— Vi ser i flere saker at ansatte forskere får en mildere behandling enn det studentene opplever i tilsvarende saker, og at studentene blir tatt hardere. Og slik kan vi jo ikke ha det. Her er det behov for en gjennomgang, og man har en jobb å gjøre her, mener Bjørn Haugstad. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
— Vi ser i flere saker at ansatte forskere får en mildere behandling enn det studentene opplever i tilsvarende saker, og at studentene blir tatt hardere. Og slik kan vi jo ikke ha det. Her er det behov for en gjennomgang, og man har en jobb å gjøre her, mener Bjørn Haugstad. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fredag kommer ny lov om forskningsetikk

Fredag er departementet og regjeringen klar til å overlevere forslaget om en ny lov om forskningsetikk til Stortinget.

Publisert Oppdatert

Den første norske loven om forskningsetikk trådte i kraft i 2006.

— Nå ti år etter har vi behov for en oppgradering av gjeldene lov på området, sier statssekretær Bjørn Haugstad. Han møtte toppekspertisen i Norge på feltet på Forskningsetisk forum tirsdag 13. september.

Større ansvar lokalt

I sin presentasjon av det som departementet mener er hovedpoengene i det nye lovforslaget trakk Haugstad fram lovfesting av institusjonenes ansvar for forskningsetikken.

— Institusjonene har et ansvar for å veilede og undervise alle sine studenter og ansatte som forsker, på en slik måte at de gjøres i stand til å jobbe etter gode forskningsetiske prinsipper, understreket Haugstad.

Vi ser i flere saker at ansatte forskere får en mildere behandling enn det studentene opplever i tilsvarende saker, og at studentene blir tatt hardere. Og slik kan vi jo ikke ha det.

Bjørn Haugstad (H)

Haugstad understreket at regjeringen ønsker at saker skal behandles og løses lavest lavest mulig ned i organisasjonen på et så tidlig stadium som mulig.

Nytt i lovforslaget er også at man blir gitt anledning til å gi utsatt offentlighet ved behandling av forskningsetiske saker ved institusjonen.

— Men når det er fattet vedtak så skal dette offentliggjøres, la Haugstad til.

Blir vedtatt våren 2017

Haugstad understreket at det er et tungt faglig materiale departementet sender gjennom Kongen i Statsråd fredag.

Dokumentet består av lovforslagene, samt en faglig gjennomgang av prinsipper rundt forskningsetikk.

På møtet ble Haugstad spurt om prosessen framover, og han trakk fram at han regnet med at Kirke- utdannings og forskningskomiteen (Kuf) på Stortinget sannsynligvis vil holde høring på saken, og anså det som sannsynlig at loven blir ferdigbehandlet i løpet av våren 2017.

— Studenter blir tatt hardere enn ansatte

I sin presentasjon trakk Haugstad fram at man i praksis i dag ser flere eksempler på at studenter «blir tatt hardere» enn ansatte forskere når det gjelder forskningsetikk.

— Vi ser i flere saker at ansatte forskere får en mildere behandling enn det studentene opplever i tilsvarende saker, og at studentene blir tatt hardere. Og slik kan vi jo ikke ha det. Her er det behov for en gjennomgang, og man har en jobb å gjøre her, sa Haugstad.

Nytt på klagerett

Ett av punktene det har kommet kritikk på i forkant mot lovforslaget som departementet sendte ut på høring sommeren 2015, er mangel på klagerett på de forskerne som blir dømt for uredelighet.

— Dette har vi tatt inn over oss, og vi mener at i sakene der forskerne får avsagt uttalelse om at de har opptrådt vitenskapelig uredelig, skal ha en mulighet til å klage på utfallet av saken. Det er en hel forskerkarriere som står på spill, og her har vi lyttet til innspillene i høringsrunden, sa Haugstad.

Slaktet lovutkastet

De som jobber mest med forskningsetikk i Norge slaktet departementets forslag til nye lovformuleringer i sin høringsuttalelse.

De forskningsetiske komiteene skrev at lovutkastet var preget av hastverksarbeid og at utkastet var uklart, mangelfullt og misvisende, og var bekymret for innholdet.

«Konklusjonen er at FEK (De forskningsetiske komiteene, red.mrk.)  ikke kan stille seg bak departementets høringsnotat og lovutkast uten betydelige endringer», fastslår komiteene i sitt høringssvar.

Har laget egne retningslinjer

I april 2016 kom to av de forskningsetiske komiteene med sine egne nye retningslinjer.

Det er NENT - Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi og NESH - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora.

De lanserte hver sine hefter med nye retningslinjer på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) onsdag 27. april.

Retningslinjene har vært på en omfattende høringsrunde og blitt revidert i henhold til nasjonal og internasjonal utvikling.

Se også:

Sentralt rammeverk for all forskning

Sammen med relevant lovgivning utgjør retningslinjene det sentrale rammeverket for all forskning i Norge.

Komiteen beskriver at retningslinjene er rådgivende og skal bevisstgjøre forskere om anerkjente forskningsetiske normer, synliggjøre mulige dilemmaer og bidra til refleksjon og debatt om forskningsetiske spørsmål.

Videre at målet er at retningslinjene er godt kjent på forskningsinstitusjonene og blant andre relevante aktører, og at de brukes i undervisning og i arbeidet i forskningsetiske utvalg ved institusjonene.

Loven ute på høring sommer og høst 2015

Arbeidet med revidering av lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble intensivert vår og sommer 2015. I juli 2015 sendte regjeringen sine endringsforslag til loven på høring. Svarfristen var 31. oktober 2015.

Rundt 50 instanser har svart, mest skeptisk er De forskningsetiske komitéene, som i dag er satt til å forvalte lovverket.

Les også: Nye lovforslag om etikk og forskning

Bjørn Hvinden er leder for NESH, og også direktør for NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. 

I et intervju med Khrono i januar 2016 uttrykte Hvinden blant annet at de var bekymret for at hvis loven blir vedtatt slik regjeringen foreslår vil forskningsetikk bli innsnevret til i stor grad å handle om juks eller ikke juks, mens Hvinden trakk fram overfor Khrono at saker om påstått juks bare berører en liten andel av mange vanskelige forskningsetiske dilemmaer forskerne skal og må håndtere.

Og han gjentok det samme under sin presentasjon onsdag.

— Det er selvsagt utrolig viktig at forskningsjuks blir avslørt, men vår erfaring tilsier at antallet saker om påstått juks er lite i forhold til andre saker vi mottar med vanskelige forskningsetiske dilemmaer, sa Hvinden.

Les også: Institusjonene må ta mer ansvar for forskningsetikk

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!