Nye lovforslag om etikk og forskning

Kunnskapsministeren varslet i juni at det kommer forslag til endringer i lov om forskningsetikk. Nå er forslagene sendt ut på høring med svarfrist 31. oktober.

Publisert Oppdatert

Kunnskapsdepartementet foreslår å lovfeste at forskningsinstitusjonene skal få et tydeligere ansvar for å legge til rette for og følge opp god forskningsetikk.

Les også: Statsråden vil ta fuskere i forskning

Regelverket skal også gi bedre støtte for forskere som ønsker å følge god praksis.

— God forskningsetikk er mer enn å unngå fusk og innebærer ofte vanskelige avgjørelser, poengterer statsekretær Bjørn Haugstad (bildet under), ifølge en pressemelding fra departementet.

— Et av de viktigste forslagene Kunnskapsdepartementet har sendt på høring, er derfor at forskningsinstitusjonene skal få et tydeligere ansvar for å legge til rette for og følge opp god forskningsetikk. Dette kommer i tillegg til det personlige ansvaret hver enkelt forsker har, sier Haugstad.

— Bedre regelverk

Lovendringen som foreslås skal gi et regelverk som gir bedre støtte for forskere som ønsker å følge god praksis.

Les også: Her finner du høringsnotatet fra departementet 

— Først og fremst dreier forskningsetikk seg om å etablere gode rutiner og opplæring for etikk i alle deler av forskningen. Slik får forskerne kunnskap og de rette holdninger til etikk i forskningsarbeidet, sier Haugstad. 

Økt internasjonal konkurranse og publiseringskrav kan føre til publisering av uferdige resultater, oppsplitting av resultater og at enkelte fristes til å bryte anerkjente forskningsetiske normer. Grove brudd kan føre til alvorlige uredelighetssaker, men det også er mange mindre alvorlige brudd og uønsket adferd som det er viktig å rette søkelyset mot. 

— Forskningsinstitusjonene har ulik bevissthet og praksis for forskningsetikk. Gråsoner kan reduseres gjennom klare retningslinjer, god opplæring og gode arenaer for bevisstgjøring, læring og diskusjon om etikk og redelighet, sier Haugstad.

Institusjonene får opplæringsansvar

For å sikre at alle forskere får den samme gode opplæringen blir det foreslått å pålegge institusjonene et opplæringsansvar. I tillegg skal institusjonene sørge for at etiske retningslinjer er kjent og ha rutiner for oppfølging av saker om mulig brudd på forskningsetiske normer. Den enkelte forsker har også et selvstendig ansvar for å følge anerkjente etiske normer i forskningsprosessen/prosjektet.

— Lovfestingen vil bidra til å øke bevisstheten om disse spørsmålene, og slik bidra til å forebygge brudd med god etikk, sier Haugstad. 

Departementet ønsker å videreføre og styrke systemet med de nasjonale forskningsetiske komiteene og granskingsutvalg. Disse er viktige i det forebyggende arbeidet. De er også en støtte både for institusjoner og forskere.

Klagerett på uttalelser

Det er i dag ikke klagerett på uttalelser fra forskningsinstitusjoner om vitenskapelig uredelighet eller andre brudd på forskningsetiske normer, men det er klagerett på eventuelle sanksjoner. For tilsvarende uttalelser fra Granskingsutvalget er det gitt klagerett.

— Denne ulikheten er etter vårt syn uheldig, og vi foreslår derfor likebehandling av alle uttalelser. Vi har vurdert to ulike alternative løsninger. Begge tar utgangspunkt i at forskningsinstitusjonen selv behandler forskningsetiske saker ved den enkelte institusjon, sier Haugstad. 

Høringsfristen er 31. oktober 2015.

Mer forskningsjuks

Redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen, sa til Klassekemapen i juni at hun ønsket en innstramming velkommen. 

— Det er mer press på både forskere og på institusjonene om å levere resultater. Dette kan ha medvirket til at også etikken har blitt slumset med. Tellekantsystemet har sine bakdeler, sier hun til Klassekampen.

New York Times skrev på lederplass sist uke om det økte forskningsjukset. Avisa mener det på bakgrunn av de mange overskriftene om forskningsjuks er «vanskelig ikke å konkludere med at situasjonen har blitt verre».

Forskere ved noen av de mest prestisjefylte universitetene i USA har vært innblandet i dette.

— Vi ser mer og mer slumsing. Ikke hver dag, selvfølgelig. I Norge, men spesielt internasjonalt, er det mange flere tilfeller av brudd på god forskeretikk, sier Kristiansen.

Hun ønsker derfor en tydeliggjøring av lovverket velkommen.

Kristiansen trekker blant annet fram oppdragsforskning, hvor oppdragsgiver kan nekte forskere å publisere materialet sitt dersom noe ufordelaktig har kommet fram i forskningen.

— Større problem enn forskningsjuks

Over 50 av professorene innrømmer at de har latt være å publisere resultater av årsaker som er forskningsetisk uakseptable.

Forskning.no har sendt ut en spørreundersøkelse til medisinprofessorer ved tre norske universiteter. Svarene deres er urovekkende.

— Dette er et mye større problem enn forskningsjuks, sier Sir Iain Chalmers, grunnlegger av forskningsorganisasjonen Cochrane Collaboration, som har jobbet med disse problemene i over 20 år. Han legger til:

— For når forskere velger vekk noen typer forskningsresultater, kan vi ikke lenger stole på forskningen. Som når forskere unnlater å offentliggjøre forsøk som viser at en medisin har liten virkning eller stygge bivirkninger.

Atle Fretheim, leder for Seksjon for global helse ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, mener også resultatene er urovekkende.

— Tallene fra forskning.nos undersøkelse bør bli utgangspunkt for debatt i forskningsmiljøene, sier Fretheim.

Forskning.no har publisert flere saker på temaet:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!