Unneland og Lars Gule merket seg uttalelsene til Øystein Lund Bø (bildet under), dekan ved Teknisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger, som kom helt på slutten av møtet.

Møteleder Aslak Bonde videreformidlet spørsmål fra Johanne Vaagland fra twitter: «Hvilke krav stiller utdanningsinstitusjonene til samarbeidspartnerne i slike situasjoner. Tar dere for eksempel opp folkerettsspørsmålet?»

Bø poengterte at folkerettslige spørsmål ikke er noe de har diskutert i de faglig baserte avtalene. 

— Når vi sitter i møter med folk fra universitetene og diskuterer fag er dette ikke de rette fora å ta opp den type spørsmål, sa Bø.

— Dette viser at det ikke er gjort grundige etiske refleksjoner rundt hva dette samarbeidet skal innebære og at behovet for grundigere debatter åpenbart er til stede, sier Unneland.

— Vanskelig tema

— Jeg kommer ikke hit fordi jeg synes dette er enkelt, jeg kommer ikke fordi jeg er helt sikker på at jeg har de gode svarene, ei heller fordi jeg tror dette er en enkel debatt.

Slik startet rektor på NTNU, Gunnar Bovim, sin innledning til debatt, og han fortsatte:

— Jeg kommer fordi jeg synes det er vanskelig og fordi jeg ikke har alle svar og fordi jeg synes det er viktig at vi diskuterer dette.

Bovim trakk fram at det er flere baktepper for debatten.

— I NTNUs strategi ønsker vi å legge større vekt på internasjonalt samarbeid, og at vi i dette arbeidet foretar grundige etiske refleksjoner rundt de prosjekter vi velger å delta i og de samarbeid vi blir en del av, sa han og fortsatte:

— Et viktig bakteppe er forslag til ny forskningsetisk lov som påpeker både institusjonenes og forskernes ansvar for å vurdere forskningsetiske sider av prosjekter de deltar i og forskning de bidrar i og med.

Bovim trakk så fram de nye retningslinjene til NENT, og sist, men ikke minst:

— Dette møtet har vel også kommet i stand grunnet en delegasjonsreise til Israel der vi var med i september. Vi blir invitert inn til mange land, og vi spør da alltid våre forskere: Er dette forskningsmessig interessant, er det noe vi kan bidra med, noe vi kan rådgi våre statsråder med, sa Bovim.

Må være både prinsipiell og pragmatisk

Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), la i sin innledning mye vekt på det han beskriver som systematiske brudd på menneskerettigheter og folkerett fra Israel sin side.

— Vi bør ikke legitimere eller behandle en slik diskriminerende apartheidstat som en uproblematisk samarbeidspartner, for det er de altså ikke, poengterte Gule i sitt innlegg.

— Hvis man tror at det at en norsk institusjon samhandler med israelske samarbeidspartnere ikke betyr at man støtter israelsk politikk, da har man glemt å se dette fra det israelske ståstedet. For der oppfattes dette som en støtte til hele prosjektet, å tro noe annet er ganske kunnskapsløst, sa Gule og avsluttet med:

— Det er minst fire måter å tilnærme seg disse utfordringene på. Vi har en prinsipiell, en pragmatisk, en pragmatisk og prinsipiell eller en opportunistisk tilnærming.

Gule sa at han mener det er helt nødvendig å både være prinsipiell, men også pragmatisk. Han trakk fram at man må gjøre vurderinger av hva som er hensiktsmessig, og hva som er mulig, og hvor stor avstand man kan akseptere fra sine prinsipper.

— Det som ikke er akseptabelt er den opportunistisk tilnærmingen. Den som legger prinsipper om folkerett og menneskerettigheter til side for egen interesse og profitt. En slik tilnærming er ryggesløs og like uakseptabel som fusk i forskning, sa Gule.